Svalbard radio

Historisk foto av Grønfjorden med Spitsbergen radio, tatt 1911 - samme år som radiostasjonen åpnet.
Ny-Ålesund Radio.
Foto: Erlend Bjørtvedt

Svalbard radio (LGS) var en norsk kystradiostasjon ved Longyearbyen. Stasjonen som het Spitsbergen radio/LFG fra juli 1911 til 19. september 1925 var den første radiostasjon i arktisk område, og lå først på Hvalpynten (Finneset) øst i Grønfjorden (Green Harbour). Stasjonen er siden 1. april 2006 fjernstyrt fra Bodø radio.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Den 3. mai 1911 vedtok Stortinget at det skulle bygges en radiotelegrafstasjon på Svalbard. Stortinget bevilget i 1911 300 000 kroner til oppbygging av stasjonen, og allerede 22. november 1911 var telegrafstasjonen i Green Harbour operativ for helårsdrift, levert på rekordtid fra Strømmen Trævarefabrik. Telegrafstasjonen var den aller første i arktiske områder. Den etablerte en statlig, norsk etat i denne isfrie fjorden, med radiomaster som utnyttet «sikten» gjennom Grønfjorddalen i sør. Stasjonen fikk navnet Spitsbergen radio og ble plassert på Finneset i Grønfjorden (Green Harbour), like nedenfor dagens Barentsburg.

I og med at Spitsbergen på den tid var ingenmannsland ble stasjonen lagt på et område på Finneset som tilhørte et Larvik-selskap. Denne etableringen skjedde fem år før det ble satt i gang norsk kulldrift på Svalbard. De første radiosignalene gikk på lufta 22. november samme år, og Svalbard var knyttet til fastlandet med datidens teleteknologi. En tilsvarende stasjon, Ingøy radio, ble bygget på Ingøya i Hammerfest.

Like etter at Svalbard i 1925 kom under norsk herredømme ble navnet endret til Svalbard radio med kallesignalet LGS. Den 1. september 1930 flyttet stasjonen til Skjeringa i Longyearbyen.

Den langsomme postgangen førte til opprettelsen av radioforbindelse med fastlandet via Ingøy radio/LEI. Spitsbergen radio styrket umiddelbart Norges posisjon på Svalbard som den den første i Arktis. Stasjonen dekket nesten hele Ishavet, og på grunn av den hurtige og stabile forbindelsen med fastlandet formidlet den all kommunikasjon mellom de arktiske områdene og resten av verden. Nesten alle telegrammene den første vinteren gjaldt gruvedriften på øya, men kort tid etter ble stasjonen også benyttet av fangstflåten.

Tilkopling til telefonnettet

[rediger | rediger kilde]

I mars 1949 ble Svalbard radio koblet til det innenrikske telefonnettet ved at det ble etablert telefonforbindelse mellom Longyearbyen over Harstad Radio. På slutten av 1970-tallet ble denne forbindelsen avløst da Svalbard radio fikk satellittforbindelse over Eik jordstasjon.

I 1976 flyttet kystradiostasjonen fra Skjeringa til tårnet ved Svalbard lufthavn, og Isfjord radio ble fjernstyrt fra Longyearbyen. Kystradiotjenesten ble fra dette tidspunktet utført i kombinasjon med AFIS-tjenesten ved lufthavnen (Longyear Information) av personell rekruttert fra både Luftfartsverket og Telenor. Disse måtte ha både AFIS-kurs og radiotelegrafistsertifikat, samt ha kurs i værobservasjon fra Meteorologisk institutt. Personalet var administrert av Telenor Nett AS, Kystradio, enten de kom fra Luftfartsverket eller Telenor.

Telegrafitjenesten ved Svalbard radio ble nedlagt den 1. februar 1999. Fra 1. april 2006 ble Svalbard og Isfjord radio fjernstyrt fra Bodø radio som nå fjernstyrer alle kystradioanlegg på Svalbard. Samtidig overtok Avinor lufttrafikktjenesten fra Telenor.

Øvrige stasjoner på Svalbard

[rediger | rediger kilde]

Den sørligste radiostasjonen på Svalbard, Bjørnøya radio/LJB, etablert i 1919 ble fjernstyrt fra Bodø radio høsten 1996. Isfjord radio/LML på Kapp Linné på sørsiden, lengst ytterst av Isfjorden ble etablert i 1933. Hopen radio/LMR ble opprettet like etter andre verdenskrig, og har i likhet med Bjørnøy radio vært drevet av Vêrvarslinga for Nord-Norge. Den nordligste stasjonen på øygruppen, Ny-Ålesund radio/LJN, ble bemannet fra Svalbard radio når telegrafister i Ny-Ålesund var forhindret fra å drive den.

De russiske samfunnene på Svalbard har alle hatt sine radiostasjoner med russiske kallesignaler: Barentsburg radio/UKS2, Pyramiden, Grumant og Coles Bay.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]