Søren Georg Abel | |||
---|---|---|---|
Født | 3. jan. 1772[1] Mo kommune | ||
Død | 4. mai 1820[2] (48 år) | ||
Beskjeftigelse | Prest, politiker | ||
Embete |
| ||
Far | Hans Matthias Abel | ||
Barn | Niels Henrik Abel | ||
Nasjonalitet | Norge |
Søren Georg Abel (født 3. januar 1772 på Mo prestegård, død 5. mai 1820) var en norsk prest og stortingsrepresentant. Han er kjent som Niels Henrik Abels far.
Han var sønn av sogneprest i Mo i Telemark Hans Matthias Abel og Elisabeth Knuth Normann (1737–1817). I 1788 ble han student fra Helsingørs Skole, 1792 teologisk kandidat, 1794 personalkapellan hos faren, som da var sogneprest i Gjerstad, 1799 sogneprest til Finnøy, 1803 farens ettermann i Gjerstad og 1813 Ridder av Dannebrog for sin dyktighet som anfører av kystvernet. Han representerte Nedenes amt på det overordentlige storting 1814 og på det andre ordentlige storting 1818.
Selv om han talte for foreningen med Sverige 20. oktober 1814, regnes han blant de patrioter, som hadde sin rot i den gamle tiden. Derfor talte han også med skarphet mot Nicolai Wergelands bok Danmarks politiske Forbrydelser mod Norge (1816). Mest kjent er han for sin katekisme-forklaring: Religions-spørgsmaal med Svar (København 1806), hvor den rasjonalistiske oppfatning av de kristelige dogmene trer frem. Boken ble ikke autorisert, men var likevel mye benyttet.
Abel ble gift med Anne Marie Simonsen, en kjøpmannsdatter fra Risør, i 1800. Han var far til den berømte matematikeren Niels Henrik Abel (1802–1829).