Unic

Understell og motor , 1907 UNIC. Bilen ble brukt på den første norske bussruten, mai 1908. Her fotografert på jubileumsturen i 2008, 100 år etter.
1907 UNIC
1907 UNIC

UNIC var en fransk bilfabrikant grunnlagt av Georges Richard i 1906, etter at han sluttet hos Richard-Brasier. UNIC var produsenter av lastbilunderstell. Navnet UNIC kommer av at fabrikken kun hadde planer om å bygge bare èn serie (? utgave), men senere kom det flere typer.

Société anonyme des automobiles UNIC ble etablert i Puteaux og produserte biler med to og fire sylindre. Den firesylindrede modellen med 1943 cm³ 12 CV var ekstremt populær og ble produsert nesten 20 år.

Under første verdenskrig var UNIC drosjer med i forflytningen av tropper i forbindelse med slaget ved Marne.

UNIC ble i 1958 en del av Simca. I 1966 ble Simcas UNIC-lastbildivisjon tatt over av Fiat. I 1975 ble denne produksjonen overtatt av Iveco. All produksjon i Frankrike ble lagt ned i 1987.

1907 UNIC, fotografert i Kristiania (Oslo), før turen til Møre og Romsdal.

Som buss i Norge

[rediger | rediger kilde]

Den første bussruten i Norge ble kjørt med en UNIC 1907-modell med seks sitteplasser. Den var bare i drift som rutebil i fire år før et nytt kjøretøy overtok dens plass. Bilen ble donert til Romsdalsmuseet i Molde av Molde Bilruter ved Ole Rødseth og er bevart på Romsdalsmuseet og har registreringsnummer T-1. Johan O. Aarø fikk kjøpt bil og lærte seg å kjøre den. Johan brukte 17 timer på den 480 kilometer lange reisen fra Kristiania til Åndalsnes. Derfra ble bilen fraktet med dampbåt til Molde.[1]

Bare bilens understell og motor var produsert av UNIC. I Kristiania bygde firmaet Kolberg, Caspary & Co karosseriet i lokalene til Kløvstad & Søns Vognfabrik. Den var åpen og hadde kalesje. Motoren ga 18 Hk og farten var omtrent 60 km/t. De konstruerte en ny type klappsete der passasjeren satt i kjørerettningen.

Posten Norge utga 6. juni 2008 en serie på fire frimerke med motiv fra norsk kommunikasjonshistorie. Aarø Automobilselskaps første rutebil Unic er avbildet på ett av frimerkene.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.
  2. ^ Harnes, Oddbjørn. 2008.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]