Viljo Kajava | |||
---|---|---|---|
Født | 22. sep. 1909[1][2][3][4] Tammerfors | ||
Død | 2. feb. 1998[2][3][4] (88 år) Helsingfors | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, litteraturkritiker, journalist | ||
Utdannet ved | Helsingfors universitet | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Gravlagt | Sandudds begravningsplats | ||
Utmerkelser | Pro Finlandia (1958) Aleksis Kivi-prisen (1959) Eino Leino-prisen (1956) | ||
Viljo Lennart Kajava (født 22. september 1909 i Tammerfors i Finland, død 2. februar 1998 i Helsingfors) var en finsk forfatter og lyriker. Han utgav et førtitall diktsamlinger. Mens hans tidlige arbeider kretset om barndommens Tammerfors og arbeiderklassens kår der, ble han etter andre verdenskrig kjent som en humanistisk og optimistisk dikter om livet, arbeidet, familien og byen. Med sine formeksperiment regnes han til de fremste i den finske etterkrigslyrikken.[5][6]
Han studerte ved historisk-filosofisk institutt ved Helsingfors universitet, og foretok en rekke studiereiser til utlandet. Han arbeidet som redaktør og litteraturkritiker i en flere aviser og tidsskrifter fra midten av 1930-årene og fremover.