Xyleborini | |||
---|---|---|---|
![]() Xyleborus monographus
| |||
Nomenklatur | |||
Xyleborini LeConte, 1876 | |||
Populærnavn | |||
barkbiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Curculionoidea | ||
Underfamilie | Barkbiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 1200, 3-4 i Norge | ||
Habitat: | hovedsakelig stammer, grener og kvister på trær og busker, men også frø, bladstilker m.fl. | ||
Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
Inndelt i | |||
Xyleborini er en mangfoldig gruppe av barkbiller, og systematisk utgjør de en delgruppe av snutebillene (Curculionidae).
Denne gruppen er svært mangfoldig når det gjelder utseende, men de fleste er ganske små barkbiller.
Xyleborini er ambrosiabiller. De fleste barkbiller lever av det saftige sevjelaget (kambiet) mellom barken og veden, men noen borer også innover i veden. En slik gruppe er ambrosiabillene, som ikke ernærer seg av selve veden, men av sopp som de dyrker på veden. I Norge, finnes denne levemåten hos løvtrebarkbille og andre arter av Xyleborus. Tunnelene går gjerne dypt inn mot kjernen i treet. Soppene de dyrker er beslektet med gjærsopp, og de skiller ut en gjær- eller øl-lignende lukt som tiltrekker andre ambrosiabiller til treet. Ved er ganske næringsfattig, men soppene som vokser på den er derimot næringsrike, og det gjør at ambrosiabillene kan fullføre utviklingen sin ganske raskt (3 – 14 uker) i kontrast til andre vedlevende biller som gjerne bruker flere år på utviklingen. De nyklekte billene tar med seg sporer av soppene i spesielle lommer (mycangia) når de flyr ut for starte nye kolonier. Ambrosiabillenes tunneler og deres assosierte sopp kan forringe vedens verdi som tømmer, og ambrosiabiller er derfor regnet som skadedyr på tropiske tømmertrær.