«Uredd» (P 41)
| «Uredd» | |||
|---|---|---|---|
 Et monument til minne om «Uredd» er reist ved Fugløyfjorden. | |||
| Karriere | |||
| Land | Norge | ||
| Skipstype | Ubåt | ||
| Nummer | P41 | ||
| Klasse | U-klassen | ||
| Bygget | ved Vickers Armstrong i Barrow-in-Furness | ||
| Kjølstrekking | ukjent | ||
| Sjøsatt | 24. august 1941 | ||
| Operativ | 27. september 1941 | ||
| Skjebne | Senket av mine februar 1943 | ||
| Søsterskip | «Ula» og «Utsira» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 545 tonn (overflatestilling) 740 tonn (neddykket) | ||
| Lengde | 60 m | ||
| Bredde | 3,88 | ||
| Dypgående | 62 meter (dykkedybde) | ||
| Framdrift | 2 dieselmotorer, 615 BHK, 10,5 kn. i overflatestilling el: 825 BHK, 8,5 kn. under vann | ||
| Rekkevidde | 4050 nm. ved 10 kn 300 nm. ved 9 kn. neddykket | ||
| Pansring | ukjent | ||
| Bestykning | 76 mm kanon og tre maskingeværer 4 stk 533 mm torpedorør | ||
| Mannskap | 34 | ||
| Fly | - | ||
«Uredd» var en norsk ubåt under den andre verdenskrig som en del av 9th Submarine Flotilla ved Dundee og den eneste norske ubåten tapt i kamp. Ubåten ble bygget ved Vickers Armstrong i Barrow-in-Furness, sjøsatt 24. august 1941, og ble gitt av Royal Navy til Sjøforsvaret i slutten av 1941.[1]
Oppdrag
[rediger | rediger kilde]Første oppdrag startet 8. mars 1942 og gikk ut på oppklaring langs Nordlandskysten. Mannskapet observerte to jagere i sleipner-klassen samt to fly. Andre oppdrag var eskortetjeneste for en konvoi til Murmansk. 30. april 1942 møtte «Uredd» opp ved konvoien sammen med ubåtene «Minerve» og «Jastrząb». Tyske fly angrep konvoien 1. og 2. mars, men mislykkes grunnet godt forsvar fra allierte jagerfly. «Jastrząb» ble senket av disse jagerne, da den ble tatt for en tysk inntrenger, da den hadde forvillet seg inn i selve konvoien. 15. mai kom konvoien til Murmansk, og «Uredd» var tilbake i Lerwick 7. mai.
«Uredd» var så med på to konvoier til. 2. september var den på nytt oppdrag, Andfjorden skulle dekkes. Ubåten returnerte fra oppdrag 29. september. 12. oktober var det nytt oppdrag på norskekysten. I Åfjorden senket hun sitt første skip, et tysk handelsskip av middels størrelse. Hun returnerte til Lerwick 27. oktober. 11. november ble hun nok engang sendt ut, denne gangen i kraftig storm, og selv på 200 fots dybde slingret hun godt. Hun fikk returordre 25. november. På nytt oppdrag på norskekysten fikk mannskapet se en større krysser 17. januar 1943. Hun klarte ikke å senke denne, ved å sende ut fire torpedoer. Dagen etter fikk hun returordre.
Siste oppdrag
[rediger | rediger kilde]I februar 1943 var «Uredd» på et oppdrag der hun skulle landsette Kompani Linge-mannskaper i Bodø. Disse skulle sabotere kraftforsyningen til Sulitjelma gruber («Operasjon Seagull»). «Uredd» skulle så til Senja for å hente to franskmenn og to norske SIS-agenter («Operasjon Upsilon II»). De hadde fått informasjon fra britisk etterretning at Fugløyfjorden ikke var minelagt, noe som var feil. «Uredd» traff en tysk mine, og hele mannskapet inkludert løytnant Rolf Q. Røren og alle mannskapene fra kompani Linge omkom, sammen med SIS-agenten Paul Kristjern Nygaard, som også var om bord som maskinist.
Ubåten ble funnet sørvest for Fugløyvær på 105 meters dyp i 1985, ved hjelp av en miniubåt. Man kunne se at den hadde blitt sprengt av en mine ved maskinrommet. 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav,[2] og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern.
Kompani Linge-agenter som døde ved forliset
[rediger | rediger kilde]- Korporal Sverre Granlund
- Sersjant Thorleif Daniel Grong
- Løytnant Per Getz
- Menig Eivind Dahl Eriksen
- Menig Hans Rohde Hansen
- Fenrik Tobias Skog
- Fenrik Arne Dahl
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Knudsen 2009, s. 96.
- ^ Knudsen 2009, s. 98.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Mosbæk, Eilif (2020) Matros Thoresen og ubåten «Uredd». Utgitt av Eilif Mosbæk, Ørje. ISBN 978-82-303-4730-0
- Knudsen, Svein Aage (2009). Tilstede og usynlig i 100 år. Bergen: Bodoni forlag. ISBN 978-82-7128-540-1.
- Hegland, Jon Rustung (1990). Undervannsbåten Uredd: et minneskrift til 80-års jubileet for det norske UVB-våpen november 1989. Oslo: Dreyer. ISBN 8209104942.