Acanthopteroctetidae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Acanthoctesia, Acanthopteroctetidae Davis, 1978 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Underorden | Glossata | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 7 | ||
Habitat: | terrestrisk, larvene minerer i blad | ||
Utbredelse: | Ukraina, Kirgisistan, Vestlige USA, Sør-Afrika, Sør-Amerika (?) | ||
Inndelt i | |||
Acanthopteroctetidae er en liten familie av sommerfugler som hører til de mest primitive av sommerfuglene med sugesnabel (Glossata). De ligner på purpurmøll (Eriocraniidae), men skiller seg fra disse blant annet på at larvene har velutviklede bein. Det er bare beskrevet sju arter.
Små (vingespenn 11 – 16 mm) møll med svært smale vinger. Hodet har punktøyne (ocelli) mellom fasettøynene. I likhet med purpurmøll (Eriocraniidae) har de en kort sugesnabel, men mangler muskler til å bevege denne. Forvingene har varierende mønster, ofte med en iridiserende glans. Beina har ingen sporer på framleggene, fire på mellom- og bakleggene.
Larvene til den nordamerikanske Acanthopteroctetes unifascia utvikler seg som minerer i bladene av Ceanothus (Rhamnaceae). Hunnene har et kvasst eggleggingsrør som de bruker til å stikke eggene inn i bladet. En annen amerikansk art minerer i bladene til Ribes (Grossulariaceae). Leveviset til de andre artene er ukjent.[1]
En trodde lenge at slekten Acanthopteroctetes var endemisk for vestlige Nord-Amerika, men de finnes også i Sør-Amerika og Sør-Afrika. På 1980-tallet ble det oppdaget en merkelig møll på Krim-halvøya. Den ble plassert i en ny slekt, Catapterix, og en ny familie, Catapterigidae. Den nye familien fikk ikke bred anerkjennelse, og Catapterix er nå inkludert i Acanthopteroctetidae. De to slektene er på mange måter ulike, men felles for dem er den unike morfologien til hannens kjønnsorganer.[1]
I samlingene til Museum für Naturkunde i Berlin ble en annen Catapterix-art oppdaget i 2010. Eksemplaret kom fra Tian Shan i Kirgisistan. Det er ikke lyktes å finne flere eksemplarer, og arten ble derfor beskrevet utfra museumseksemplaret i 2016. Det er sannsynlig at en i fremtiden vil finne flere Catapterix-arter i Kaukasus, Elburzfjellene og Kopet Dag, som ligger mellom de to kjente funnstedene.[1]