Arne Fjellbu | |||
---|---|---|---|
Født | 19. des. 1890 Decorah | ||
Død | 7. okt. 1962[1] (71 år) Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Prest, dagbokskriver, motstandskjemper | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (akademisk grad: cand.theol.) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
Utmerkelser | Kommandør av Dannebrogordenen Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1958) | ||
Arne Fjellbu (født 19. desember 1890 i Decorah i Iowa i USA, død 7. oktober 1962 i Trondheim) var en norsk teolog. Han var biskop i Nidaros bispedømme fra 1945 til 1960. Som domprost i Trondheim ble han i 1942 avsatt og forvist av Vidkun Quisling. Han spilte en viktig rolle under «kirkekampen» under andre verdenskrig.[2] Etter å ha flyktet til Sverige ble han i 1944 konstituert biskop for Den norske kirke i de frigjorte områdene i Nord-Norge.
Arne Fjellbu var født i USA, der faren Karl Anton Fjellbu var prest, men kom til Norge ti år gammel. Begge foreldrene kom opprinnelig fra Kråkstad i Akershus.
Arne Fjellbu ble cand.theol. i 1914.
I en årrekke var han så sekretær i Norges Kristelige Studenterbevegelse, avbrutt av ett års opphold som luthersk prest i Berlin. Etter to år som prest i Borge i Østfold ble han i 1921 student- og hjelpeprest i Nidarosdomen, fra 1937 domprost i Nidaros.[3]
Fjellbu tok aktivt del i kirkekampen også før 1. februar 1942. I forbindelse med at Quisling skulle innsettes som ministerpresident hadde Kirkedepartementet gitt ordre om at det skulle holdes en spesiell festgudstjeneste i Nidarosdomen. Fjellbu kunngjorde da at den vanlige høymesse ble utsatt til kl. 14. Mens festgudstjenesten stort sett bare hadde samlet NS-medlemmer, strømmet folk til domkirken for å høre Fjellbu. Men en halvtime før gudstjenesten skulle begynne, grep politiet inn, stengte alle innganger til kirken og jagde vekk dem som var på vei inn. Gudstjenesten gikk likevel sin gang, og på plassen utenfor samlet det seg etter hvert flere tusen mennesker, som spontant begynte å synge salmer blant annet «Gud signe vårt dyre fedreland».[3]
Den 19. februar 1942 ble Fjellbu avsatt fra sitt embete,[4] og fra 1. mai 1942 fikk han forbud mot å oppholde seg i Nidaros bispedømme. Under forvisningen var han blant annet i Hvitsten, og fra juni 1943 på Andøya. Høsten 1944 flyktet han til Sverige.
Den 15. desember 1944 ble han utnevnt til konstituert biskop for de befridde deler av Norge og deltok i frigjøringen av Finnmark i 1944 [5].
I november 1945 ble han utnevnt til biskop i Nidaros og ble vigslet i Nidarosdomen den 13. januar 1946. Han var biskop av Nidaros frem til 1960.[4]
Det var Fjellbu som sto for signingen av Olav V i Nidarosdomen den 22. juni 1958. Biskop Fjellbu var frimurer.
På Nardo (Vestlia/Steinan) i Trondheim finnes det en vei oppkalt etter ham, Arne Fjellbus vei.
I 2017 etablerte Nidaros bispedømmeråd Biskop Arne Fjellbus kirke- og samfunnspris. Prisen ble opprettet for «å hedre personer eller organisasjoner som i biskop Arne Fjellbus ånd, gjennom sitt mot og klarsyn, har bidratt til å rette oppmerksomhet mot og bevisstgjøre betydningen av kristne og humanistiske verdier i samfunns- og kulturliv».[6]