Arne Sunde | |||
---|---|---|---|
Født | 6. des. 1883[1][2][3] Christiania[1] | ||
Død | 30. juli 1972[4][3] (88 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, dommer, banksjef, advokat, sportsskytter, diplomat | ||
Utdannet ved | Krigsskolen Oslo katedralskole Den militære høyskole Sciences Po | ||
Far | Elias Sunde | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[5] | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Utmerkelser | Offiser av Kristusordenen (1921)[6] Ridder av Æreslegionen Croix de guerre 1939–1945 | ||
Norges justisminister | |||
1930–1931 | |||
Regjering | Mowinckel II | ||
Forgjenger | Haakon Martin Evjenth | ||
Etterfølger | Asbjørn Lindboe | ||
Norges justisminister | |||
1933–1935 | |||
Regjering | Mowinckel III | ||
Forgjenger | Asbjørn Lindboe | ||
Etterfølger | Trygve Lie | ||
Norges forsyningsminister | |||
1940–1942 | |||
Regjering | Nygaardsvold («London-regjeringen») | ||
Forgjenger | Trygve Lie | ||
Norges skipsfartsminister | |||
1942–1945 | |||
Regjering | Nygaardsvold («London-regjeringen») | ||
Signatur | |||
Arne Toralf Sunde (født 6. desember 1883, død 30. juli 1972 i Oslo) var en norsk offiser, jurist og politiker (V). Han var justisminister 1930–1931 og 1933–1935, medlem av eksilregjeringen i London 1940–1945 og Norges FN-ambassadør 1949–1952.
Sunde vokste opp i Kristiania, tok examen artium ved Oslo Katedralskole, gikk Krigsskolen til 1905, og i 1911 tok han juridisk embetseksamen.
Sunde etablerte seg som advokat i 1921 og ble høyesterettsadvokat året etter; han var en av de to advokater som førte Norges sak i forbindelse med «Grønlandssaken» for den internasjonale domstolen i Haag 1931–1933.
Sunde var justisminister i Mowinckels andre og tredje regjering (1930-1931 og 1933-35). Han var også ordfører i Aker kommune i to kortere perioder i 1930 og 1931. Sunde var også en periode høyesterettsdommer (1935-1936).
Ved den tyske invasjonen av Norge var Sunde major i reserven, og han organiserte en gruppe soldater som tok til fange tyske fallskjermsoldater på Dombås. På oppdrag fra regjeringen reiste Sunde til London, der han bidro til etableringen av Nortraship. Sunde ble 7. juni 1940[7] medlem av Johan Nygaardsvolds regjering, først som konsultativ statsråd deretter med ansvar for Forsyningsdepartementet, så Skipsfartsdepartementet.
Etter krigen gikk Sunde ut fra regjeringen og ble styreformann i Nortraship, hvor han spilte en viktig rolle i avviklingen av organisasjonen. I perioden 1949–1952 var han Norges FN-ambassadør, og var ved innledningen av Koreakrigen president i Sikkerhetsrådet.
Sunde deltok under sommer-OL for Norge i 1912 i Stockholm med sjetteplass i skyting, lagkonkurranse i armégevær som beste resultat.