Baard Madsen Haugland
| Baard Madsen Haugland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. jan. 1835[1] Stord | ||
| Død | 7. mai 1896[1] (61 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende | ||
| Parti | Venstre (ukjent–1894) Moderate Venstre (1894–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| 26. juni 1884 – 1. april 1888 | |||
| Regjering | Sverdrup | ||
| Forgjenger | Herman Johan Foss Reimers | ||
| Etterfølger | Olaj Johan Olsen | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1870 – 1886 | |||
| 1891 – 1896 | |||
| Valgkrets | Søndre Bergenhus amt | ||
| Stords ordfører | |||
| 1863 - 1883 | |||
Baard Madsen Haugland (født 12. januar 1835 på Stord, død 7. mai 1896 i Kristiania) var en norsk stortingsrepresentant, ordfører og statsråd for Venstre. Haugland ses på som en av pionerene innen parlamentarisme i Norge.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Haugland vokste opp på en gård på Stord. Haugland tok aldri utdanning utover allmennskolen, og som 16-åring dro han til Bergen for å prøve å finne seg en jobb. Han tok seg arbeid hos en landhandler og brukte tiden godt på å skaffe seg teoretisk og praktisk kunnskap. Etter 11 år vendte han tilbake til Stord og kjøpte og drev et gammelt vertshus på Leirvik. En tid var han òg engasjert i et rederlag som hadde skip i nordlandshandelen og drev fiske ved Island. Rundt midten av 1880-åra solgte Haugland eiendommen i Stord og flyttet til Kristiania, da han ble statsråd.
Samme året som returnerte fra Bergen, ble han innvalgt i formannskapet, og to år senere, i 1863, til ordfører i Stord. Det embetet hadde han i 20 år frem til 1883, en tid med store omskifte i kommunen, særlig når det gjaldt samferdsel. I 1870 og ved de fire påfølgende valg ble han innvalgt på Stortinget fra Søndre Bergenhus amt.[2] Den siste perioden (fra 1884) representerte han det nystiftede partiet Venstre.[2]
I Stortinget fikk han stor respekt som en dyktig politiker med finansspørsmål som spesialområde. Han sluttet seg til den venstreopposisjonen som vokste fram i 1870-åra og som etter hvert kom under Johan Sverdrups lederskap. 1883–84 var han med på å organisere partiet Venstre både i Stortinget, og organisatorisk. Han tilhørte fraksjonen i partiet, ledet av Sverdrup, som ikke ønsket å gi partiet direkte innflytelse i politikken. Da Venstre på samme tid stilte Christian Selmers ministerium for riksrett, ble Haugland satt inn i aksjonskomiteen.
Da Oscar II ba Johan Sverdrup danne ny regjering etter riksrettssaken i 1884, ble Haugland utnevnt til finansminister. Dette embedet beholdt Haugland til regjeringen Sverdrups avgang i 1888. Han ble ofte omtalt som den første statsråden med bakgrunn som bonde. Om han ikke var bonde, var han likevel den første uten embete eller akademiske grader, som ble utnevnt til statsråd. Det skjedde 1884, da Johan Sverdrup dannet en regjering, støttet av et venstreflertall i Stortinget. Utnevnelsen av Haugland var en symbolsk handling som markerte overgangen fra til et folkelig, parlamentarisk styre. “Egentlig er han meget ulykkelig over sin Ophøielse,” skrev venstrelederen Ole Anton Qvam, “men han blev tvunget til at modtage den, fordi Optagelsen i Raadet af en slet og ret Bonde er den mest illustrerende Betegnelse paa Demokratiets Seier og Gravlæggelsen af de gamle bureaukratiske Fordomme.”[2]
I Sverdrups regjering (1884–89) styrte Haugland Finansdepartementet. Han stod lojalt på Sverdrups side i alle de splittende konfliktene som oppsto mellom statsministeren og flertallet i Venstre, og etter partisplittelsen i 1888 slutta han seg til Moderate Venstre.
Helsa hans hadde da fått en knekk; i et brev til en venn klaget Haugland over gikt og “vedvarende Nervøsitet og Skjelven”. Han ble innvalgt på stortinget på nytt i 1891, men kunne ikke møte de to første årene. I 1892 ble han utnevnt til tollkasserer i Kristiansand. Han ble gjenvalgt ved stortingsvalget 1894.
Da Francis Hagerup dannet sin samlingsregjering etter unionskrisen i 1895, kom Haugland med som representant for de moderate. Han ble medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, men fikk en kort tjenestetid: Haugland døde 7. mai 1896 og ble gravlagt i Kristiania på statens kostnad.[2]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Haugland ble i 1886 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og mottok kommandørkorset av 1. klasse i 1895. Haugland var også kommandør av den svenske Nordstjerneordenen.[2]
DS «Statsraad Haugland»
[rediger | rediger kilde]Søndre Bergenhus Dampskibsselskab fikk 1. juni 1898 overlevert det nybygde lokalruteskipet DS «Statsraad Haugland» oppkalt etter Baard Madsen Haugland. Skipet ble drevet på ulike ruter i Midt- og Sunnhordland, men selskapet måtte etter kort tid gi seg etter hard konkurranse med Hardanger Søndhordlandske Dampskibsselskab og skipet ble derfor solgt februar 1899 til Det Stavangerske Dampskibsselskab som gav det navnet DS «Sand».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 354[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Leiv Mjeldheim. «Baard Madsen Haugland». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 17. august 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Baard Madsen Haugland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Baard Madsen Haugland i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør