Bergene
Bergene (A. Bergene Chokoladefabrik) var en produsent av sjokolade og annet godteri i Oslo. Fabrikken ble etablert av kolonialhandler Anders Bergene i 1906, da han overtok lokalene i Københavngata etter Olaf Larsens Chokoladefabrik (senere ASOLA) som flyttet ut, før den etter noen år ble etablert i Akersbakken.[1]
1. generasjon: Anders Bergene
[rediger | rediger kilde]Ved åpningen på Rodeløkka i 1906 hadde Bergene 40 ansatte, men sjokoladeproduksjonen var et problem fordi dampmaskiner og annet utstyr ofte brøt sammen og måtte repareres. Drops var lettere å produsere og reddet omsetningen. Sammen med en disponent med tyskkunnskaper dro Bergene til Berlin og lyktes med å ansette to fagfolk fra den berømte sjokoladefabrikken Sarotti.[2] Bergene åpnet et utsalg i Karl Johans gate 18. Reklame hadde han liten tro på. Han mente at et godt produkt vant frem fordi folk snakket seg imellom. Av de to tyske fagfolkene ble Peuker fabrikkmester, mens Haase tok seg av den fylte konfekten.[3] Dropsmester Pedersen var imidlertid norsk.
Firmaet hadde i mange år slagordet «Altid no' godt fra Bergene», og hadde på det meste over 500 artikler. Spinat- og ertesuppe ble produsert som blokker.[4] I 1915 kom Gullbrød med 3 % bittermandel for å få den karakteristiske smaken på marsipanen,[5] i 1917 Mokkabønner[6] og i 1920 Vaniljepraliner, som i 1961 ble omdøpt til Kremtopper.[7] Under første verdenskrig ble en skipslast kakaobønner fra England torpedert. Uten råvarer stanset driften, og arbeiderne måtte permitteres.
2. generasjon: Alf Bergene
[rediger | rediger kilde].jpg)
I 1919 overlot Anders Bergene driften til sønnen Alf, som byttet ut hester og kjerrer med to elektriske varebiler. Stall og vognskjul ble nå produksjonslokaler. På et messebesøk i Tyskland i 1925 kjøpte Alf Bergene oppskriften på karamellen Smørbukk og satte den i produksjon i 1935.[8]
Arbeidsforholdene var kummerlige, med lav lønn og tolv timers arbeidsdag, lørdag til kl. 14 og ulønnet overtid. Ferie, spiserom og garderobe forekom ikke. De hvite forklærne måtte de ansatte ta med hjem om lørdagen og selv få vasket til mandag. Kontoransatte rangerte høyt over dette. En kontorist ba en av fabrikkpikene ut, og ble innkalt til ledelsen for det. Han ble advart om at hvis han menget seg med fabrikkarbeiderne igjen, ville hans foreldre bli varslet, eller han ble avskjediget. Et automatisk kontrollsystem sjekket arbeiderne ved dagens slutt. På hvitt lys fikk arbeideren passere. Lyste det rødt, ble lommer og veske undersøkt for tyvegods.[9]
Under andre verdenskrig ble det råvaremangel igjen. Bergene fikk bøndene i Vestfold til å dyrke sukkerroer, som ble brukt i «krisekonfekt», og dessertgeléen Aroma ble laget av alginat og måtte spises raskt etter tilberedning, ellers oppløste den seg til en våt flekk. Bergenes lager av sjokolade gikk til Frontkjemperkontoret.[10]
3. generasjon: Anders og Gunnar Bergene
[rediger | rediger kilde]I 1955 overtok brødrene Anders og Gunnar Bergene. De ønsket å bygge en skyskraper mellom Københavngata og Fagerheimgata. Dette kolliderte med Oslo kommunes byplanlegging, der man fra 1920-tallet hadde planlagt en grønn korridor fra Grefsenkollen ned gjennom Torshovdalen, Sofienbergparken og Københavngata til Akerselva. Nybygget ville bli et stengsel i denne korridoren, men brødrene ga kommunen et ultimatum: Fikk de ikke skyskraperen sin, flyttet de produksjonen til Trondheim. Kommunen ga etter for å redde arbeidsplassene, og nybygget ble reist i 1967.[11]
På 1970-tallet etablerte firmaet seg også i Sverige, under navnet Bergene Dragé. I 1980[1] ble firmaet fusjonert med Nidar i Trondheim, og i noen år var navnet Nidar-Bergene. I 1987 ble virksomheten kjøpt opp av Nora Industrier (eid av Orkla ASA), og man valgte Nidar alene som varemerke.[1] Fram mot 1990 ble all produksjon samlet i Trondheim, og det store navneskiltet på fabrikkbygningen i Oslo er alt som er igjen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Industrimuseum om Bergene A/S
- ^ https://www.sarotti.de/historie/
- ^ Alf Folmer: Gutten fra sjokoladefabrikken (s. 52-53), forlaget SpreDet, Oslo 2019, ISBN 978-82-93277-18-7
- ^ https://digitaltmuseum.no/011022808772/suppeblokk
- ^ https://snl.no/Gullbrød
- ^ https://snl.no/Mokkabønner
- ^ https://snl.no/Kremtopper
- ^ https://snl.no/Smørbukk_-_karamell
- ^ Alf Folmer: Gutten fra sjokoladefabrikken (s. 56-58)
- ^ Alf Folmer: Gutten fra sjokoladefabrikken (s. 213)
- ^ Alf Folmer: Gutten fra sjokoladefabrikken (s. 214)