Bert Acosta

Bert Acosta
FødtBertrand Blanchard Acosta
1. jan. 1895Rediger på Wikidata
San Diego
Død1. sep. 1954[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Denver
BeskjeftigelseFlyger Rediger på Wikidata
Utdannet vedCalifornia Institute of Technology
NasjonalitetUSA
GravlagtPortal of the Folded Wings Shrine to Aviation
Medlem avYankee Squadron
UtmerkelserNational Aviation Hall of Fame (2014)[2]
Aviation Hall of Fame and Museum of New Jersey (1976)[3]
Pulitzer Trophy (1921)[4]
Bert Acosta på Commons

Bertrand Blanchard Acosta (født 1. januar 1895, død 1. september 1954) var en amerikansk flyver som satte flere rekorder. Sammen med Clarence Chamberlin satte han utholdenhetsrekord på over 51 timer i luften. Acosta deltok i den spanske borgerkrigen i den såkalte Yankee Squadron.[5] Han var kjent som en «bad boy of the air». Acosta fikk utallige bøter og midlertidig flyforbud på grunn av stunts, slike som å fly under broer eller for nær bygninger.[6]

Unge år

[rediger | rediger kilde]

Acosta ble født i San Diego i California, som sønn av Miguel Acosta og Martha Blanche Reilly.[7] Han studerte ved Throop Polytechnic Institute i Pasadena i California fra 1912 til 1914.[8] Han lærte seg selv å fly i august 1910 og eksprimenterte med å bygge fly frem til 1912 da han begynte å arbeide for Glenn Curtiss som lærling på et sjøflyprosjekt. I 1915 arbeidet han som flyinstruktør. Han dro til Canada og arbeidet som instruktør for Royal Flying Corps og Royal Naval Air Service i Toronto. I 1917 ble han sjefsinstruktør i Aviation Section, U.S. Signal Corps på Hazelhurst Field, Long Island hvor han testfløy tidlige åpne fly, slike som Continental KB-1 over New York i temperaturer under frysepunktet.[9]

Acosta giftet seg med Mary Louise Brumley (1886–1962) i 1918, men ble skilt i 1920. Han vant Pulitzer Trophy Race i 1921 og samme år satte han fartsrekord på 176.9 miles per time. I 1922 var han test pilot for Stout Batwing Limousine, forløperen til Ford Trimotor. I 1925 var han løytnant i den amerikanske marine og bodde i Connecticut. Han giftet seg med Helen Belmont Pearsoll 3. august 1921. De ble separert, men aldri skilt.

Utholdenhetsrekord

[rediger | rediger kilde]

I april 1927 satte han, sammen med Clarence D. Chamberlin utholdenhetsrekord i luften på 51 timer, 11 minutter og 25 sekunder, noe som ble omtalt i Time 25. april 1927.

Forsøk på å ta Orteig-prisen

[rediger | rediger kilde]

Presidenten for Columbia Aircraft Corp, Charles Levine, planla å bruke Clarence Chamberlin eller Bert Acosta som pilot, sammen med Lloyd W. Bertaud som copilot i et forsøk på å ta Orteigprisen i en Wright-Bellanca Columbia. Bertaud fikk midlertidig flyforbud. Det meldte seg andre kandidater til Orteigprisen, som Charles Lindbergh. Mens Chamberlin ventet på at forbudet skulle bli opphevet var nok en kandidat klar. Admiral Byrd's team hadde reparert sin Fokker Trimotor America et etter mindre havari under prøveflyvning. I dagene 20.–21. mai 1927 forlot Lindbergh Roosevelt Field og krysset Atlanterhavet og både Columbia og Atlantic stod igjen på den nærliggende Curtiss Field.[10]

Transatlantisk flyvning

[rediger | rediger kilde]

Den 29. juni 1927, trettitre dager etter Charles Lindberghs atlanterhavsrekord fløy Acosta fra Roosevelt Field på Long Island til Frankrike med Commander Admiral Richard E. Byrd ombord i America'.[11] En kort film av Acosta, Byrd, George Noville, og Grover Whalen som gav en farveltale ble filmet 29. juni som America's Flyers. Under flyvningen, (om historien er sann) slo Byrd til Acosta med et brannslukningsapparat eller en lommelykt da han mistet kontrollen på grunn av drikking.[12] Den som virkelig førte flyet mesteparten av turen var Bernt Balchen, han fikk imidlertid lite ære av at han kanskje reddet hele mannskpet under landingen i Normandie. Byrd hadde bestemt at hele opplegget skulle være et hel-amerikansk foretagende. Balchen var på den tid ikke blitt naturalisert amerikaner.

Bad Boy

[rediger | rediger kilde]

I 1928 fratok Connecticut ham pilotlisensen for å ha forsøkt å fly under Whittemore Memorial Bridge i Naugatuck. Vingespennet på flyet hans fly var ifølge lokalkjente større enn bredden på brobuen. Den planlagte flyvningen kan ha vært et reklamestunt. På skroget på Acostas fly var det malt reklame for tennplugger. I 1929 ble han bøtlagt med 500 dollar for dette. Da han ikke betalte boten ble hans pilotlisens trukket tilbake, og han ble arrestert i 1930 for å ha fløyet uten lisens.

Sammen med kaptein Lisandro Garay fra Honduras flyvåpen planla han i 1931 å fly fra New York til Honduras. De forlot Floyd Bennett flyplass i en Bellanca med 360 gallons bensin, men av ukjente grunner forsvant Bert, og gjennomførte ikke turen.[13]

Den spanske borgerkrigen

[rediger | rediger kilde]

I 1936 deltok Acosta i den spanske borgerkrigen som leder for Yankee Squadron. Han deltok sammen med Eddie August Schneider og Frederic Ives Lord.[14]

Død

[rediger | rediger kilde]

I desember 1951 kollapset Acosta i en bar i New York City og ble sendt til sykehus med tuberkulose. Han døde opå et jødisk sykehus i Colorado i 1954, 59 år gammel. Acosta ble gravlagt i Valhalla Memorial Park Cemetery i North Hollywood, California.[6]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Acosta ble innlemmet i National Aviation Hall of Fame i 2014.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Find a Grave, oppført som Bertrand Blanchard Acosta, Find a Grave-ID 6665, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nationalaviation.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.njahof.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ airandspace.si.edu[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «4 Americans in Spain to Fly for Madrid. Acosta and Three Mates Reach Valencia to Take Course in Military Aviation.». The New York Times. 21. november 1936. Besøkt 5. juni 2015. «Bert Acosta, one of this country's leading racing pilots, and four other fliers from fields in the Newark district have arrived at Valencia, where they will go through a hurried course in military flying before taking the air against the Rebels, it was revealed here yesterday.» 
  6. ^ a b «Died.». Time. 13. september 1954. Arkivert fra originalen 16. november 2010. Besøkt 25. september 2007. «Bert Acosta, 59, pilot of the historic multi-engined flight across the Atlantic (1927) with Admiral Richard E. Byrd and Bernt Balchen; of tuberculosis; in Denver. At 14 (in 1910), Acosta built and flew his own plane, went on to establish a world's speed record (176.7 m.p.h.) at 26 and endurance record (51 hr. 11 min. 25 sec.) at 32; in later life, despite hard times and family problems, wound up with a legendary reputation for skillful piloting and artful risk-taking (e.g., he once buzzed Manhattan's Metropolitan Life tower to see what time it was).» 
  7. ^ Bertrand Blanchard Acosta's mother had a half-brother with the surname of Snook.
  8. ^ «Bertrand Blanchard Acosta». Early Aviators. Besøkt 5. juni 2015. «Taught self to fly, August 1910; built experimental planes and continued personal research until 1912; joined Glenn H. Curtiss as apprentice assisting in developing land and hydroplanes; instructed in flying; 1915. became instructor of R.F.C. and R.N.A.S. at Toronto, Canada ...» 
  9. ^ «Continental Pusher Biplane». Aviation: 35. 1. februar 1918. 
  10. ^ «Bellanca Aircraft». Arkivert fra originalen 21. november 2010. Besøkt 17. november 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 21. november 2010. Besøkt 2. juni 2015. 
  11. ^ «The Trans-Atlantic Flight of the 'America'». Check-Six. Besøkt 6. juni 2015. 
  12. ^ «Pilot's Pilot». Time. 10. juni 1935. Arkivert fra originalen 13. august 2013. Besøkt 6. juni 2015. «Long before anyone ever heard of Lindbergh, Chamberlin, Post or Earhart, one of aviation's big names was Bert Acosta. Famed as a 'natural' among pilots, he probably had a greater talent for flying than any man before or since. But like many another early barnstormer and stunter, he took to the fleshpots on earth as an offset to his work in the air. His life, consequently, became a rowdy romance in which brawls, jails and domestic entanglements were due to play a large part.» 
  13. ^ «Biggests». Time. 17. august 1931. Arkivert fra originalen 12. august 2013. Besøkt 6. juni 2015. «Captain Lisandro Garay of the Honduran Air Force last week at Floyd Bennett Field loaded a Bellanca monoplane with 360 gallons [of] gasoline and Bert Acosta 'to make a test flight' from New York to Honduras. Acosta sneaked away; Captain Garay took off, headed for Tegucigalpa, reprimand, glory, or death.» 
  14. ^ «3 U.S. Airmen Here to Explain Aid to Loyalists; Acosta, Berry, Schneider Fly to Capital With Their Attorney». Washington Post. 20. januar 1937. 
  15. ^ «Aviation Hall Of Fame Honors Six». Besøkt 5. juni 2015.  His name was submitted for induction by Norberto Franco Cisneros.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]