Berta Drews | |||
---|---|---|---|
Født | 19. nov. 1901[1][2][3][4]![]() Tempelhof | ||
Død | 10. apr. 1987[1][2][3][4]![]() Vest-Berlin[5] | ||
Beskjeftigelse | Teaterskuespiller, filmskuespiller ![]() | ||
Utdannet ved | Hochschule für Schauspielkunst „Ernst Busch“ Berlin | ||
Ektefelle | Heinrich George | ||
Barn | Götz George Jan George | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Friedhof Zehlendorf | ||
Utmerkelser | Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden |
Berta Helene Drews (født 19. november 1901 i Berlin-Tempelhof, død 10. april 1987 i Berlin) var en tysk skuespillerinne.
Berta Drews ville opprinnelig bli operasangerinne, men fordi hun hadde problemer med stemmen studerte hun isteden ved Max Reinhardts skuespillerskole. I 1925 ble hun engasjert ved teateret i Stuttgart, og spilte 1926–1930 ved Münchner Kammerspiele. I 1930 reiste hun tilbake til Berlin, hvor hun spilte ved Volksbühne og fra 1933 ved Staatstheater. Fra 1938 til 1945 tilhørte hun ensemblet ved Berliner Schillertheater. Hun ble i 1932 gift med Heinrich George, som var sjef for Schillertheater. De spilte sammen i filmen Hitlergutten Quex fra 1933. Fra ekteskapet med George hadde hun sønnene Jan og Götz George, som også ble skuespillere.
Etter krigsslutt var hun fra 1949 virksom ved Hebbel-Theater og fra 1951 igjen ved Schillertheater. Hun spilte bl.a. «Eliza» i George Bernard Shaws Pygmalion, og var senere en kjent film- og fjernsynsskuespillerinne. I 1956 spilte hun i Anastasia, die letzte Zarentochter og i 1978 spilte hun bestemoren i Blikktrommen.
Hun skrev en biografi over sin mann, og offentliggjorde i 1986 dessuten selvbiografien Wohin des Wegs?.