Carl Marzani | |||
---|---|---|---|
Født | Carl Aldo Marzani 4. mars 1912 Roma[1] | ||
Død | 11. desember 1994 (82 år) New York | ||
Beskjeftigelse | Journalist, politiker | ||
Utdannet ved | University of Oxford Williams College | ||
Ektefelle | Edith Eisner | ||
Parti | CPUSA Det britiske kommunistpartiet | ||
Nasjonalitet | Amerikansk | ||
Signatur | |||
Carl Aldo Marzani (født 4. mars 1912, død 11. desember 1994) var en italienskfødt venstreorientert politisk aktivist og forfatter. Han var suksessivt organisator i kommunistpartiet, frivillig soldat i den spanske borgerkrigen, medarbeider i det amerikanske etterretningsbyrå under den andre verdenskrig, dokumentarfilmskaper, forfatter og utgiver.
Marzani ble født i Roma i Italia i 1912. Han emigrert til USA i 1924 sammen med sin familie og bosatte seg i Scranton i Pennsylvania. I 1935 fikk han stipend for å gå på engelske University of Oxford. Da borgerkrigen brøt i Spania reiste Marzani som frivillig for den republikanske siden mot Francos fasciststyrker. Tilbake i England gjenopptok han sine studier og tok en BA i filosofi, politikk og økonomi ved Oxford. Han ble økende radikal og meldte seg inn i det britiske kommunistpartiet. Tilbake i USA meldte Marzani seg inn under falskt navn i USAs kommunistiske parti (CPUSA) den 23. august 1939, den samme dagen da Molotov–Ribbentrop-pakten ble signert, men gikk ut av partiet i august 1941. Tidlig i 1942, etter at USA gikk med i verdenskrigen, begynte han i det amerikanske etterretningsbyrået, Office of Strategic Services (OSS), forløperen til Central Intelligence Agency (CIA), og arbeidet i avdelingen for analyser fram til 1945 da han begynte i det amerikanske utenriksdepartementet. Han var med på å bestemte angrepsmål for Doolittle-raidet på Tokyo, noe som skjedde den 18. april 1942.
I 1946 Marzani grunnla Union Films, et filmselskap for dokumentarfilm. En film som ble utgitt i september 1946, fem uker før han sluttet i utenriksdepartementet, het Deadline for Action, og som anklaget USA for den kalde krigen.[2] I januar 1947 ble han stilt for retten for å ha svindlet de amerikanske myndighetene ved å motta penger fra staten samtidig som han holdt skjult at han var medlem av CPUSA. Han ble dømt den 22. juni 1947 og satt i fengsel for en dom på 36 måneder, unntatt fire av dem. I fengselet skrev han en bok som anklaget president Harry S. Truman for å ha startet den kalde krigen. Han ble tatt for å ha forsøkt å smugle manuskriptet ut av fengselet og dømt til sju måneders isolasjon. Boken ble utgitt i 1952 som We Can Be Friends: The Origins of the Cold War.[3]
Etter fengselet i 1951 begynte han sammen med utgiveren Angus Cameron å drive Liberty Book Club som siden endret navn til Marzani & Munsell som drev Library-Prometheus Book Club. I den kapasiteten ble han kontaktet av KGB, Sovjetunionens hemmelige politi, som blant annet finansierte en del av virksomheten på 1960-tallet. Han var en av de som ble intervjuet i Vivian Gornicks bok The romance of American communism (1977), men som de andre holdt han sin identitet skjult. Han kalte seg for «Eric Lanzetti».[4]
På slutten av livet synes Marzani å ha bevegd seg vekk fra sin venstreorienterte røtter. I 1972 forfattet han Wounded Earth[5] en bok om miljøspørsmål, noe som var uvanlig for en amerikansk intellektuell fra en marxistisk bakgrunn. I en artikkel fra 1976 for magasinet In These Times[6] skrev han respektfullt om en italiensk tankesmie bestående av industrieiere. I et notat tilknyttet artikkelen kommenterte han: «Jeg har kun to krav på berømmelse: at jeg var den første politiske fange av den kalde krigen og at jeg skrev den første revisjonistiske historien om den.» Han fortsatte å fremme sin nyoppdagede revisjonisme og eurokommunismen i boken The Promise of Eurocommunism (1981).[7][8] Han døde i desember 1994.