deLillos | |||
---|---|---|---|
Utmerkelser | Spellemannprisen i rock (1993) (for verk: Neste sommer) Spellemannprisen for årets gruppe (1995) (for verk: Sent og tidlig) | ||
Opphav | Oslo, Norge (1984) | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Pop Rock Indierock | ||
Aktive år | 1984– | ||
Plateselskap | Sonet | ||
Nettsted | delillos.no/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Medlemmer | |||
Lars Lillo-Stenberg Lars Fredrik Beckstrøm Øystein Paasche Lars Lundevall | |||
Tidligere medlemmer | |||
Øystein Jevanord Rune Lindstrøm | |||
deLillos er en norsk rockegruppe som ble dannet i Oslo i 1984. Gruppen blir regnet som en av de mest markante i norsk musikkliv fra 1980-tallet og frem til i dag.
Navnet kom etter forslag fra Ola Snortheim, som frontfigur Lars Lillo-Stenberg hadde spilt inn en demotape sammen med i 1983. deLillos kjennetegnes først og fremst gjennom frontfiguren Lars Lillo-Stenbergs tekster og karakteristiske stemme. De norskspråklige tekstene er skrevet i en naivistisk form, noe man kan se i sentrale sanger som «Min beibi dro avsted» og «Tøff i pyjamas», begge hentet fra debutalbumet Suser avgårde. Dette albumet fra 1986 blir sammen med Hjernen er alene fra 1989 og Neste sommer fra 1993 regnet som gruppens viktigste utgivelser så langt.
I tillegg til Lars Lillo-Stenberg har også hans far, Per Lillo-Stenberg, og bassist Lars Fredrik Beckstrøm skrevet flere av deLillos' sangtekster og låter.
deLillos synger konsekvent på norsk. Hans-Olav Thyvold sa at Ole Paus' innflytelse på deLillos og deres bruk av det norske språket ikke kan overvurderes, og at «Paus utfordrer deg til å gjøre det på ditt eget språk, men samtidig legger han listen veldig, veldig høyt».[1] deLillos – med Lars Lillo-Stenberg i spissen – var sentral i den musikalske gruppen Leieboerne, som hedret Paus med platen Følg oss hjem, Ole Paus i 2007.
Bandet har vunnet Spellemannprisen to ganger: for Neste sommer fikk de Spellemannprisen 1993 i klassen rock og for Sent og tidlig fikk de Spellemannprisen 1995 i klassen gruppe.[2] Bandet fikk også Gammleng-prisen i klassen pop i 1994.[3] Bandet har i tillegg vært nominert til Spellemannprisen i klassen rock fire ganger: i 1987 for Før var det morsomt med sne, i 1989 for Hjernen er alene, i 1997 for Stakkars og 2000 for Kast alle papirene samt i klassen popgruppe i 2010 for Hjernen er alene i Operaen. I tillegg har de vært nominert til Årets spellemann i 1994, årets låt for «Smak av honning» i 1995 og tidenes norske hit for «Neste sommer» i 2001.
I 2005 ble Lars Lillo-Stenberg og Rune Lindstrøm enige om å gjenforene det «originale» deLillos som et sideprosjekt.[4] De hadde en konsert på klubben Elm Street i Oslo i november for å feire gjenforeningen under navnet deLillos'85 og gav også ut albumet Suser videre i 2006.[5]
Gruppen fortsatte samarbeidet og navnet deLillos'85 ble etter hvert gjort om til deLillos og som en trio ga de i februar 2009 ut Huskeglemme.[6][7] I oktober 2008 skrev Lillo-Stenberg på deLillos' hjemmeside: «Dette betyr ikke at Lundevall og Paasche er ute av festen for alltid».[8] I løpet av 2009 ble Lundevall igjen fullverdig medlem av bandet, mens Paasche var tilbake som trommeslager da 20-årsjubileet til Hjernen er alene ble markert med konsert i Operahuset i Oslo og senere utgivelsen av konsertalbumet Hjernen er alene i Operaen.
Gruppa ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2014.
Kjerringvikdemoen ble utgitt i to deler i 2005: den første delen på Suser avgårde (deluxe edition) og den andre delen på Før var det morsomt med sne (deluxe edition). Demoen var de første opptakene som ble foretatt i Lars Lillo-Stenbergs familiehytte i Kjerringvik. På demoen ble sanger som «Tøff i pyjamas» samt «Suser av gårde» innspilt for første gang.