Edward Taylor | |||
---|---|---|---|
Født | 1642[1] Coventry | ||
Død | 29. juni 1729[2] Massachusetts | ||
Beskjeftigelse | Lege, lyriker, skribent, forkynner | ||
Utdannet ved | Harvard University Harvard College | ||
Barn | Keziah Stiles[3] Naomi Devotion[3] Samuel Taylor[4] Bathshua Taylor[3] | ||
Nasjonalitet | USA |
Edward Taylor (født 1642, død 29. juni 1729) var prest, poet og lege i kolonitidens Amerika. Hans dikt ble etterlatt med instruksjonen om at de aldri måtte utgis, og de forble ukjente i mer enn 200 år inntil de ble gjenoppdaget i 1937 og ble da etablert som en av de beste poeter i sin tid.
Taylor ble født i 1642 i Sketchley i Leicestershire i England som sønn av en ikkekonformistisk,[5] fri bonde. Etter at monarkiet ble gjeninnført og loven om ensretning av 1662, Act of Uniformity, ble innført under kong Karl II av England, som krevde at sakramentene og ritualene til den engelske kirke måtte følges, mistet Taylor sin lærerstilling. I 1668 oppga han England og utvandret til den nye verden, Amerika.
Han skrev dagbok fra sin seilas over Atlanterhavet og sine første år i Massachusetts Bay-kolonien i New England. Hans dagboknotater, som siden har blitt utgitt, strekker seg fra 26. april 1668 til 5. juli 1671.[6]
Han ble innskrevet ved Harvard College, hva som i dag er Harvard University, som andreårsstudent, kort tid etter at han ankom Amerika og ved sin eksamen i 1671 ble han prest og lege i Westfield, den gang grenselandet i Massachusetts, og her ble han til han døde.
Taylors dikt, innbundet i egenhåndig lær, overlevde ham, men han hadde etterlatt seg instruksjoner om at hans arvinger skulle «aldri utgi noe av hans skrifter», og diktene forble glemt av alle i mer enn 200 år.[7] I 1937 oppdaget Thomas H. Johnson et manuskript i quarto på hele 7000 sider med Taylors dikt i biblioteket til Yale University. Han utga et utvalg fra samlingen i tidsskriftet The New England Quarterly. Publiseringen av disse diktene, skrev Taylors biograf Norman S. Grabo uten blygsel: «etablerte [Taylor] bortimot med en gang og uten utflukter som ikke bare Amerikas fineste poet fra kolonitiden, men som en av de meste skarpsindige forfattere innenfor hele den amerikanske litteraturen.»[8] Taylors viktigste dikt, den første seksjonen av Preparatory Meditations, «Forberedende meditasjoner» (1682–1725), og God's Determinations Touching His Elect and the Elects Combat in Their Conversation and Coming up to God in Christ: Together with the Comfortable Effects Thereof, «Guds avgjørelser berører hans utvalgte og de utvalgte kjemper i deres vandel og kommer opp til Gud i Kristus med velberget virkning derav» (ca. 1680), ble utgitt kort tid etter deres gjenoppdagelse. Hans komplette dikt ble imidlertid ikke utgitt før i 1960. Taylor er den eneste betydelige amerikanske poet som har skrevet i den metafysiske stil.
Taylors dikt var et uttrykk for hans dype og ektefølte religiøse syn, anskaffet ved sin strenge oppvekst og formet i voksen alder blant kongregasjonalistisk puritanere i New England som utviklet på 1630- og 1640-tallet regler som var langt strengere enn det som eksisterte blant deres puritanske trosfeller i England. Alarmert av hva puritanerne oppfattet som et fall i fromhet, konkluderte de at bekjennende tro og føre et rettskaffent liv var utilstrekkelig for en fullstendig deltagelse i menigheten og lokalsamfunnet. For å bli deltagende samfunnsmedlemmer måtte «halvveise medlemmer» gjennomgå ved vitnemål en form for personlig erfaring av Guds frelsende nåde som førte til omvendelse, således bekrefte at de var, i deres egen oppfatning og i kirkens, overbevist om frelse.[9] Dette kravet, uttrykt i den berømte eller beryktede Halfway Covenant, «Halvveispakten», av 1662, ble forsvart av slike framtredende kirkemenn som Increase Mather og dennes sønn Cotton Mather og ble omfavnet av Taylor som ble paktens fremste talsmenn.[10]
«For moderne øyne,» bemerket Donald E. Stanford, redaktør av en utgivelse av Taylors dikt, «er kalvinismen en mørk teologi, og delvis grunnet dens mørkhet, delvis grunnet dens indre uoverensstemmelser (mennesket kan ikke frelse seg selv dog gå til hver eneste anstrengelse for å føre et godt liv og oppnå frelse"), den formen for kalvinisme som Taylor trodde på, ble gradvis brutt ned.»[11] Selv om de fleste av diktene er religiøst sekterisk, er Taylors dikt uansett tydelig preget av et sterkt åndelig innhold, karakteristisk nok oppnådd ved hjelp av et dagligdagse og levende billedspråk avledet fra hverdagslige, puritanske omgivelser. «Taylor overgikk sine omstendigheter i grenselandet, ikke ved å legge det bak seg, men ved å omforme det til et intellektuelt, estetisk og åndelig univers.»[12]
Taylor var gift to ganger, først til Elizabeth Fitch som han fikk åtte barn med, fem av døde som barn, og ved hennes død, giftet han seg med Ruth Wyllys som fødte ham ytterligere seks barn. Taylor selv døde den 29. juni 1729.[13]
Diktet «The Joy of Church Fellowship Rightly Attended» forteller om følelsene ved lykkelig godkjennelse som uttrykt i syngende passasjerer i en vogn som blir trukket av hester på veg til himmelen, fulgt av andre til fots, ennå ikke medlemmer av kirken.
I «Huswifery», muligens hans best kjente dikt, snakker Taylor om den kristne tro i begreper som en rokk og med dens ulike bestanddeler, spørrende i første vers:
«Meditation Eight» er sentrert rundt konseptet av Gud vesener som det levende brød.[14]
«The Preface to God's Determination» taler om Skapelsen, da Gud «filleted the earth so fine» og «in this Bowling Alley bowld the Sun».
«Upon a Spider Catching a Fly» framstiller Satan som en edderkopp som spinner sitt vev for å sammenfiltre mennesket, som frelses av Guds nåde.