Eggert Ólafsson
| Eggert Ólafsson | |||
|---|---|---|---|
 Koppergravering som minnes Eggert Ólafsson og hans hustru Ingibjørgs tragiske drukningsdød i 1768. | |||
| Født | 1. des. 1726 Snæfellsnes | ||
| Død | 30. mai 1768 (41 år) | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, skribent, lyriker, naturviter | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
Eggert Ólafsson (født 1. desember 1726, død 30. mai 1768) var en islandsk filolog, forfatter, naturforsker, og oppdager. Hans dikt påvirket islandsk poesiskriving i lang tid. Han var tidlig representant for opplysningstiden på Island og i tillegg til praktiske emner som jordbruksteknikk huskes han for sine bidrag for å bevare det islandske språket og for sin tragiske død i en alder av 42 år.
En filologisk familie
[rediger | rediger kilde]Eggert Ólafsson var sønn av en bondeslekt fra Svefneyjar i Breidafjord (Breiðafjörður). Han var sønn av Ólafur Gunnlaugsson og Ragnhildur Sigurðardóttir. Eggerts bror var Jón Ólafsson (1731–1811), også kalt for «den lærde», var som faren også oldtidsforsker og som broren filolog. I København studerte Jón teologi og «østerlandske» språk. Eggerts andre søsken var Magnús (1728–1800), Guðrún (1732–1801), Rannveig (1734–1814) og Jón «den yngre» (c. 1738-1775).
Selv viste Eggert evner over gjennomsnittet og ble elev ved Skálholt skole i 1746 og reiste deretter til Danmark for å studere på Københavns Universitet hvor han studerte og tok eksamen i en rekke fag, naturvitenskaper, filosofi, filologi, matematikk, jus og jordbruksfag foruten også studier av klassikerne.
I København studerte han også islandske oldtidsskrifter, tiltrakk seg positiv oppmerksomhet for sin kunnskap, og ble Arnamagnæansk stripendiat. I 1749 utga han avhandlingen De Islandia natura et constitutione.
På kryss og tvers over Island
[rediger | rediger kilde]I 1750 dro Eggert Ólafsson dro på en forskningsreise rundt om på Island sammen med den eldre medstudenten Bjarni Pálsson (som senere skulle bli Islands medisinaldirektør) og besøkte mange islandske steder, og med den informasjonen de samlet inn utformet de praktiske forslag på hvordan landet kunne forbedres. Han samlet også gamle manuskripter og naturvitenskapelige objekter. Sammen med Pálsson gjorde han den første dokumenterte bestigningen av fjellet Hekla, noe som islendingene mente var uhørt ettersom fjellet var «inngangen til helvete», men for Eggert var bestigningen en symbolsk seier for opplysningstanken og fornuften.
Eggert og Bjarni tilbrakte i alt seks år på utforske Island på langs og på tvers i årene 1752–1757 på vegne av Det kongelige danske vitenskapsakademi, en reise som ble rundhåndet finansiert av den danske krone. Reisen ga anledning til å undersøke naturforhold og naturmerker, likeledes befolkningens forhold, dens levevis og skikker, – og alle økonomiske forhold overhode. Begge mennene skrev utførlige dagbøker som ble sendt til København sammen med prøver og andre materialer.
Den lange reisen munnet i en monumental bok, Rejse igjennem Island, den første helhetsvurdering av Islands befolkning og mineralforekomster, hovedsakelig ført i pennen av Eggert Ólafsson. Boken ble ferdigstilt i 1766, men først utgitt på dansk i Sorø 1772 under tittelen Vicelavemand Eggert Ólafsson's og Landphysici Bjarni Pálsson's Reise igjennom Island, foranstaltet af Videnskabernes Selskab i København og beskreven af forbemeldte Eggert Ólafsson. Den var ledsaket av 51 kobberstikk av fugler, natur, redskaper og annet foruten detaljerte kart. Bokverket ble senere oversatt til en rekke språk, som tysk og fransk, og ble først utgitt på islandsk i 1943, året før Islands selvstendighet, i to bind, Ferðabók Eggerts Ólafssonar og Bjarna Pálssonar I-II.
Revitaliserte språket
[rediger | rediger kilde]Eggert skrev om mange emner og fortsatt er ikke alt han skrev utgitt. Han bidro til å revitalisere det islandske språket og betraktes som en av de mest betydningsfulle islandske filologer som har bidratt til å bevare det islandske språket på 1700-tallet. Han skrev blant annet en avhandling om den islandske rettskrivningen hvor han fremmet grammatikalske prinsipper, men benyttet samtidig en arkaisk islandsk rettskrivning som er svært forskjellig fra den som benyttes i dag. Dessuten var han ikke selv fremmed for å benytte danske ord og vendinger.
Som opplysningsmann var formålet hans å vekke sine landsmenn til ettertanke og dåd. Den samme vekkelsen var også formålet for hans diktning hvor en samling ble utgitt i 1832 under tittelen Kvæði. Diktene er for en stor del belærende, enten moraliserende eller satirske. Blant hans mest kjente dikt står Búnaðarbálkur (Jordbruksbolken, 1783) sentralt. Et lengre dikt med den bastante tittelen Island forteller om den allegoriske fjellpiken som gir et overblikk over sin historie og beskriver sin elendighet. Tilsvarende beskriver Om Islandskens Sygdom og Død i humoristiske vendinger tilstanden til det islandske språket. I tillegg var han forfatter av flere læredikter og en del lyriske dikt og skjemtevers. Hans patriotisme var nok ofte større enn hans dikterkall, men hans dikt blir fortsatt lest av islendingene.
En norsk gjendiktning finnes i Islandske dikt frå Sólarljóð til opplysningstid (1977) ved Ivar Orgland.
Drukningsdøden
[rediger | rediger kilde]Fra 1760 levde Eggert for det meste i Sauðlauksdalur i det nordvestlige Island med sin kommende svoger Björn Halldórsson som drev en bemerkelseverdig innovativ gård. Eggert var meget imponert av Björns jordbruksmodell og skrev begeistret om den i sitt diktverk Búnaðarbálkur som var en rousseauansk hyllest til den islandske idealbonden.
Høsten 1767 ble han gift med sin kusine Ingibjørg Guðmundsdóttir i et overdådig bryllup i et forsøk på å gjenoppvekke de gamle islandske bryllupsseremonier. Den kommende våren dro han sammen med sin hustru til sin egen gård ved Hofsstaðir under fjellet Snæfell. Den 30. mai 1768 seilte de fra nordsiden av Breidafjord i to åpne båter som var tungt overlastet, blant annet av mange av Eggert Ólafssons upubliserte manuskripter. De styrte direkte sørover på tvers av fjorden og inn i et dårlig vær og ble aldri sett igjen.
Eggert Ólafssons tragiske død da han var midt i livet og nylig gift sjokkerte hele Island. Matthías Jochumsson skrev et minnedikt kalt for Eggert Ólafsson i hans ære, og samme år som ekteparet druknet ble det gjort en allegorisk kobbergravering (se bilde) av hendelsen. I 1998 ble det avduket en minnestein i to deler, en for Eggert og en for Ingibjørg Guðmundsdóttir, av skulptøren Páll Guðmundsson ved Ingjaldshóll hvor Ingibjørg ble født og vokste opp og ikke minst hvor hun og Eggert møttes da han studerte der som en ung mann.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (isl) Diktet Eggert Ólafsson av Matthías Jochumsson Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
- (isl) Diktet Hestasæla av Eggert Ólafsson med lenker til andre dikt av ham Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.