Fredrik Ramel | |||
---|---|---|---|
Født | Sten Gustaf Fredrik Troil Ramel 9. des. 1872[1][2] Malmö | ||
Død | 30. okt. 1947[1][2] (74 år) Fridhem | ||
Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, diplomat, jurist, politiker | ||
Akademisk grad | Cand.jur. (1894) | ||
Utdannet ved | Lunds universitet | ||
Barn | Henrik Ramel Hans Ramel | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Medlem av | Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund (æresmedlem) Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien | ||
Utmerkelser | 20 oppføringer
Serafimerordenen (1932)
Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje (1928) Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1922) Ridder av første klasse av Vasaordenen (1905) Storkors av Dannebrogordenen Storkors av St. Olavs Orden Storkors av Den islandske falkeorden Storkors av Løvens og solens orden Storkorsridder av Italias kroneorden Storkors av Ordenen Polonia Restituta 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen Thailands krones orden Storkorset av Isabella den katolskes orden Kommandør av Isabella den katolskes orden Storkors av Frans Josef-ordenen Kroneordenen Kommandør av Æreslegionen Albrechts-ordenen Offiser av Leopoldsordenen 3. klasse av Den røde ørns orden | ||
Sveriges utenriksminister | |||
7. juni 1930–24. september 1932 | |||
Regjering | Ekman II, Hamrin | ||
Forgjenger | Ernst Trygger | ||
Etterfølger | Rickard Sandler | ||
Sten Gustaf Fredrik Troil Ramel (født 9. desember 1872 i Malmö, død 30. oktober 1947) var en svensk friherre, embetsmann og diplomat. Han var Sveriges utenriksminister mellom 1930 og 1932.
Ramel, som ble uteksaminert i 1890, studerte juss i Lund, ble candidatus juris i 1894 og advokatsekretær i 1897.
Ramel innledet en diplomatisk karriere, først som attaché i utrikesdepartementet 1895. Samme året tjenestegjorde han ved generalkonsulatet i Roma, for så å bli andresekretær ved utenriksdepartementet 1897, førstesekretær 1900 og kabinettssekretær 1908-1913.
I tiden som sendemann ble Ramel foreslått som utenriksminister våren 1917, men posten gikk til høyrelederen i riksdagens andre kammer Arvid Lindman. Ramel var likeså påtenkt som utrikesexcellens høsten samme år, men posten gikk til industrimannen Johannes Hellner. Han var til og med aktuell for posten som sjef for utenriksdepartementet høsten 1920, men den gikk til Herman Wrangel, sendemann i London.
Ramel var sendemann i Kristiania 1913 og i Berlin 1923. Ved ambassaden i Berlin arbeidet også den blivende avismannen Herbert Tingsten. På tross av sine høyresympatier ble Ramel 1925 utnevnt av regeringen Hjalmar Branting til landshövding i Malmöhus län, ett embete han innehadde til 1938. Han ble til slutt utnevnt til Minister för Utrikes Ärendena och Chef för Utrikesdepartementet av statsminister Carl Gustaf Ekman.
Som utenriksminister foretok Ramel forberedelsene til Folkeforbundets forbundssamling 1930. Han utarbeidet også den såkalte Oslokonvensjonen, som hadde til hensikt å fjerne unødvendige tollhindringer. Ved nedrustningskonferansen i 1932 ville Ramel sette inn tvangsmidler for å opprettholde den internasjonale rettsorden, og at Sverige ikke ville unndra seg sine forpliktelser. Han ble kritisert av socialdemokraterna som ikke ville gi opp Sveriges tradisjonelle motstand mot obligatoriske militære sanksjoner. Etter den frisinnede regeringens nederlag under riksdagsvalget 1932 avgikk Ramel med resten av regeringen. Han returnerte således til Malmö som landshövding der han blant annat var leder i Malmöhus läns skytteförbund.
Ramel var også godseier på sin slektsgård Gårdstånga-Nygård i Gårdstånga sogn. Han var også medlem av Kungliga Lantbruksakademien samt æresmedlem av Fysiografiska sällskapet i Lund.
Ramel var sønn av rittmesteren friherre Hans Fredrik Ramel (1845-1892) og Carolina Alexandrina von Troil (1851-1917). Han ble gift i 1899 med friherrinnen Ida Louise Elisabeth von Essen (1878-1950), datter til sendemannen, greve Hans Henrik von Essen (1835–1894) og Jaquette, født Gyldenstolpe (1841-1917).