Fritz Schachermeyr | |||
---|---|---|---|
Født | 10. jan. 1895[1][2]![]() Urfahr (Linz) | ||
Død | 26. des. 1987[1][2]![]() Eisenstadt | ||
Beskjeftigelse | Klassisk arkeolog, Near Eastern archaeologist, forhistoriker, oldtidshistoriker, mykenologist, universitetslærer ![]() | ||
Akademisk grad | Doktor (1920) (doktorgradsveileder: Carl Ferdinand Friedrich Lehmann-Haupt, utdannet ved: Universität Innsbruck) habilitasjon (1928) (utdannet ved: Universität Innsbruck) | ||
Utdannet ved | Karl-Franzens-Universität Graz (1914–) Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Ludwig-Maximilians-Universität München Universität Innsbruck (–1920) (akademisk grad: doktor) | ||
Doktorgrads- veileder | Carl Ferdinand Friedrich Lehmann-Haupt | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Østerrike Nazi-Tyskland | ||
Medlem av | Det østerrikske vitenskapsakademiet (1957–) (ordinær medlem) Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1940–1941) (ordinær medlem)[3] Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1941–1947) (korresponderende medlem)[3] Ahnenerbe Amt Rosenberg | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1972)
Stort ærestegn i gull med stjerne av Ærestegnet for fortjenester Forbundshovedstaden Wiens æresmedalje (av: gull) Wilhelm-Hartel-Preis (1963) Æresdoktor ved Universitetet i Wien (1984)[4] Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (1961) Ærestegnet for fortjenester |
Fritz Schachermeyr (født 10. januar 1895 i Linz i Østerrike, død 26. desember 1987, også Schachermeyer) var en østerriksk historiker og raseteoretiker.
Schachermeyr studerte i Graz, Berlin og Innsbruck. I Innsbruck var han lektor i antikkens historie fra 1928 til 1931. Han var senere professor i Jena (1931), Heidelberg (1936) og Graz (1940). I 1952 ble han professor ved Universitetet i Wien for gresk historie, antikkens historie og epigrafi.
Schachermeyr var en talsmann for den nazistiske raseteori under Det tredje Rike, og gikk inn for en «rasebiologisk syn på verdenshistorien», eller «historiebiologi».