Gjemselund stadion | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Grunnlagt | 14. juni 1953 | ||||||||||||
Adresse | Brugata 47 B 2212 Kongsvinger | ||||||||||||
Land | Norge | ||||||||||||
Eier | Kongsvinger kommune | ||||||||||||
Brukere | Kongsvinger Idrettslag | ||||||||||||
Underlag | Kunstgress | ||||||||||||
Kapasitet | 5824[1] | ||||||||||||
Historiske data | |||||||||||||
Påbegynt | 1951 | ||||||||||||
Åpnet | 14. juni 1953 | ||||||||||||
Gjemselund stadion 60°11′43″N 11°59′14″Ø | |||||||||||||
Gjemselund stadion er Kongsvinger Idrettslags hjemmebane og regnes som lagets fjerde hjemmebane gjennom klubbens over 100 år lange historie.
I begynnelsen av 1900-tallet trente laget en del på det gamle torget som lå ved Vinger kirke, men da dette resulterte i knuste vinduer til naboenes store fortvilelse flyttet man til Lomsnæsløkka i nærheten av stasjonen. Der spilte man til rundt 1912 da man flyttet videre til øvre Rasta (sørøst i byen). Der spilte man til rundt 1924, da formannskapet i byen endelig vedtok å stille Winsnesløkka (i bydelen Øvrebyen) til disposisjon. Da denne ble mer eller mindre ødelagt under andre verdenskrig måtte noe gjøres, og KIL flyttet altså til sin fjerde og nåværende bane.
14. juni 1953 åpnet Gjemselund med en fotballbane på 64 x 105 m, løpebane på 7,5 x 400 m, treningsbane 60 x 100 m, håndballbane 25 x 50 m, tumleplass ca. 3 dekar, parkeringsplass ca. 2 dekar og tribuner for ca. 3000 tilskuere. I tillegg stod også garderober, dusjer og klubbrom klart.
Kongsvinger kommune overtok Gjemselund stadion den 1. oktober 1963. Under kommunalt eierskap ble ståtribunen bygget i 1982 og hovedtribunen med sitteplasser bygget i 1986/1987, før ny gressmatte ble anlagt i 1990.
I 2008 etablerte kommunen, i samarbeid med KIL, Kongsvinger Sportsanlegg AS, som overtok ansvaret for drifting og utbygging av idrettsanleggene i byen, inkludert Gjemselund stadion. Det ble også avholdt en arkitektkonkurranse for hele Gjemselund-området hvor nytt stadionanlegg inngikk. Den 5. april 2009 åpnet den nye kunstgressbanen (med undervarme) offisielt med utsolgt seriestart mot lokalrivalen Hamarkameratene og samme år fikk også stadion fire splitter nye flomlysmaster, samt VIP-lokaler og nye garderober. Da opprykket til Tippeligaen ble klart senere samme år, ble også ståtribunen delt i to og flyttet bak hvert mål. En ny sittetribune på motsatt side av hovedtribunen ble også reist. Det ble i tillegg vedtatt å fjerne løpebanen samt flytte gresset inntil hovedtribunen. Stadionet kan derfor i dag kun brukes til fotball.
Per 2014 forelå det ingen store planer for Gjemselund Stadion. Et nytt inngangsparti og var regnet å bli ferdig før utgangen av 2014. Et nytt kunstgressdekke ble lagt inn 2016 av modell Saltex Drop med eCork-fyll.[1]
Publikumsrekorden fra 26. juni 1983 er på 6794 tilskuere[2] og kom i seriekampen mot Vålerenga IF. Kapasiteten har siden blitt endret både av regelendringer og ombygginger og man får i dag ikke slippe inn mer enn knapt 6000 tilskuere. Det kan også nevnes at KIL har trukket flere tilskuere ved to anledninger på Ullevaal Stadion. 10 213 tilskuere så Kongsvingers 2. rundekamp i UEFA-cupen mot italienske Juventus i 1993[2], mens 26 912 tilskuere så cupfinalen mellom KIL og Rosenborg i 2016.[3]
De ti best besøkte kampene:
Dato | Motstander | Turnering | Tilskuere |
---|---|---|---|
26. juni 1983 | Vålerenga IF | Eliteserien | 6794 |
23. mai 1994 | Lillestrøm SK | Eliteserien | 6242 |
1. mai 1994 | Rosenborg | Eliteserien | 6240 |
20. mai 1993 | Rosenborg | Eliteserien | 5808 |
24. april 1983 | Lillestrøm SK | Eliteserien | 5456 |
5. juli 1992 | Rosenborg | Eliteserien | 5364 |
8. mai 2010 | Vålerenga IF | Eliteserien | 5202 |
6. september 2003 | Ull/Kisa | 2. divisjon | 5024 |
24. juli 1991 | Rosenborg | Norgesmesterskapet | 4996 |
8. mai 1983 | Viking Fotballklubb | Eliteserien | 4944 |
Gjemselund stadion har også arrangert mesterskap i hurtigløp på skøyter tidligere og var arena for Junior allround-NM for herrer både i 1953 og 1977. Juniormestere da ble Ragnar Haraldsen, IF Herkules (1953) og Tom Erik Oxholm, IF Fram (1977). Dette ble Oxholms første juniormesterskap av 3 på rad. Under Junior-NM i 1977 ble det satt 4 nye norske junior-rekorder, to av Oxholm (sammenlagt liten firkamp og 5 000 meter) og to av Frode Rønning, Leinstrand IL (500 meter og 1 500 meter).