Gåshamna
Gåshamna, også kjent tidligere under navnene Russebukta og Konstantinovka, er en 2 km bred bukt sørvest i fjorden Hornsund, på nordsiden av Sørkapp Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er tydelig avgrenset av Hornstullodden og det bratte Tsjebysjovfjellet (921 m) i øst, samt Schønningholmane, Höferpynten og Wurmbrandegga (414 m) i vest. Berggrunnen er grunnfjell, men den 4 x 3 km store og helt flate Gåshamnøyra mellom sjøen, fjellene og Gåsbreens morene, er helt dekket av kvartær-avsetninger med morenemasse og grus fra smelteelvene. Bukta har et sand- og grusdelta som flommer om våren. Fra sør kommer ei smelteelv fra Gåsbreen i sør, Nordfallbreen i sørøst og Nigerbreen i øst, sistnevnte oppkalt etter breens mørke morenedekke. Siden 1900 har Gåsbreen trukket seg betydelig tilbake i landskapet. [1] Selve bukta og Hornsundet har vært lite islagt i etterkrigstiden. [2]
Gåshamna har sitt nederlandske navn «Goeshaven», etter Axel Theodor Goes (1835-97), nederlandsk lege, zoolog og botaniker på Adolf Erik Nordenskiölds ekspedisjonen til Svalbard i 1861.
Det finnes frostskapte tundraformasjoner i grunnen, både steinsirkler og halvmåneformede former i øst ved Tsjebysjovfjellet. Det er forekomster langs fjellsidene i øst og vest av en rekke arktiske planter, som den sjeldne gulsildre (Saxifraga aizoides) og den litt mindre sjeldne stivsildre (Micranthes hieraciifolia). I Gåshamna hekker polarjo og rødnebbterne. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark.Gåshamna har både særegne naturformasjoner, og svært rike kulturminnedmerker fra hele fangstperioden på Svalbard.
Historie
[rediger | rediger kilde]Sand- og grusbunnen gjorde stedet egnet til å begrave døde fangstmenn. Den beskyttede bukta er blant de beste ankringsplassene på vestkysten, og forekomsten av gravjord har gjort stedet ettertraktet siden starten av den nederlandske og engelske fangstperioden (1600-tallet), fra perioden hvor virksomheten enda var landfast og ikke skipsbasert. Den engelske hvalfangsten etter grønlandshval brukte området sommerstid, og de tidligste restene omfatter spekkovner, hustufter og graver. Det er rikelig med hvalbein, men også noe rester etter slakting av hvalross. Det er også funnet harpuner, krittpiper og keramikk. Det er rester etter to hvalfangststasjoner, antakelig engelske fra 1618-50 - en på hver side av elvedeltaet i bukta. Begge stasjoner har både hustufter og graver, den østlige med 12 personer begravd - og man antar at aktiviteten var meget stor på 1600-tallet. [3]
Her er også rester etter den russiske pomorperioden (1800-tallet) og den norske fangstperioden (1900-tallet). På Höferpynten like ved den vestlige hvalfangststasjonen, står det fortsatt tufter etter den russiske pomorfangsten. Det antas at russerne ikke drev fangst her etter omkring 1820-30, i 1820 ble det funnet et havarert fangstskip, en lodje, med liket av 13 russiske fangstmenn om bord. [4] Den vestlige hvalfangststasjonen har en spekkovn (fra 1600-tallet) som norske fangstmenn på 1900-tallet brukte som fundament for fangsthytta Grødahlhuset med gravsted, begge er delvis synlige.
Den svensk-russiske meridianbue-ekspedisjonen 1898-1902 hadde en viktig stasjon i Gåshamna, i samtiden også kalt Russebukta. Konstantinokva-anlegget er oppkalt etter den russiske forskeren og storhertugen Konstantin Konstantinovitsj (1858-1915). Dette var et stort plankebygd anlegg for russisk ekspedisjonsovervintring 1899-1900, med bolighus, laboratorium og astronomisk observatorium. Bortsett fra observatoriet ble anlegget satt til å forfalle allerede etter denne ene overvintringen. Russerne hadde ansvar for trianguleringen på den sørlige del av Svalbard, med Gåshamna som base. Målet var å fastslå jordens form utfra en (korrekt) teori om at jorden var flattrykt ved polene - i så fall ville en meridiangrad på Svalbard vært litt kortere enn i tropene. [5] Det svenske ekspedisjonslaget bygde ei tilsvarende hytte på Crozierpynten i Sorgfjorden, hvor de hadde ansvar for trianguleringen på nordlige Svalbard.
Det britiske Northern Exploration Company drev noe undersøkelser i Gåshamna og den øvrige sørkysten av Hornsund på 1920-tallet, men fant ikke mineraler av verdi. Deres hovedbase var Camp Erna lengre vest, på vestkysten av Sørkapp Land etter utløpet av Hornsund.[6]
Norsk fangst i Gåshamna
[rediger | rediger kilde]Gåshamna lå helt nord i Fangstfelt 2 (Søndre Hornsund) i den norske fangstforvaltningen, og på nordkysten mot Hornsund ble det drevet norsk jakt på fjellrev og isbjørn, og i alt var 40 fangstfolk tilstede her 1895-1940. [7] Mot slutten av fangstperioden gikk isbjørnbestanden ned på grunn av stor fangst og lite is, mens blårevbestanden holdt seg oppe i etterkrigstiden.[8]
Oskar Grødahl overvintret 1806-07 med fire mann i Kontantinovka, og bygde Grødahlhuset i vest like etter århundreskiftet, og bygningen stod fortsatt i 1917, men var ubrukelig allerede rundt andre verdenskrig. [9]
I 1906 ble planker fra anlegget brukt av nordmenn til å bygge fangsthytta som også het Konstantinovka, med overvintring både 1906-07 og 1907-08. Fangststedet var populært med overvintringer 1913-14, 1918.19, 1919-20, og feretter permamnent 1925-39. [10][11] Den fangstlederen som hadde flest overvintyringer her, var Schønning Hansen fra Lofoten, mens Henry Rudi bare overvintret her en sesong, 1925-26.[12] Observatoriet ble også brukt av norske fangstmenn, men etter 1940 har det ikke vært fast fangstvirksomhet på stedet. Fangsthytta står fortsatt igjen, men har lenge vært i dårlig stand og har adgangsforbud. Den er bare tillatt brukt av de polske forskerne i Isbjørnhamna på nordbredden av Hornsund.
Det var også en fangststasjon på vestsiden av Gåshamna, som eksisterte så sent som i 1917 men allerede da var nedslitt og tilsøplet. Den skal ha vært brukt av Oskar Grødahl og hatt navnet «Grødahlhuset».
Det ble gjort en overvintring i etterkrigstiden, da Anders Opphaug og Asbjørn voldset ble satt i land senhøstes av Sysselmannsskøyta, og overvintret her 1965-66.[13] Utover dette foregikk all fangst i etterkrigstiden fra Isbjørnhamna midtfjords eller fra Hyttevika innenfor Dunøyane i nordvest.
De norske overvintringene og fangsten fra Gåshamna er nedtegnet slik: [14]
| År, sted | Fangstlag | Fangst, antall dyr når dette er kjent |
|---|---|---|
| 1906-07, Konstantinovka | Oskar Grødahl, Tromsø + 4 mann | |
| 1907-08, Grødahlhuset | Oskar Grødahl, Tromsø | |
| 1907-08, Konstantinovka | Samson Fylkesnes, Ålesund + 5 mann | 49 isbjørn, 33 blårev, 46 hvitrev |
| 1913-14, Konstantinovka | Claus Andersen, Tromsø + 4 mann (1 omkom) | 25 isbjørn, 21 rev |
| 1918-19, Konstantinovka | Johan Morten Nygaard, Honningsvåg + 2 mann | |
| 1919-20, Konstantinovka | Anders Kvive Andersen + 3 mann | 49 isbjørn, 33 blårev, 46 hvitrev |
| 1925-26, Konstantinovka | Levin Winther, Mo i Rana + Henrik Knutsen, Tromsø | 20 blårev |
| 1926-27, Konstantinovka | Levin Winther, Mo i Rana + Gunnar Knoph, Tromsø | |
| 1927-28, Observatoriet | Schøning Hansen, Lofoten + Hans Casper, Tyskland | |
| 1928-29, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten + Hans Casper, Tyskland | |
| 1931-32, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten (alene) | 18 blårev, 44 hvitrev |
| 1932-33, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten + Alberto Fumagalli, Tromsø | 22 rev |
| 1933-34, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten (alene) | |
| 1935-36, bare bistasjon | Schøning Hansen, Lofoten (alene) | |
| 1935-36, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten (alene) | |
| 1936-37, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten (alene) | |
| 1938-39, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten (alene) |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gåshamna Arkivert 21. mars 2013 hos Wayback Machine. - Cruisehåndbok for Svalbard, Norsk polarinstitutt.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt, Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 36.
- ^ Gåshamna Arkivert 21. mars 2013 hos Wayback Machine. - Cruisehåndbok for Svalbard, Norsk polarinstitutt.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 36.
- ^ Rolf Stange: Spitsbergen - Svalbard, 2008, 2012, side 208. ISBN 978-3-937903-14-9.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 36 og 39.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser ne 127, Oslo 1993, side 14 og 18.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 36.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 38.
- ^ Rolf Stange: Spitsbergen - Svalbard, 2008, 2012, side 462.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 38-39.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 39.
- ^ Norsk Polarklubb: Polarboken 2009-2010, side 155.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 38-39.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gåshamna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Gåshamna, Oppslag i Stadnamn på Svalbard (med kart) - Norsk polarinstitutt.
- Konstantinovka, Oppslag i Stadnamn på Svalbard (med kart) - Norsk polarinstitutt.
- Gåshamna Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
- Kart fra den polske forskningsstasjonen
- Kulturminneplan for Svalbard 2000-2010
- Cruisehåndboka, informasjon og kart Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine.
