Isle of Man Railway

Isle of Man Railway (IMR) er smalsporet jernbanelinje med et lite damplokomotiv på øya Man. Jernbanen knytter sammen byene Douglas og Castletown, og videre til landsbyen Port Erin. Sporvidden er 914 mm og linjen er 24,6 km lang. Opprinnelig var den en del av et langt større system på rundt 74 km som knyttet det meste av øya sammen, fra byen Peel på vestkysten, den nordlige byen Ramsey og den lille gruvebyen i Foxdale. I dag er jernbanen eid av staten Man, og benytter fortsatt den historiske vognparken og gamle damplokomotiver til glede for særlige besøkende, turister og togentusiaster verden over.

Historie

Opprettelse

Jernbanelinja fra Douglas og til Port Erin er den siste gjenværende delen av den tidligere 74 km lange systemet som var eid av Isle of Man Railway Company som ble grunnlagt i 1870. Dens første linje som gikk fra Douglas til Peel ble åpnet den 1. juli 1873, og ble fulgt av en linje til den sørlige landsbyen Port Erin den 1. august 1874. Opprinnelig var den sistnevnte linjen ment å ende i Castletown, men byggingen av en undervannsmolo ved Port Erin førte til at linja ble utvidet. En storm ødela moloen og denne ble oppgitt.

Et tredje jernbanespor ble bygget i 1878–1879 av et annet selskap, Manx Northern Railway, som gikk fra landsbyen St Johns og nordover til Ramsey. En kortere strekning fra St Johns til Foxdale ble strukket i 1885 for å gi et tilbud til gruvene der. Selv om den siste strekningen ble bygget av det uavhengige selskapet Foxdale Railways ble linja leid ut og operert av Manx Northern. Tapet av frakt av mineraler fra Foxdale og konkurranse fra passasjertrafikken mellom Douglas-Ramsey fra Manx Electric Railway ga Manx Northern Railway etter hvert økonomiske vanskeligheter.

Linja ble tatt over og operert som en del av Isle of Man Railway i 1904. I løpet av 1920-tallet dannet Isle of Man Railway et busselskap som etter hvert betjente de fleste bussene på øya, og som bidro til at selskapet gikk med fortjeneste fram til 1960-tallet. Etter at County Donegal Railways ble nedlagt i 1960 overtok Isle of Man Railway to moderne dieseltog fra Donegal som da ble satt på linja til Peel. Hele systemet ble stengt etter 1965-sesongen, men ble kortvarig gjenåpnet da markien av Ailsa leide systemet og gjenåpnet alle tre rutene. Det varte fram til den endelige nedleggelsen i 1967. Både Peel og Ramsey ble nedlagt etter 1968-sesongen, men Ailsa fortsatte å drive godstrafikk mellom Peel og Milntown fram til midten av 1969, og passasjertjenesten på sørlinja for ytterligere tre sesonger inntil også denne ble oppgitt etter 1971-sesongen.

Det var sporadiske tjenester Douglas og Port Erin tidlig på 1970-tallet, og i 1975 ble det kjørt tog kun mellom Castletown og Port Erin, utvidet til Ballasalla i 1976, og returnering til Douglas i 1977, – det siste året da jernbanen ble operert av Isle of Man Railway Co. Ltd. Etter nasjonaliseringen ble jernbaneselskapet oppløst i 1981 etter å ha eksistert i 110 år.

Nytt eierskap og ny igangsettelse

Mans regjering overtok jernbanen og nasjonaliserte den i 1978. Den ble da markedsført som «Isle of Man Steam Railway». Den er eid og administrert av Isle of Man Transport som en del av Departementet for turisme og underholdning. Den het tidligere Isle of Man Railway inntil den ble nedlagt i 1965. Fra 1969 og fram til 1972 ble den operert under det mer storslåtte navnet Isle of Mann Victorian Steam Railway Company Limited.

En elektriske jernbanen ble i større grad endret med en rekke uhistoriske drakter og lignende, men i 2007 ble det endret og også denne jernbanen ble markedsført som Isle of Man Steam Railway, men for å beholde den historiske konteksten har vogner og lokomotiv de opprinnelige navn og andre andeler. Banneret ble endret på nytt i 2009 og er nå kollektivt kjent som Isle Of Man Heritage Railways. «Heritage» betyr arv eller i dette tilfellet historisk fornminne.

Eksterne lenker

Isle Of Man Transport & Isle Of Man Railways Arkivert 17. oktober 2012 hos Wayback Machine., offisielt nettsted
Isle Of Man Guide – Steam Railway

Autoritetsdata