Jannis Psykharis | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Jean Psichari 15. mai 1854[1][2][3] ![]() Odesa | ||
Død | 29. sep. 1929[3]![]() Paris (Frankrike) | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, menneskerettsaktivist, skribent, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | Lycée Thiers Institut national des langues et civilisations orientales | ||
Ektefelle | Noémi Renan | ||
Barn | Ernest Psichari Henriette Psichari Michel Psichari Corrie Psichari | ||
Nasjonalitet | Hellas Frankrike | ||
Gravlagt | Khios | ||
Medlem av | Den franske liga for menneskerettigheter Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1885–) (æresmedlem) | ||
Utmerkelser | Æreslegionen[4] | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Jannis Psykharis, også kjent under det franske navnet Jean Psichari (gresk Γιάννης Ψυχάρης, født 15. mai 1854 i Odessa i datidens Russland, død 29. september 1929 i Paris) var en gresk filolog og forfatter.
Psykharis’ familie stammet fra Khíos. Etter et kort opphold i Konstantinopel i barndommen, flyttet han til en onkel i Marseille i Frankrike. Han studerte filosofi, filologi og språkvitenskap ved Sorbonne-universitetet i Paris og germanistikk, medievistikk og nygresk filologi i Tyskland. Etter å ha vendt tilbake til Paris ble han professor i nygresk språk. I 1904 ble han Émile Legrands etterfølger som direktør for fakultet for orientalske språk, og beholdt denne stillingen livet ut.
Som forfatter skrev Psykharis dikt, fortellinger, romaner, teaterstykker, samt avhandlinger om den greske språkstriden. Han gikk inn for at det greske folkespråket, dimotiki, skulle bli offisielt språk i Hellas og bidro til at språkdebatten kom i gang igjen mot slutten av 1800-tallet.