Joseph Halévy | |||
---|---|---|---|
Født | 15. des. 1827[1] Edirne | ||
Død | 21. jan. 1917[2] (89 år) Paris[3] | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, antropolog, arkeolog, universitetslærer, assyriolog, grammatiker, geograf, orientalist, reisende, lingvist | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen | ||
Joseph Halévy (født 15. desember 1827 i Edirne i Det osmanske rike, død 21. januar 1917 i Paris) var en fransk-jødisk orientalist og professor i etiopisk i Paris.
Erter studier i orientalske språk hovedsakelig i Paris ble Halévy sendt av Alliance Israélite Universelle, et jødisk samfunn i Paris, i 1868 til Abessinia for å fremskaffe opplysninger om de abessinske jødenes, falasjaenes forhold.
Da han i 1869 i L'Académie des inscriptions et belles-lettres bestemte seg for å utgi Corpes inscriptionum semiticarum, ble den nylig hjemkomne Halévy anmodet om å reise til Sørarabia for å oppsøke og kopiere såkalte himjarske innskrifter. Under mange eventyr og strapatser klarte han i 1870 på en reise fra Sanaa til Najran, Marib og Sirwah å kopiere 685 innskrifter, alle tildligere ukjente på 15 nær.
Etter sin hjemkomst, da han ble gjort til dosent i etiopisk ved École pratique des hautes études, utga han i Bulletin de la Société de géographie i 1873 Voyage au Nedjrân og offentliggjorde og oversatte innskriftene i Journal asiatique 1872-74. Halévy studerte også libyske og Safa-innskrifter, utgav 1886- Recherches bibliques og har på assyriologiens område ervervet seg store kunnskaper men et omdiskutert rykte ved å forklare de sumeriske tekstene som uttrykk ikke for ett særskilt språk men helt enkelt resultatet av en annen skrivemetode for gjengivelsen av akkadisk. Fra 1893 utgav Halévy Revue sémitique.