Konrad Mathias Nordahl | |||
---|---|---|---|
Født | 25. sep. 1897[1][2][3] Askøy | ||
Død | 22. mai 1975[3] (77 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Leder i LO | |||
1939 – 1965 | |||
Forgjenger | Olav Hindahl | ||
Etterfølger | Parelius Mentsen | ||
Konrad Mathias Nordahl (1897–1975) var en norsk fagforeningsmann og stortingsrepresentant. Han var leder for Landsorganisasjonen i Norge fra 1939 til 1965. Han var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Oslo fra 1957 til 1965.
Han ble født på Laksevåg som da var en del av Askøy kommune. Da han var to år gammel mistet han sin mor. Han ble oppfostret av sin onkel og tante.
Han ble medlem av Det norske arbeiderparti i 1912 og av en fagforening i 1915.[4] Han hadde sekretæroppgaver i Arbeiderpartiet og dens ungdomsfylking og ble sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund i 1923. Da Arbeiderpartiet brøt med Komintern, fulgte Konrad Nordahl først mindretallet og var noen år medlem av Norges Kommunistiske Parti. I 1928 gikk han tilbake til Arbeiderpartiet.
Han var formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund fra 1931 til 1934 og nestleder i LO fra 1935 til 1939. Han rykket opp som LOs leder da Olav Hindahl gikk inn i regjeringen i 1939. Han er LOs lengst sittende leder gjennom tidene.
9. april 1940 forlot han Oslo sammen med regjeringen. 12. april ble Elias Volan valgt til fungerende LO-formann i Nordahls fravær på et større tillitsmannsmøte, og dagen etter ble vedtaket godkjent av LO-sekretariatet. Nordahl vendte tilbake til Oslo i juni 1940. Den tyske okkupasjonsmaktens politi nektet ham å gjeninntre i sin stilling som LO-leder. Etter melkestreiken i 1941 flyktet Nordahl til London, hvor han bygde opp LO-sekretariatet i eksil.