Nordhordland | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Areal | 2 686 km² | ||
Nordhordland 60°39′00″N 5°16′00″Ø |
Nordhordland er et distrikt nord for Bergen i Vestland fylke, som i dag omfatter de syv kommunene Austrheim, Fedje, Alver, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal, med til sammen 45 591 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et areal på 2 684 km². Det utgjør 8,9 % av folkemengden og 17,4 % av arealet i Hordaland fylke. 56 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Befolkningsveksten fra 1. januar 2014 til 1. januar 2015 var på 554 innbyggere som utgjør en vekst på 1,2 %, det samme som for Hordaland samlet og 0,1 % høyere enn landsgjennomsnittet.
Regionsenteret for det meste av Nordhordland er Knarvik, som er kommunesenteret i Alver kommune. Her ligger også kjøpesenteret Knarvik senter og Knarvik vidaregåande skule. Mosjonsløpet Knarvikmila er et av landets største med over 5000 deltakere årlig.
De to konkurrerende lokalavisene Nordhordland og Strilen utgis i Knarvik og har samme dekningsområde, med et opplag på rundt 6 000 hver. Modalen og Vaksdal dekkes av lokalavisen Vaksdal Posten i Vaksdal og Hordaland på Voss, mens Osterøy dekkes av lokalavisen Bygdanytt i Indre Arna.
Nordhordlandsbunaden kommer fra området. Det gjør også Eikanger-Bjørsvik Musikklag, som er et av Europas ledende brassband, og kulturpersonlighetene Jon Eikemo, Ivar Medaas og Aslaug Låstad Lygre.
Ved den gamle kongsgården på Seim ligger Håkonshaugen, kong Håkon den godes gravhaug. Denne brukes også som arena for årlige fremføringer av Håkonarspelet. I Seim ligger også det kulturhistoriske Strilamuseet og verdens nordligste bøkeskog. På øyen Lygra like ved ligger Lyngheisenteret. På Sletta i Radøy kommune ligger Emigrantkirken og Vestnorsk Utvandringssenter. På Osterøy ligger Havråtunet som er et av Vestlandets best bevarte klyngetun. Den gamle tingplassen for Gulatinget ved Eivindvik i Gulen var en del av Nordhordland frem til 1773.
I Matrefjellene og Stølsheimen nord i Nordhordland var Milorgbasen Bjørn West bestående av 234 mann under ledelse av kaptein Harald Risnes i kamp med tyske tropper i seks dager på slutten av andre verdenskrig. Tyskerne mistet 117 mann, nordmennene mistet 6. Bjørn West-museet i Matre skildrer motstandsbevegelsens virksomhet under krigen.
Næringslivet i Nordhordland har tradisjonelt vært basert på landbruk, fiske og industri, i nyere tid er også oljerelaterte virksomheter sterkt representert, særlig på Mongstad. Det er også betydelig kraftproduksjon i Masfjorden, Modalen og Vaksdal. I kommunesenteret Dale i Vaksdal ligger en av landets ledende trikotasjefabrikker, en næring som tidligere var svært viktig for hele Hordaland. Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal var tidligere landets største mølle- og kraftfôrfabrikk.
Nordhordlandsbrua, som er verdens lengste flytebro uten sideforankring og Norges nest lengste bro, forbinder ytre Nordhordland med Bergen og er en del av Kyststamveien E39, mens Osterøybrua forbinder Osterøy med Bergen. Bergensbanen og E16 går gjennom Vaksdal kommune på veien til Voss.
Nordhordland og Midthordland utgjør i dag sammen med Bergen regionen Bergen og omland. Omlandet omtales separat som Strilelandet, og innbyggerne der kalles derfor for striler, og har tradisjonelt snakket strilemål (nordhordlandsmål) som skiller seg markant fra bergensk. Dette skillet oppstod allerede på 1200-tallet, men i dag utviskes forskjellene i økende takt ved at bergensk erstatter eller sterkt påvirker dialekten i store deler av omlandet.
Begrepet Nordhordland skriver seg fra middelalderens Nordhordlen som var et len som omfattet kyst- og fjordstrøkene i nordre Hordaland fra Korsfjorden i syd til Sognesjøen i nord. Distriktet inngikk fra 1595 i Nordhordland og Voss fogderi, fra 1857 i Nordhordland fogderi, for detaljert historikk se disse.
Nordhord Lehn var en av de opprinnelige forleningene i landet etter Magnus Lagabøtes landslov.[trenger referanse]
Viktige historiske steder i distriktet er Gulatinget ved Eivindvik (fra 1773 del av nåværende Sogn og Fjordane fylke), kongsgården og kongshaugen på Seim (Håkon den godes gravsted) og Hamre kirke (tidligere hovedkirke for hele Nordhordland).
Nordhordlehn inngikk som en del av forleningen til lensherre Erik Rosenkrantz mellom 1560 og 1568. Han er i ettertiden beryktet for en heller hårdhendt tvangsutskrivning av bønder til krigstjeneste i løpet av den nordiske syvårskrig, men hans bondehær på ca. 4000 mann klarte å befri Trøndelag fra svenske tropper. Det er uvisst om Norgeskartet hadde vært det samme uten denne lensherrens inngripen.
Nordhordland var fra gammelt av inndelt i 11 skipreider:
I 1838 ble Nordhordland inndelt i kommunene Haus, Hosanger, Hamre, Lindås og Manger. I 1870 ble Bruvik kommune utskilt fra Haus. I 1871 ble Herdla kommune utskilt fra Manger. I 1879 ble Masfjorden kommune utskilt fra Lindås. I 1885 ble Alversund kommune utskilt fra Hamre og Hosanger. I 1904 ble Åsane kommune utskilt fra Hamre. I 1909 ble Modalen kommune utskilt fra Hosanger, og Hjelme kommune ble utskilt fra Manger. I 1910 ble Austrheim kommune utskilt fra Lindås. I 1923 ble Meland kommune utskilt fra Alversund. I 1924 ble Hordabø og Sæbø kommuner utskilt fra Manger. I 1947 ble Fedje kommune utskilt fra Austrheim.[2]
I 1964 ble kommunestrukturen i området totalrevidert, med mange store endringer. Osterøy kommune etablert av deler av kommunene Haus, Hamre, Hosanger og Bruvik. Resten av Haus kommune endret navn til Arna kommune. Resten av Bruvik kommune endret navn til Vaksdal og ble utvidet med deler av kommunene Evanger og Modalen. Lindås kommune ble utvidet med Alversund og deler av Hamre, Hosanger, Sæbø og Modalen, samtidig som mindre deler av Lindås ble overført til Masfjorden og nye Radøy kommune. Til Radøy ble også Manger, Hordabø, og deler av kommunene Sæbø og Austrheim innlemmet. Meland kommune ble utvidet med deler av kommunene Herdla, Sæbø og Hamre, mens en liten del av Meland ble overført til Askøy kommune sammen med store deler av Herdla kommune. Resten av Herdla kommune ble slått sammen med Hjelme kommune til nye Øygarden kommune, utenom øyene Turøy og Misje som ble overført til Fjell kommune.
I 1972 ble Arna og Åsane kommuner innlemmet i Bergen, og fra 1. januar 2020 ble Lindås, Radøy og Meland kommuner slått sammen til Alver.
Nordhordland er inndelt i 7 kommuner:
Nummer[3] | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall[4] | Areal[5] | Målform[6] | Ordfører | Parti |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
4628 | Vaksdal | Dale | 3 852 | 715,34 | Nynorsk | Hege Eide Vik | Sp | ||
4629 | Modalen | Mo | 384 | 411,99 | Nynorsk | Kjetil Eikefet | LL | ||
4630 | Osterøy | Lonevåg | 8 200 | 255,12 | Nynorsk | Lars Fjeldstad | Sp | ||
4631 | Alver | Knarvik | 29 986 | 679,05 | Nynorsk | Sara Sekkingstad | Sp | ||
4632 | Austrheim | Årås | 2 881 | 57,56 | Nynorsk | Per Lerøy | Ap | ||
4633 | Fedje | Fedje | 519 | 9,27 | Nynorsk | Stian Herøy | H | ||
4634 | Masfjorden | Masfjordnes | 1 694 | 556,07 | Nynorsk | Karstein Totland | H |
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Nordhordland i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene i 2002.[8]
Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
---|---|---|---|---|---|---|
Austrheim | 636 | 706 | 1 211 | 1 681 | 2 320 | 2 521 |
Fedje | 255 | 283 | 486 | 673 | 943 | 681 |
Lindås | 2 931 | 3 342 | 5 621 | 7 585 | 8 021 | 12 606 |
Masfjorden | 903 | 1 003 | 1 720 | 2 277 | 1 954 | 1 756 |
Meland | 794 | 924 | 1 554 | 2 133 | 2 742 | 5 562 |
Modalen | 267 | 313 | 501 | 586 | 426 | 347 |
Osterøy | 1 636 | 1 898 | 3 145 | 4 183 | 5 287 | 7 103 |
Radøy | 1 720 | 1 968 | 3 443 | 4 740 | 4 637 | 4 603 |
Vaksdal | 1 195 | 1 371 | 2 254 | 4 574 | 5 649 | 4 190 |
Nordhordland | 10 337 | 11 808 | 19 935 | 28 432 | 31 979 | 39 369 |
Nordhordland har som følge av å være en del av Bergens nære omland blitt åsted for målstrid mellom det opprinnelige nynorske målet og bymålet bokmål. Samtlige kommuner har nynorsk som administrasjonsform, men innen skolesektoren har flere av kommunene egne klasser for bokmålselever.
Tettsteder i Nordhordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[9]
Nordhordland var en valgkrets i Søndre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[10] Nordhordland valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Nordhordland bestod av herredene Hammer, Alversund, Herlø/Herdla, Manger, Lindås, Hjelme fra 1912, Austrheim fra 1912 og Masfjorden med rundt 24 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[11][12]
Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Landmandspartiet | Avholdspartiet | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | ||||||||||
Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
1906[13] | 811 77 |
35,7% | 1 217 | 39,1% | 606 | 24,3% | 1 480 | 47,6% | ||||||||||
498 418 |
36,8% | |||||||||||||||||
1909[14] | 924 | 34,0% | 2 085 | 40,2% | 1 091(H) | 40,2% | 3 067(H og FV) | 59,1% | ||||||||||
683(FV) | 25,2% | |||||||||||||||||
1912[15] | 1 563 | 42,9% | 3 050 | 58,6% | 1 197(H og FV) | 32,9% | 2 144 | 41,2% | 877 | 24,1% | ||||||||
1915[16] | 1 641 | 49,6% | 2 788 | 60,2% | 879(H) 578(FV) |
44,0% | 1 651 |
35,7% | 45 | 1,4% | 41 | 0,3% | 132 | 2,9% | ||||
160 | 4,8% | |||||||||||||||||
1918[17] | 1 027 | 27,1% | 1 707 | 31,9% | 1 170(H og FV) | 30,9% | 2 129 | 39,8% | 12 | 0,3% | 853 | 22,5% | 1 002 | 18,7% | ||||
721(H) | 19,0% |
Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
---|---|---|---|
1907–1909 | Gårdbruker Hans Bergersen Wergeland, Masfjorden | Samlingspartiet | Lensmann M. K. Robberstad, Herlø |
1910–1912 | Gårdbruker Hans Bergersen Wergeland, Masfjorden | Høyre og Frisinnede Venstre | Lensmann M. K. Robberstad, Herlø |
1913–1915 | Gårdbruker Lars Nilssen Sæim, Alversund | Venstre | Lensmann Magne Johnsen Rongved, Hammer |
1916–1918 | Gårdbruker Lars Nilssen Sæim, Alversund | Venstre | Gårdbruker Ivar Ivarson Mongstad, Lindaas |
1919–1921 | Gårdbruker Lauritz Johan Annaniassen Tvedt, Manger | Høyre og Frisinnede Venstre | Gårdbruker Asbjørn Bjørnstad, Herdla |