Nordlig bjørnespinner

Nordlig bjørnespinner
Nomenklatur
Pararctia lapponica
(Thunberg, 1791)
Populærnavn
Nordlig bjørnespinner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
SlektPararctia
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: helt nord i Europa, Asia, og Nord-Amerika.
I Norge i Finnmark og Troms.
Inndelt i

Nordlig bjørnespinner (Pararctia lapponica (Thunberg, 1791)) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Andre bjørnespinnere som bare lever i fjellet, eller helt nord er stripet bjørnespinner, polarbjørnespinner og flekkbjørnespinner.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Nordlig bjørnespinner har en tykk og håret kropp og et fargerikt og tydelig vingemønster. Bakkroppen er kraftig farget i oransje på sidene, ryggen er mørk brunsvart.

Nordlig bjørnespinner har brunlige framvinger. På hver vinge er noen lyse hvite-oransje flekker. Vingespennet er mellom 37 og  45 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Bakvingene er hovedsakelig oransje, med brune flekker i «samme» mønster som på framvingene.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller oransje med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er ofte sterk behåret med brune hår på siden og lengre mørke hår på ryggsiden. Utvokst blir den ca. 4-5 centimeter lang.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Nordlig bjørnespinner finnes bare i fjellet eller lengst nord og lever på myrer i fjellbjørkeskogen. Den er også funnet der det er barskog, men da på steder der det er innslag av løvtrær (bjørk).

Flygetiden er i juni og juli, og den er dagaktiv. Den kan minne om er perlemorsommerfugl.

Hunnen legger mellom 150 og 200 egg rett på næringsplanten, eggene legges trolig i små grupper med ti egg. De lever på ulike planter som finnes i fjellet, dvergbjørk, seljer (Salix spp.), groblad, og mange flere. Mye er litt ukjent hos denne arten, som hvordan og hvor egglegging foregår, hvilke næringsplanter den lever på med mer.

Larvene vokser seint, utviklingen er to-årig eller kanskje tre-årig. Larvene er aktive både dag og natt. Overvintringen skjer første gang når larven er ganske ung og andre gang som fullvoksen larve. Etter siste overvintring, i april eller mai, begynner larven å vandre for å finne et sted å forpuppe seg. Den kryper ofte på snøen, slik som hos rustvingespinneren.

Nordlig bjørnespinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Den finnes bare i fjellet eller lengst nord fra Norge til Sibir. Den finnes i Nord-Amerika, Canada. I Norge i Finnmark og nordlige Troms.

[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Pararctia betyr ved Arctica. Navnet lapponica betyr fra lappland. På svensk heter den Lappigelkottspinnare, på engelsk Lapland Tiger

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata