Ole Kopreitan | |||
---|---|---|---|
Født | 19. sep. 1937 Stavanger | ||
Død | 23. jan. 2011[1] (73 år) | ||
Beskjeftigelse | Lærer, sosialaktivist | ||
Far | Ole August Kopreitan | ||
Parti | Sosialistisk Folkeparti | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Zola-prisen (2002) |
Ole Andreas Kopreitan (1937–2011)[2] var en norsk freds- og miljøaktivist og daglig leder for Nei til atomvåpen.
Ole Kopreitan vokste opp på Hitra og var utdannet lærer fra Sagene lærerskole.
I 1950-årene var Kopreitan en partiløs politiker på venstresida. Som formann i Komiteen mot vesttysk militarisme sperret han veien for bilkortesjen med den vesttyske forsvarsministeren Franz Josef Strauß under dennes norgesbesøk i 1961.[trenger referanse] Samme år ble Kopreitan medlem av det nystartede Sosialistisk folkeparti. Han ledet Sosialistisk ungdomsfylking (SUF) mellom 1963 og 1965. Fra 1967 var han partisekretær i Sosialistisk folkeparti frem til partiet falt fra hverandre etter stortingsvalget i 1969. SF regnes som forgjengeren til SV. Kopreitan hadde også en sentral rolle i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet frem mot EF-avstemningen i september 1972.
Fra juni 1981 var Kopreitan daglig leder for organisasjonen Nei til atomvåpen (NTA). Fra en tralle (til november 2006 en ombygd barnevogn) på Karl Johans gate i Oslo drev Kopreitan informasjonsarbeid for NTA og solgte plakater og jakkemerker til støtte for en rekke politiske saker og humanitære formål.
Han kaltes «Ole Kopp» blant venner. Han mottok Zola-prisen i 2002.