Otto Mortensen | |||
---|---|---|---|
Født | 18. aug. 1907[1][2] København | ||
Død | 30. aug. 1986[1][2] (79 år) Aarhus | ||
Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, pianist | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Almen kirkegård | ||
Instrument | Piano | ||
IMDB | IMDb |
Otto Jacob Hübertz Mortensen (født 18. august 1907 i København, død 30. august 1986) var en dansk pianist, komponist og musikkforsker.
Otto Mortensen ble etter studentereksamen opptatt på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium for å utdanne seg til pianist. Der hadde han blant annet Christian Christiansen, Knud Jeppesen og P.S. Rung-Keller som lærere. I 1930 avholdt han debutkonsert som pianist og hadde deretter i noen år en karriere som akkompagnatør, solist, kammermusiker og underviser. I årene 1937–1956 var han opera-repetitør ved Det Kongelige Teater og fra 1942 til 1966 lærer ved Musikkonservatoriet i denne disiplin. I tillegg arbeidet han innimellom som dirigent for blant annet det Det Kongelige Kapel, Opéra-Comiques orkester i Paris og i Danmarks Radio.
Allerede mens han gikk på konservatoriet, ble Otto Mortensen opptatt av én av tidens strømninger: å utbre musikalske ferdigheter til byenes store nye befolkningsgrupper. Det var en tanke som kom fra Tyskland i 1920-årene, med folk som Fritz Jöde, Paul Hindemith og Carl Orff, og hadde mange forkjempere i Danmark, blant annet Jørgen Bentzon, Bernhard Christensen, Poul Henningsen, Ejnar Jacobsen, Erling Brene og framfor alt Finn Høffding. Det ble opprettet såkalte folkemusikkskoler, og man skrev bruksmusikk til bestemte formål, gymnastikk, fotballkamper, kabareter og teatermusikk. En annen konsekvens av disse tanker var Otto Mortensens utgivelse av noen klaverskoler og en blokkfløyteskole, som var med og innvarslet blokkfløytens renessanse i Danmark. Omkring 1930 var Otto Mortensen flere ganger i Berlin, for å studere hvordan man der grep an saken med folkemusikkskolene.
I 1950-årene vendte Otto Mortensens interesse seg mot mer teoretiske musikalske emner, og han gjennomførte et studium ved Københavns Universitet og ble i 1956 (mag.art.) i musikkvitenskap. I den sammenheng skrev han forskjellige vitenskapelige artikler og bøker: Harmonisk analyse efter grundbas-metoden (1954), Om Buxtehudes dansesatser for klaver, Om polsk-dansen i Danmark. Fra 1966 til 1974 var han deretter lektor i Musikvidenskab ved Aarhus Universitet.
Otto Mortensens verkrekke er ikke lang, men han etablerte seg som den siste store komponist av sanger i den tradisjon som kalles «Den danske sang». Den oppsto i tilknytning til folkehøyskolene i annen halvdel av 1800-tallet. Dens fremste eksponenter var uten tvil Carl Nielsen og Thomas Laub. De bygget på mange andre komponisters forarbeide, og de fulgtes av andre, hvorav de viktigste var Thorvald Aagaard, Oluf Ring, Poul Schierbeck og altså Otto Mortensen. Hans sanger synges stadig, og mens han stadig levde kunne han oppleve at Kim Larsen sang Kringsatt av fiender på sin plate 231045-0637 i 1979.
Ut over disse sanger, skrev Otto Mortensen også verker for kammerensembler og for orkester. Disse verker var skrevet i nyklassisk (neoklassisistisk) stil med inspirasjon fra samtidens franske komponister, som f.eks. Darius Milhaud, som han studerte hos i 1939. Dessuten laget han en lang rekke meget brukte korarrangementer av danske folkeviser og andre sanger og sine siste år arbeidet han meget med nye melodier til salmer, blant annet «At sige verden ret farvel».