Otto Sinding

Otto Sinding
Født		20. des. 1842[1][2][3][4] Kongsberg[5]
Død		22. nov. 1909[6] (66 år) München[7]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, universitetslærer, lyriker, jurist, illustratør, skribent, dramatiker
Far		Wilhelm Mathias Sinding
Søsken		Christian Sinding Stephan Sinding[8] Johanna Sinding
Barn		Sigmund Sinding[9]
Nasjonalitet		Norge
Otto Sinding på Commons

Otto Ludvig Sinding (født 20. desember 1842, død 22. november 1909) var en norsk maler og illustratør som også utga dikt.

Han tilhørte den senromantiske epoken av norske landskapsmalere som blant annet Ludvig Munthe og Amaldus Nielsen. Av kunsthistorikeren Leif Østby ble Sinding karakterisert som mangesidig (han var også poet og teaterinstruktør), men også effektjagende. Sinding manifesterte aldri en egen, personlig stil, men i sine landskapsmalerier viste han sin norske bakgrunn, og han er blitt karakterisert som «Lofotens maler»^{[trenger referanse]}.

Familie

«Slaget ved Svolder», 1883

«Fiskerjente på strand», 1883

Fridtjof Nansens Eskimoliv fra 1891 (her i svensk oversettelse) med illustrasjoner av Otto Sinding.

Han var av slekten Sinding og ble født på Kongsberg, sønn av bergmester Wilhelm Mathias Sinding (1811–60) og Cecilie Mejdell (1817–86). Blant søsknene finner vi komponisten Christian Sinding (1856–1941), billedhoggeren Stephan Sinding (1846–1922) og billedhuggeren Johanna Sinding (1854–). Maleren Elisabeth Sinding var hans kusine. I 1873 giftet han seg med Anna Nielsen (1855–1914). Sønnen Sigmund Sinding (1875–1936) ble maler og far til komponist Tore Sinding (1903–69).

Utdanning og reiser

Sinding tok juridisk embetseksamen 1860 og ble ansatt som kopist i Innenriksdepartementet før han i 1867 ble elev ved J.F.Eckersbergs malerskole i Kristiania under veiledning av landskapsmaleren Isak Philip Hartvig Ree Barlag (1814–1913) inntil han i 1868 fortsatte sine studier på akademiet i Karlsruhe i Tyskland på anbefaling fra og under Hans Gude fra 1869 til 1873. Her kom han også i kontakt med Wilhelm Ludwig Friedrich Riefstahl (1827–88) og Karl Theodor von Piloty (1826–86). Senere reiste Sinding til München hvor han fikk kjennskap til Arnold Böcklins kunst. Sindings mytologiske motiver fra denne tiden er nok inspirert av hans møte med Böcklin og hans fire år under Piloty.

München

München var også preget av andre norske malere som Eilif Peterssen, Hans Heyerdahl, Harriet Backer, Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Kitty Kielland og andre. I München var det først og fremt stemningen i bildet som preget malekunsten. Han fikk undervisning av den ovenfor nevnte Piloty, og fra 1903 arbeidet han selv som professor ved Akademie der Bildenden Künste München.

Pilotys effektfulle historiemalerier begeistret og inspirerte Sinding, og det var Sinding som introduserte Erik Werenskiold for Peter Christen Asbjørnsen i 1878. Sammen med Theodor Kittelsen, Erik og Dagfin Werenskiold, med flere, illustrerte Otto Sinding Asbjørnsen og Moes eventyr på slutten av 1800-tallet. Sinding kan ses til venstre i Eilif Peterssens utkast til hans store historiemaleri «Christian den 2. undertegner dødsdommen over Torben Oxe» (1874–1876) som henger i Nasjonalgalleriet.

Sinding debuterte på Høstutstillingen i 1885 og ti år senere hadde han sin første separatutstilling. «Slaget ved Svolder» fra 1883 er kanskje Otto Sindings mest berømte historiemaleri. Det henger nå i Nasjonalgalleriet.

• 
  Illustrasjon til det norske folkeeventyret «De tre bukkene Bruse», gjengitt i Norske folke- og huldre-eventyr utgitt 1879.^[10]
• 
  Illustrasjon til «Smeden de ikke torde å slippe inn i Helvetet», 1896^[11]
• 
  Illustrasjon til «Gutten som gikk til Nordenvinden og krevde melet igjen», 1896

Lofotens maler

Vinteren 1881–1882 hadde han sitt første studieopphold i Svolvær. På grunnlag av skisser utført på stedet malte han store, panoramalignende landskap i atelieet i München. Vinteren 1886 var han i Lofoten hvor han hentet ideer og inspirasjon til mange av sine mest berømte malerier. «Vinterdag i Lofoten» ble utstilt i Kristiania sommeren 1882 og ble Sindings gjennombruddsarbeid. Hans «Fra Reine i Lofoten» ble malt i 1882 og er idag utstilt ved Galleri Lofotens Hus i Henningsvær i Lofoten, som for øvrig sitter på en stor samling av Sindings bilder. En annen versjon av bildet fra 1883 eies av Nasjonalgalleriet, men er utstilt i restauranten på Stortinget i Oslo.

Sinding fant motiver i den norske naturen, folkelivet og fra norsk historie. Noen av hans beste malerier ble gjort fra studier i Nord-Norge, spesielt de rent saklige naturskildringene av sjø og fjell fra Lofoten, eksempelvis hans «Snelandskap fra Svolvær» i 1883, som nå henger i Rogaland Kunstmuseum. Det er først og fremst Sinding som oppdaget Lofoten som malerisk motiv, til tross for at hans gamle studiekamerat fra Karlsruhe og München, Johan Martin Nielssen, var der før ham og sannsynligvis var den som anbefalte Sinding å reise nordover. Han ble også en god venn med svolværmaleren Gunnar Berg, og sammen med Peder Balke var det disse tre norske malerne som gjorde Lofoten kjent i kunstnermiljøer. Sønnen Sigmund Sinding (1875–1936) portretterte faren Otto Sinding i 1904, maleriet finnes i Rasmus Meyers samlinger i Bergen.

• 
  «Vårdag i Lofoten», 1882
• 
  «Vinter, Reine i Lofoten», 1894
• 
  «Fra Lofoten», 1908

Ettermæle

Fra 1891 både levde og arbeidet han på Lysaker i nærheten av Oslo Holgerbakken etter Fridtjof Nansen hadde bodd der. Deler av interiøret ble dekorert av Sinding, men det er ukjent hvor dekorasjonene ble av etter at huset ble revet. I 1903 returnerte han til München hvor han ble professor på kunstakademiet i 1905 og forble det fram til sin død.

Etter at Otto Sinding var død skrev hans enke Anna Sinding et minneord over ham som inneholdt en sterk kritikk av boken Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, som var utgitt av Nationalgalleriets direktør Jens Thiis. Årsaken til kritikken var at hun mente at Thiis hadde grovt forbigått Otto Sinding i sin redegjørelse for norsk kunst, ved at boken bare inneholdt seks linjer om Sinding, og ingen bilder hverken av hans verker eller maleren selv. Ifølge Aftenposten vakte Anna Sindings kritikk stor oppsikt både i Norge og utenlands.^[12]

Nasjonalbiblioteket i Oslo har en del av Otto Sindings etterlatte brev. I 2000 ble det holdt en utstilling om og med kunstnerbrødrene Otto, Stephan og Christian Sinding på Blaafarveværket utenfor Drammen.

Utgivelser

• Otto Sinding (1862). Skovstjerner. Christiania.  [Diktsamling]
• Otto Sinding (1894). Vers. Kristiania: Aschehoug.  [Dikt]
• Otto Sinding (1895). Dommedag. Kristiania: Aschehoug.  [Fortelling skrevet som dikt]
• Otto Sinding (1896). Iraka. Kristiania: Aschehoug.  [Drama i fire akter]
• Otto Nielsen (1896). Narren. Kristiania: Aschehuog. 

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00223802, besøkt 15. november 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Norsk biografisk leksikon, oppført som Otto Ludvig Sinding, Norsk biografisk leksikon ID Otto_Sinding, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Otto_Sinding, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117401285, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
6. nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
8. Union List of Artist Names, ULAN 500081191, utgitt 16. august 2008, besøkt 21. mai 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
9. Union List of Artist Names, ULAN 500081191, utgitt 16. august 2008, besøkt 22. mai 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
10. Søkbar digitalkopi av Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg
11. «Smeden som de ikke torde slippe inn i helvete»
12. Aftenposten 1913.02.02. Norge, Kristiania. 2. februar 1913. s. 4. «"Norsk malerkunst i nationalgalleriet". Et sterkt kritiseret verk af direktør Jens Thiis» 

Eksterne lenker

• (en) Otto Sinding – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Verk av Otto Sinding på nasjonalmuseet.no
• Privat slektsside: Otto Sinding

Otto Sinding – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

Portal: Kunst