Per Fugelli (1943–2017) var en norsk lege og spesialist i allmennmedisin og sosialmedisin. Fugelli arbeidet for en humanistisk tilnærming til helse- og sosialpolitikken der hele mennesket ble satt i sentrum. Han var kritisk til den naturvitenskapelige slagsiden som han mente legeutdanningen hadde fått. Han utgav en rekke bøker og var også aktiv i offentlig debatt. Han hadde stillingen som professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.
Han innledet yrkeskarrieren som turnuslege på Værøy og Røst (1969–1970) og var der i ytterligere 2,5 år som distriktslege. I 1974 ble han stipendiat ved UiO og fra 1977 til 1980 var han ansatt som distriktslege i Porsanger.[9][10] Erfaringene fra årene på Værøy og Røst ble formgivende for ham og i 1977 gav han ut boka Doktor på Værøy og Røst. Året etter utgav han Helsetilstand og helsetjeneste på Værøy og Røst. De to utgivelsene dannet utgangspunkt for den todelte TV-dokumentarfilmen Mennesker og helse på Værøy og Røst som ble sendt på NRK i 1979.[11] I 1980 ble han ansatt som førsteamanuensis ved UiO og fra 1984 til 1992 hadde han stillingen som professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. I 1992 gikk han over i stillingen som professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Det kan også nevnes at han våren 2000 var gjesteforsker ved University of California, Berkeley.
Som folkeopplyser og debattant gjennom flere tiår var Fugelli i særlig grad et talerør for svake gruppers situasjon og synspunkter. Han la vekt på å identifisere krefter, både i og utenfor helsetjenesten, som kunne true befolkningens helse og velferd. I forskning, undervisning og formidling var han opptatt av hvordan fordeling av makt og goder påvirket menneskenes helse. Det dreide seg ikke bare om makt og goder i økonomisk forstand, men også om å skape og dele verdier som trygghet, verdighet og frihet.[12] Han var allerede i en tidlig fase kritisk til legeyrket og hevdet at den naturvitenskapelige slagsiden innen medisinsk forskning førte til forsømmelser av de menneskelige og samfunnsmessige sider ved sykdomsbegrepet.[10] Fugelli var også aktiv i samfunnsdebatten, både rent faglig og politisk. Han markerte seg blant annet som kritiker av røykeloven og argumenterte for at antirøykekampanjene bidro til å forsure røykernes hverdag.[13] Han uttalte seg krast overfor dem som vil styre folks helse, og sa at «kristne moralister og ortodokse sosialister har til alle tider villet bestemme over folk.»[14] Han kritiserte også tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland for hennes utfall mot røyking.[13] Han var også politisk engasjert og kom blant annet med flere kritiske uttalelser mot Fremskrittspartiets politikk.[15][16][17][10]
Fugelli hadde flere verv. Han var leder i Allmennmedisinsk forskningsutvalg i 1982–1984 og leder i Redaksjonskomiteen i Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982–1989.[10] Han var også med i styringsgruppa i Verdikommisjonen.[18]
Han utgav og var medforfatter på nesten 50 bøker.[19] Blant hans egne utgivelser er Doktor på Værøy og Røst (1977), Det medisinske klassesamfunn (1982), Rød resept (1999), 0-visjonen : essays om helse og frihet (2005), Døden, skal vi danse? (2010), Vaksinen : mot frykt, terror og rasisme (2016) og Per dør (2017). Sistnevnte bok ble skrevet mens han var alvorlig syk av kreft og visste han snart skulle dø. Hans siste leveår skildres også i Erik Poppes dokumentarfilm Per Fugelli - Siste resept (2018).[20]
Høyt blodtrykk i almenpraksis, Universitetsforlaget (1978) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
Bruk av legemidler på Værøy og Røst, Universitetsforlaget (1978) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
Trygdene våre, Universitetsforlaget, m.fl. (1981 og 1987) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
Det medisinske klassesamfunn, Universitetsforlaget (1982) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
Langsomt blir faget vårt eget : festskrift til Christian F. Borchgrevinks 60 års dag og Sigurd Humerfelts 70 års dag, Universitetsforlaget (1984) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
Fiskerens helsebok, Universitetsforlaget (1984) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
Frisk som en fisker? : tiltak mot slitasjesykdommeri fiskebåten, Universitetsforlaget (1985) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
Helse, livsstil og levekår : innføring i samfunnsmedisin, Aschehoug (1986) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
Å lage gode leger : mål og plan for den almenmedisinske grunnutdanningen, Universitetsforlaget (1986) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
Arbeidsløs i velferdsstaten : helse- og velferdsfølger av å være uten lønnet arbeid, Universitetsforlaget (1986) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
Nerveproblemer og nervemedisiner, Aschehoug (1987) (medforfatter) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
Kunnskap er makt - og bør deles med andre : festskrift til Ole K. Harlems 70-årsdag, Universitetsforlaget (1987) Digitalt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket
Husbiblioteket. 7 og 8 : Huslegen I og ll (1989) (medforfatter)
^Norsk Telegrambyrå, utgitt 19. november 1993, besøkt 4. august 2021, «Professor, dr.med., avdelingsoverlege Per Fugelli, Urtegata 32 A, 0187 Oslo, er 50 år 7. desember. Fugelli er født i Sandnes»[Hentet fra Wikidata]
^Aftenposten, www.aftenposten.no, utgitt 2017, besøkt 4. august 2021, «Lege og professor Per Fugelli er død. Det opplyser hans familie. Han sovnet stille inn på hytta på Orre på Jæren, med sine nærmeste rundt seg.»[Hentet fra Wikidata]
^Bergens Tidende, utgitt 7. desember 1993, besøkt 4. august 2021, «Han tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1969 og den medisinske doktorgraden her i 1978.»[Hentet fra Wikidata]
^«Bergens Arbeiderblad 1978.03.15». Norge;Vestland;;Bergen;;;;. s. 15. «Cand. med. Øyvind Haug og cand. med. Per Fugelli er kreert til doctor medicinae av det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo»
^«Per Fugelli». www.universitetsforlaget.no. Besøkt 4. august 2021.
^abProfessor i kruttrøyk i Dagbladet 28. juni 2003 «En av dem er Gro Harlem Brundtland. Fugelli var raskt ute og kritiserte henne da hun sammenliknet røyking i hjemmene med barnemishandling.»