Sagaen om øyrbyggene

Landnåmsmennene som Oscar Arnold Wergeland tenkte seg dem.

Sagaen om øyrbyggene eller Eyrbyggja saga / Øyrbyggja saga (norrønt Eyrbyggja saga, egentlig Þórsnesinga, Eyrbyggja ok Álptfirðinga saga) er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår ved Breiðafjörður og Snæfellsnes fra ca. 880 til 1031 og handler om uenighet mellom personer og slekter i landnåmstiden. Sagaen har blitt beskrevet som en god kulturhistorisk kilde[1][2][3] der «forfatterens kunnskaper, saklighet og fortelleglede gir den detaljrike sagaen en viss intensitet».[2]

Sagaen tar opp i seg historien om Styrbjørn Sterke, som også er kjent fra Styrbjarnar þáttr Svíakappa.[4] Den følger tre slekter, fra Torsnes, Eyrbygg og Alptafjord. Øyrbyggjenes viktigste motstander var Snorre Gode, som døde i 1031. «Eyrbyggja er [Snorres] saga fremfor andre; etter Snorre og ikke etter «mennene på Eyr» burde sagaen ha vært kalt. Den tegner ham klart; og interessen samler seg om ham.»[3] Sagaen inneholder overnaturlige elementer, som en spøkelseshistorie. Sagaen inneholder også en forestilling om det nærliggende fjellet Helgafell som et bosted for slektens døde.[5]

Det eldste kjente håndskriftet til sagaen var Vatnshyrna, men flere andre håndskrifter finnes også. Det er en viss uenighet om dateringen av sagaen: Finnur Jónsson mente at den var skrevet før 1200[6], mens andre mener at den bygger på Laksdøla saga, og derfor må være yngre enn 1240.[2] Sagaen har en episodisk form som kan tyde på at den bygger på eldre muntlig tradisjon.[2] Fire bruddstykker fra vellumhåndskrifter fra middelalderen er bevart. Det eldste av de fire kan dateres ytterligere ut fra omtalen av 1200-tallets islendinger ved navn. Else Mundal foreslo en datering etter 1262/64, da Island ble underlagt Norge, ut fra landnåmet fra Norge beskrevet som mindre idealistisk motivert enn de andre sagaene beskriver det.[7]

Sagaen er oversatt til bokmål som Eyrbyggja saga i 1926, og som Sagaen om Øyrbyggjene i 1953, begge oversettelsene ved Sigurd Angell Wiik.[8] Den er oversatt til nynorsk som Soga om øyrbyggjene av Jakob Sverdrup i 1912 og som Soga om øyrbyggjerne av Jostein Høgetveit i 1939.[9][10] Siste oversettelse av Arnhild Mindrebø som Sagaen om øyrbyggene i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nordbø, Børge: «Eyrbyggja saga» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra [1]
  2. ^ a b c d Björn Sigfússon. «Eyrbyggja saga» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
  3. ^ a b Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Ættesagaen», spesielt s. 337-39.
  4. ^ Dansk oversettelse: Fortællingen om Styrbjørn Sveakæmpe
  5. ^ Steinsland, Gro (2005). Norrøn religion : myter, riter, samfunn. Oslo: Pax. s. 347. ISBN 8253026072. 
  6. ^ Finnur Jónsson (1923). Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, 2. bind. s. 432. «Yngre end 1200 er [sagaen] ganske sikkert ikke.» 
  7. ^ Sigrun Borgen Wiik: Myndige husfruer eller troll i fagert skinn? (s. 10), masteroppgave i historie, UiO 2010
  8. ^ gjenutgitt som Øyrbyggja saga i verket Norrøn saga 1989. Bind 3. ISBN 82-525-2586-5
  9. ^ gjenutgitt Samlaget 1979, revidert av Else Mundal ISBN 82-521-0923-3
  10. ^ Skandinaviske oversettelser

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ármann Jakobsson. «Two wise women and their young apprentice : a miscarried magic class» I: Arkiv för nordisk filologi nr 122; 2007 ISSN 0066-7668
  • Irlenbusch-Reynard, Michael. «Killing to qualify : the underprivileged assassins of Eyrbyggja saga» I: Nordica Bergensia nr 33; 2005 ISSN 0804-5372
  • Elín Bára Magnúsdóttir. «Et samfunn preget av kaos : presentasjonen av Snorri goði og sagaens samfunn i Eyrbyggja saga» I: Nordica Bergensia nr 23; 2000 ISSN 0804-5372

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]