Sagbukker

Sagbukker
Prionus coriarius, hann
Nomenklatur
Prioninae
Latreille, 1802
Populærnavn
sagbukker[1]
(kjempetrebukker)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieTrebukker
Økologi
Antall arter: ca. 1090, 10 i Europa, to funnet i Norge
Habitat: i eller ved skog, larvene vanligvis i død ved
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Sagbukker (Prioninae) er en gruppe av biller som hører til familien trebukker (Cerambycidae). Det er beskrevet omtrent 1100 arter, to er funnet i Norge. Denne underfamilien omfatter de største og kraftigste av trebukkene, mange arter er av imponerende størrelse.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til meget store (8–170 mm), vanligvis kraftig bygde trebukker, denne gruppen omfatter noen av verdens tyngste insekter, men også noen nokså små arter. Den største er den søramerikanske Titanus giganteus, som blir minst 17 centimeter lang. De fleste er svarte eller mørkbrune på farge, uten påfallende hårvekst. Antennene er lange, noen ganger svært kraftige, ofte noe sagtakkede. Hodet er forholdsvis kort og bredt, med store, nyreformede fasettøyne. Kjevene (mandiblene) er gjerne svært kraftige, disse artene kan bite godt fra seg. Den søramerikanske arten Macrodontia cervicornis har 4 centimeter lange mandibler. Pronotum er bredere enn langt og forholdsvis flatt, ofte med kraftige pigger på ytterkanten. Dekkvingene er store og noe flate (dekker nesten alltid bakkroppen), skuldrene rundede. Beina er vanligvis forholdsvis korte. Det er ofte betydelig forskjell i utseende mellom kjønnene, hannene er generelt mindre og slankere enn hunnene, med lengre antenner og ofte forstørrede kjever.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Larvene borer i død ved, ofte i døde røtter. De etterlater seg grove ganger i veden. Utviklingen tar flere år. Disse billene besøker ikke blomster, og mange arter er nattaktive, de blir derfor ikke sett så ofte. En del av dem kommer til lys.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Gruppen forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, men er fåtallig i områder med kjølig klima. De aller fleste av artene er tropiske.

Skadedyr

[rediger | rediger kilde]

De fleste er regnet som helt harmløse, men noen arter kan angripe bygningstømmer. Klekking fra bygninger dreier seg ofte om nye konstruksjoner, der larvene var i tømmeret da det ble saget opp, men først klekkes flere år senere på grunn av den lange larveutviklingstiden. På den andre siden er larvene av noen arter regnet som delikatesser lokalt i enkelte land. Disse store billene er svært ettertraktet blant samlere og sjeldne eller særlig store eksemplarer selges for høye priser.

Systematisk inndeling / europeiske arter

[rediger | rediger kilde]
Ergates faber er en av Europas største biller
Titanus giganteus er verdens største bille om man legger kroppslengden til grunn
Psalidognathus superbus

Inndelingen følger Danilevsky (2006).

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. september 2020. Besøkt 12. september 2020. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata