Stein Ingebrigtsen

Stein Ingebrigtsen
Født23. aug. 1945Rediger på Wikidata (79 år)
Vemundvik[1]
BeskjeftigelseSanger, gitarist, plateartist Rediger på Wikidata
BarnChristian Ingebrigtsen
NasjonalitetNorge
Medlem avHowards
Musikalsk karriere
PseudonymStein
InstrumentVokal
IMDbIMDb
Stein Ingebrigtsen på Commons

Stein Ingebrigtsen (født 23. august 1945 i Vemundvik[2]) er en norsk vokalist, gitarist og låtskriver. Han slo gjennom i 1968 etter å ha opptrådt i talentshowet Talent 68 og singeldebuterte med «Langt hår».[3] Stein Ingebrigtsen har hatt suksess på seks språk: norsk, svensk, tysk, engelsk, italiensk og spansk. Han har plateutgivelser i Norge, Sverige, USA, Japan og Tyskland (under artistnavnet Stein Ingersen, på platemerket Telefunken). Han var nominert til Spellemannprisen tre år på rad i 1973–1975.

I 1970-årene deltok han på alle utgivelsene av plateserien Treff, med unntak av den første platen.[2][3] Treff-serien på 20 plater var ment som en motvekt til den internasjonale kommersielle platebransjen, og frontet norske artister som laget sine versjoner av internasjonale hits. Her medvirket også Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn og Dag Spantell.[4]

Annet

[rediger | rediger kilde]

Han er far til Martin og Christian Ingebrigtsen, sistnevnte kjent fra popgruppen a1 og som soloartist.[5]

Stein Ingebrigtsen gjenopptok i 2009 samarbeidet med Jørn Flugs, som han turnerte med i flere år i 1970-årene. To av de originale medlemmene fra den gang er fremdeles med: Jørn Flug Abrahamsen (gitarist og orkesterleder) og Geir Johannesen (pianist).[2]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[6]

[rediger | rediger kilde]

Samlealbum

[rediger | rediger kilde]

Svenske album

[rediger | rediger kilde]

Singler[7]

[rediger | rediger kilde]
  • Langt hår/Yesterday Waltz (1968)
  • Frøken Anne B. Sand (1969)
  • I dag har jeg skutt min første mann (1971)
  • Cento Campane (1972)
  • Kom me' i våran båt/Hon Gick sin väg (Givetvis) (1972)
  • Es regnet nie in Kalifornien/So wie du (1973)
  • Den sangen han sang engang/Spanske øyne (1973)
  • Det magiske tegnet/Cento Campane (1973), med Terje Fjærns Orkester
  • Bare du/Legenden om Joe Hill (1973)
  • Solen skinner alltid der du helst vil være/Freden (1973)
  • Lev idag/Illusjoner (1973)
  • På vindens rygg/Tilbake til naturen (1974)
  • I Don't Like to Sleep Alone/Norsktoppen (1975), med Treff-gjengen
  • Storholt, Stensen, Stenhjemmet og sjøbrend åsså'n Hjallis/Råtne Roger (1977), med Store Stå
  • Her kommer Fantomguttas sang (1977)
  • Vi er skapt for hverandre/Dobbelt opp (1981)
  • Stjernetegn/Et vintereventyr (1988)
  • Soldatens kortstokk/En hvit brudekjole (1988)
  • Landevei (2001)
  • Himmelsendt (2001)
  • Jeg var der/Kall meg ikke Harry (2003)

Andre album

[rediger | rediger kilde]

20 plater i Treff-serien fra 1971–1978 med Gro Anita Schønn og Inger Lise Rypdal, samt diverse gjester. Platene inneholdt coverversjoner av aktuelle hits.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ besøkt 27. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Rockheim. «Stein Ingebrigtsen « Norsk pop- og rockleksikon (2013) « Rockipedia». Rockipedia. Arkivert fra originalen 19. mai 2018. Besøkt 19. mai 2018. 
  3. ^ a b Bergan, Jon Vidar (3. januar 2018). «Stein Ingebrigtsen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 19. mai 2018. 
  4. ^ «Treff-serien». Talent AS. Besøkt 19. mai 2018. 
  5. ^ Olav Solvang (13. mars 2012). «Faren lærte A1-Christian å stå for det han tror på». www.vl.no (på norsk). Besøkt 19. mai 2018. 
  6. ^ «Stein Ingebrigtsen». Discogs (på engelsk). Besøkt 19. mai 2018. 
  7. ^ «Stein Ingebrigtsen – singler». Discogs (på engelsk). Besøkt 19. mai 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger  Vinner av Melodi Grand Prix
1973, sammen med Ola Neegaard, Inger Lise Rypdal og Gro Anita Schønn 		Etterfølger
Forgjenger  Vinner av Melodi Grand Prix
1975 		Etterfølger