Stigmella hybnerella | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Stigmella hybnerella[1] Hübner, 1796 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Familie | Dvergmøll | ||
Slekt | Stigmella | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
EN —
Sterkt truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | skog og hager | ||
Utbredelse: | Europa |
Stigmella hybnerella er en sommerfugl som tilhører familien dvergmøll (Nepticulidae). Den har larver som minerer i bladene til hagtorn. Arten er tilsynelatende navnsatt av Jacob Hübner, oppkalt etter ham selv. Dette blir ikke regnet for god takt og tone, men skyldes trolig en misforståelse; Hübner har antagelig oppfattet at en annen entomolog har kalt arten hybnerella, og referert dette, men senere blitt stående som autor da den første beskrivelsen ikke har latt seg spore opp.
En liten (vingespenn 4-5,5 millimeter), bronsefarget møll. Antennen er trådformet, mørk og omtrent halvparten så lang som forvingen. Det innerste, kraftig utvidete leddet er hvitt, hodet er kledt med enten brunoransje eller brunsvarte hår. Kroppen er mørk. Forvingene er bronsefarget, met et middels bredt, sølvfarget tverrbånd. Bakvingen er smal, gråsvart, med lange frynser.
Larvene lever i bladene på hagtorn (Crataegus-arter). Arten har trolig to generasjoner hver sommer som flyr mellom mai og august (det ser ut til å være noe overlapp i flygetid mellom generasjonene). Larven lager en nokså bred, uregelmessig slynget mine.
Arten er utbredt i Europa øst til Volga-området. I Norge er den funnet i Akershus og ytre Telemark. Arten ble vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2015.