Sølvi Wang | |||
---|---|---|---|
Født | 28. aug. 1929[1] Bærum (Akershus)[1] | ||
Død | 31. mai 2011[1][2] (81 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, sanger, komiker | ||
Ektefelle | Egil Monn-Iversen (1951–2011) | ||
Far | Yngvar Wang | ||
Barn | Bitte Monn-Iversen Stein Monn-Iversen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | The Monn Keys | ||
Utmerkelser | Leif Justers ærespris (1983) Leonardstatuetten (1987) | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz, musikal, Pop, visesang | ||
Instrument | Vokal | ||
Aktive år | 1934–1988 | ||
Plateselskap | Brødrene Johnsen A/S (HMV), NERA (Musica, RCA), Egil Monn-Iversen A/S (Triola), Polydor, Warner, Decca Records | ||
IMDb | IMDb | ||
Tidligere band | |||
The Monn Keys Oslo Harmonikvartett Egil Monn-Iversens orkester Yngvar Wangs orkester Øivind Berghs Orkester | |||
Sølvi Valborg Kristi Wang (1929–2011) var en norsk sanger, komiker og skuespiller. Hun hadde fremtredende roller på scene, film og TV.[3][4]
Wang startet sin karriere åtte år gammel som vokalist i farens jazzorkester ved restaurant Regnbuen.[3] Mot slutten av 1940-tallet stiftet hun, sammen med Egil Monn-Iversen, musikkgruppen The Monn Keys. Med denne gruppen, og som solist, medvirket hun på over 80 ulike plateutgivelser i Norge, Sverige, Danmark, Island, Tyskland og USA. Hun holdt konserter i USA, Midtøsten og over store deler av Europa.
Fra 1950-tallet ble Wang fast revyskuespiller ved Chat Noir, og har spilt i nærmere 30 ulike revyoppsetninger. Hun satt opp Norges første en-manns-revy med "Sølvi", og skapte suksessfulle duo-show med Leif Juster, Rolv Wesenlund og Rolf Just Nielsen.
Fra 60-tallet ble hun Det norske teatrets første kvinnelige musikalstjerne med suksesser som Trost i taklampa, Spellemann på taket, West Side Story, Bør Børson Jr. og Ungen.
Da NRK startet sine ordinære TV-sendinger på 60-tallet sto hun for en sentral del av underholdningstilbudet, og gjestet også britisk, amerikansk, svensk og dansk fjernsyn. Wang har spilt i over 15 norske spillefilmer.
Sølvi Wang var gift med Egil Monn-Iversen fra 1951 og frem til hennes død i 2011. Sammen fikk de to barn; TV-produsent Bitte Monn-Iversen og filmprodusent Stein Monn-Iversen.[5]
Sølvi Wang var datter av orkesterlederen og jazzmusikeren Yngvar Wang (1904–1960), og kirkesangeren Ragnhild Marie Gulbrandsen (1905–1991). Hun vokste opp på Høvik i Bærum, der store deler av slekten hennes arbeidet ved glassverket[6]. Tidlig på 1900-tallet flyttet deler av slekten til USA, og Wang har en stor amerikansk slekt, deriblant den amerikanske fotballstjernen Boomer Esiason[7]. Da andre verdenskrig brøt ut flyttet familien til Oslo, og bosatte seg på Uranienborg.
Fire år gammel debuterte Sølvi Wang som vokalist med orkesteret på restaurant Regnbuen, med faren som kapellmester. Sin første radioopptreden hadde hun åtte år gammel med Jens Book-Jenssen og Kristian Haugers orkester.[8][9] Fra hun var 15–16 år sang hun fast med Øivind Berghs orkester, og ofte i Den Norske Swingklubb under ledelse av Lasse Gerlyng. Hun blant hovedattraksjonene da swingklubben feiret ettårsjubileum 30. november 1946[10]. Hun studerte klaver ved Nils Larsens klaverskole og Rieflings klaverinstitutt, ballett hos Alfred Grimsgaard og vokal hos Anne Brown.[9]
På Hegdehaugen gymnas traff hun sin fremtidige ektemann, komponist og produsent Egil Monn-Iversen. Wang og Monn-Iversen giftet seg i Uranienborg kirke den 25. juni 1951.
I 1950, da Wang var 21 år, ble hun ansatt i NRKs grammofonarkiv som ekspert i jazz og dansemusikk på grunn av hennes kompetanse opparbeidet gjennom studier og musikkfremføring. Hun fikk ansvar for innkjøp og utvalg av plater i denne sjangeren, og valgte ut musikk som ble spilt i «Morgenmelodien» og i programposten «Dansemusikk på grammofon». Musikk- og skuespillerkarrieren tok raskt overhånd, og hun trakk seg fra stillingen i januar 1953. Hennes stilling i grammofonarkivet ble overtatt av jazzmusikeren Thorleif Østereng, mens Egil Monn-Iversen fikk ansvaret for oppsetningen av morgenkonserten.[11]
Wang ble ansett som en av sin tids viktigste norske jazzvokalister. I 1955 kom Wang på annenplass i Norsk jazz’ kåring av «Norges beste kvinnelige jazzvokalist». Førsteplassen gikk til Nora Brockstedt, og tredjeplassen fikk Karin Krogh. Hun ble dessuten kåret til tredje beste kvinnelige jazzvokalist i 1952, 1953 og 1954; begge årene kom Nora Brockstedt og Inger Jacobsen på de to plassene foran Wang. Kåringene i årene 1952–1954 ble gjennomført av henholdsvis Verden rundt, Filmjournalen og Norsk Jazz.[12]
Wang reiste i 1958 til Egypt og Gaza for å underholde FN-styrkene, og hun ble da den første kvinnelige fenrik i Gaza.
Sølvi Wang startet den humoristiske vokalgruppen The Monn Keys med Egil Monn-Iversen, og hun var den eneste av aktørene som var med i hele gruppens levetid fra 1940- til 1960-tallet.
Sammen med vokalgruppen dro hun på en rekke turneer til ulike land i Nord-Europa (inkludert Skandinavia, Island, Belgia, Nederland, Luxemburg, Vest-Tyskland, Sveits og Østerrike). Spesielt oppnådde gruppen stor suksess i Norge og Sverige.
Wang og The Monn Keys ble også Norges første internasjonale popeksport da de ga ut albumet «Dreamsville» i USA i 1960.[13]
Hun var også en av medeierne i selskapet Egil Monn-Iversen AS, som i 1959 sto for 23 prosent av omsetningen i musikkbransjen i Norge. Selskapets virksomhet var i hovedsak plateutgivelser, musikkforlag, konsertbyrå, jukeboksoperatør og revy- og filmprodusent.
Wang var med på en rekke revyer på Chat Noir og Edderkoppen teater i Oslo, både som en del av The Monn Keys og som soloartist, og deltok totalt i omtrent 30 ulike revyer og kabareter.
På revyscenen arbeidet hun blant annet tett med Leif Juster og Rolf Just Nilsen, og satte opp forestillinger separat med de to, eksempelvis forestillingen L/L Wang og Nilsen med Just Nilsen (1979) og Apropos det, ja med Juster (1967). Hennes one-man-show Song of Sølvi (1970) fikk også suksess.
Rolf Just Nilsen døde av hjerteinfarkt på scenen da han spilte i en forestilling av den suksessfulle cabareten L/L Wang og Nilsen sammen med Sølvi Wang. Det skjedde på Det norske teatret.
Den siste revyen Wang var en del av var Dag Frølands massive satsing Syvende himmel i 1983-84. Revyen hadde et stjernelag på scenen, i tillegg til Sølvi Wang, også Leif Juster, Dag Frøland, Elisabeth Grannemann og Arve Opsahl. 18 danserne var en del av showet, hvorav syv var hentet fra Broadway.[14]
Da NRK startet sine ordinære TV-sendinger i 1960 sto hun for en sentral del av underholdningstilbudet gjennom programmer som Slagerparaden og Prospektkortet. Disse programmene ble også populære i resten av Norden.[15] Hun hadde dessuten flere roller i filmer og TV-serier.
Wang ble i 1963 i en nasjonal avstemning i Filmjournalen kåret til den tredje mest populære kvinnelige filmskuespilleren, uavhengig av land. Foran seg på listen hadde hun Brigitte Bardot og Grynet Molvig. I den kjønnsnøytrale listen havnet hun på en åttendeplass, rett bak Cliff Richard.[16]
Hun var første nordmann noensinne som vant i den internasjonale TV-festivalen Rose D'Or, der hun fikk Chaplin- og pressepris i 1966 med humorprogrammet That's Entertainment. Denne seieren førte til at hun blant annet gjestet The Ed Sullivan Show i USA og Saturday Night at The London Palladium i Storbritannia. Episoden av The Ed Sullivan Show som Wang deltok i ble sendt 12. juni 1966, og ble distribuert ut til over 200 millioner seere i USA og Canada.[17] Suksessen førte videre til at hun ble tilbudt en egen humorserie på BBC. Hun var også ønsket til ytterligere gjestespill på ITV, og både Palladium og Ed Sullivan ville ha henne som gjesteartist i minimum fire programmer hver. Hun valgte å si nei til flere internasjonale oppdrag for å prioritere familie og karriere i Norge. «That's Entertainment» ble vist på ulike TV-kanaler i Europa, deriblant BBC.[18]
I 1963 ble Wang hentet til Det Norske Teatret for å spille hovedrollen som «Gunvor Smikkstugun» i originaloppsetningen av musikalen Trost i taklampa. Opphavsmannen Alf Prøysen kalte henne «gulltrosten» etter å ha hørt og sett henne i denne rollen. Med denne rolleprestasjonen ble hun den første artisten som fremførte blant annet sangen Blåklokkevikua. Sølvi Wang sto også for originalutgivelsen av låta på vinyl[19] og bidro sterkt til å gjøre låta til en umiddelbar landeplage[20].
«Å, du trosten min... Skal du ut att og flyga nå da? På Sølvi Wang-venger. » - Alf Prøysen, 1963.[21]
Suksessen førte til at Wang i 1964 ble fast tilknyttet teatret. Gjennom sitt engasjement ved teatret ble også hennes mann ansatt, og sammen skulle de to etablere en norsk musikaltradisjon med en suksesser ved teatret som Annie Get Your Gun, The King and I, West Side Story, Spellemann på taket, Bør Børson jr. og Ungen.[22]
Wang ble på 1980-tallet utnevnt til æresborger av Oslo av daværende ordfører Albert Nordengen, og i 1989 ble hun tildelt Leonardstatuetten, norsk revys høyeste utmerkelse. I 1983 ble hun tildelt Leif Justers Ærespris sammen med Jens Book-Jenssen, Bias Bernhoft og Per Lekang.
Både foran Chat Noir i Oslo, og på Liseberg i Göteborg, ble Sølvi Wang hedret med at et avtrykk av hendene hennes ble nedfelt i fortauet sammen med navnet hennes. I en folkekåring i 2015 ble Sølvi Wang kåret til den tiende vakreste norske kvinnen gjennom tidene.[23][24]
Den siste rollen hun hadde på scenen var Golde i Spelemann på taket, i en oppsetning på Det Norske Teater som hadde premiere i 1987. I 1988 trakk hun seg tilbake fra scenen bare 59 år gammel – da hadde hun hele 51 års erfaring som artist.
Lars Saabye Christensen skrev etter hennes død i 2011 et dikt om Sølvi Wang. Diktet fikk tittelen «Sølvi denne gangen» og ble publisert i Dagbladet den 7. juni 2011.
Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
År | Tittel | Sjanger | Teater | Rolle |
---|---|---|---|---|
1952 | Over alle grenser | Revy | Chat Noir | Diverse roller |
1953 | Være, eller ikke være | Revy | Chat Noir | Diverse roller |
1954 | Revy-katta får liv igjen | Revy | Chat Noir | Diverse roller |
1955 | Kjør Storgata | Revy | Chat Noir | Diverse roller |
1957 | Fifty-fifty | Musikal | Centralteatret | |
1959 | Det går på by'n | Revy | Chat Noir | Diverse roller |
Apekattene | Revy | Chat Noir | Diverse roller | |
1960 | Folk skal trives | Revy | Chat Noir | Diverse roller |
Vi gratulerer – Norsk Dusteforbunds jubileumsrevy | Revy | Chat Noir | Diverse roller | |
1961 | Vi jubler – Chat Noir 50-årsjubileum | Revy | Chat Noir | Diverse roller |
Vi skal trivas | Revy | Kabarethallen, Liseberg, Göteborg | Diverse roller | |
1962 | Vår i byen | Revy | Chat Noir | Diverse roller |
Vi skal trivas | Revy | Chinatheatern, Stockholm | Diverse roller | |
1963 | Trost i taklampa | Musikal | Det Norske Teatret | Gunvor Smikkstugun |
Under samme hatt | Revy | Edderkoppen teater | Diverse roller | |
1964 | Ai, ai, for en artig krig | Musikal | Det Norske Teatret | |
Den svarte katta | Revy | Chat Noir | Diverse roller | |
Annie Get Your Gun | Musikal | Det Norske Teatret | Annie Oakley | |
Det er jo så deilig... | Revy | Chat Noir | Diverse roller | |
1965 | West Side Story | Musikal | Det Norske Teatret | Anita |
Pygmalion | Teater | Det Norske Teatret | Eliza Doolittle | |
1966 | Lyse øyeblikk | Revy | Chat Noir | Diverse roller |
Ja, lystelig det er i nord | Revy | Kabarethallen, Liseberg, Göteborg | Diverse roller | |
The King and I | Musikal | Det Norske Teatret | Anna | |
1967 | Apropo det, ja (med Leif Juster og Sølvi Wang) | Revy | Norgesturné og Det Norske Teatret | Diverse roller |
Sus i sassafrasen | Teater | Det Norske Teatret | Caroline | |
1968 | Spellemann på taket | Musikal | Det Norske Teatret | Golde |
1969 | Vi to! Vi to! | Musikal | Norgesturné og Det norske teatret | |
Den skal tidlig krøkes | Revy | Chat Noir | Diverse roller | |
1970 | Operette | Musikal | Det Norske Teatret | Fyrstinnen |
Sølvi Solo også kalt Sølvi! | Revy | Det Norske Teatret | Alle roller | |
1971 | Song of Sølvi | Revy | Det Norske Teatret | Alle roller |
Flyktning 71 | Veldedighetsgalla | Kungliga teatern, Stockholm | ||
1972 | Bør Børson jr. | Musikal | Det Norske Teatret | Jomfru Laura, Baronesse von Rosenhal, m.fl. |
Kjære Kolleger[26] | Revy | Riksteatret | Diverse roller, to-personsrevy sammen med Rolv Wesenlund | |
Tolvskillingsoperaen[27] | Operette | NRK Radioteatret | Polly Peachum, dottera til Peachum | |
1973 | Ungen | Musikal | Det Norske Teatret | Hønse-Lovisa |
Bør Børson jr. | Musikal | Det Norske Teatret | Jomfru Laura, Baronesse von Rosenhal, m.fl. | |
1974 | Kjem du i kveld | Det Norske Teatret | ||
1975 | Det gode mennesket i Sezuan | Teater | Det Norske Teatret | Fru Shin |
Jacques Brel er her i kveld og bur bra i Paris | Kabaret | Det Norske Teatret | ||
1976 | Jeppe på Bjerget | Musikal | Det Norske Teatret | Nille |
1978 | Så lenge skuta kan gå | Kabaret | Det Norske Teatret | |
Solstreif [28] | Revy | ABC-teatret | Diverse roller | |
1979 | L/L Wang og Nilsen [29] | Revy | Det Norske Teatret | Diverse roller |
1980 | Jubileumsfest for Juster – 70 år | Revy | Chat Noir | Diverse roller |
1981 | L/L Wang og Nilsen [29] | Revy | Riksteatret (Norgesturné) | Diverse roller |
1982 | Kvitt ekteskap | Komedie | Det Norske Teatret | Tanta |
Dampen | Komedie | Oslo Nye Teater | ||
Dyrene i Hakkebakkeskogen [30] | Barneteater | Oslo Nye Teater | Bestemor Skogmus | |
1983 | Syvende himmel [31] | Revy | Chat Noir | Diverse roller |
1984 | Send inn ein klovn! [32] | Kabaret | Det Norske Teatret | |
Trost i taklampa [33] | Musikal | Det Norske Teatret | Tonetta | |
1986 | My Fair Lady [34] | Musikal | Chateau Neuf | Mrs. Higgins |
1987 | Spelemann på taket[35] | Musikal | Det Norske Teatret | Golde |
År | Tittel | Plassering i den norske finalen |
---|---|---|
1961 | Far cha-cha | Nr. 4 |
1961 | Ingen blomster til meg | Nr. 5 |