Sølvi Wang

Sølvi Wang
Sølvi Wang i 1957
Født		28. aug. 1929[1] Bærum (Akershus)[1]
Død		31. mai 2011[1][2] (81 år) Oslo
Beskjeftigelse		Skuespiller, sanger, komiker
Ektefelle		Egil Monn-Iversen (1951–2011)
Far		Yngvar Wang
Barn		Bitte Monn-Iversen Stein Monn-Iversen
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		The Monn Keys
Utmerkelser		Leif Justers ærespris (1983) Leonardstatuetten (1987)
Musikalsk karriere
Sjanger		Jazz, musikal, Pop, visesang
Instrument		Vokal
Aktive år		1934–1988
Plateselskap		Brødrene Johnsen A/S (HMV), NERA (Musica, RCA), Egil Monn-Iversen A/S (Triola), Polydor, Warner, Decca Records
IMDb		IMDb
Tidligere band
The Monn Keys Oslo Harmonikvartett Egil Monn-Iversens orkester Yngvar Wangs orkester Øivind Berghs Orkester
Sølvi Wang på Commons

Sølvi Valborg Kristi Wang (1929–2011) var en norsk sanger, komiker og skuespiller. Hun hadde fremtredende roller på scene, film og TV.^[3][4]

Wang startet sin karriere åtte år gammel som vokalist i farens jazzorkester ved restaurant Regnbuen.^[3] Mot slutten av 1940-tallet stiftet hun, sammen med Egil Monn-Iversen, musikkgruppen The Monn Keys. Med denne gruppen, og som solist, medvirket hun på over 80 ulike plateutgivelser i Norge, Sverige, Danmark, Island, Tyskland og USA. Hun holdt konserter i USA, Midtøsten og over store deler av Europa.

Fra 1950-tallet ble Wang fast revyskuespiller ved Chat Noir, og har spilt i nærmere 30 ulike revyoppsetninger. Hun satt opp Norges første en-manns-revy med "Sølvi", og skapte suksessfulle duo-show med Leif Juster, Rolv Wesenlund og Rolf Just Nielsen.

Fra 60-tallet ble hun Det norske teatrets første kvinnelige musikalstjerne med suksesser som Trost i taklampa, Spellemann på taket, West Side Story, Bør Børson Jr. og Ungen.

Da NRK startet sine ordinære TV-sendinger på 60-tallet sto hun for en sentral del av underholdningstilbudet, og gjestet også britisk, amerikansk, svensk og dansk fjernsyn. Wang har spilt i over 15 norske spillefilmer.

Sølvi Wang var gift med Egil Monn-Iversen fra 1951 og frem til hennes død i 2011. Sammen fikk de to barn; TV-produsent Bitte Monn-Iversen og filmprodusent Stein Monn-Iversen.^[5]

Biografi

Oppvekst

Sølvi Wang var datter av orkesterlederen og jazzmusikeren Yngvar Wang (1904–1960), og kirkesangeren Ragnhild Marie Gulbrandsen (1905–1991). Hun vokste opp på Høvik i Bærum, der store deler av slekten hennes arbeidet ved glassverket^[6]. Tidlig på 1900-tallet flyttet deler av slekten til USA, og Wang har en stor amerikansk slekt, deriblant den amerikanske fotballstjernen Boomer Esiason^[7]. Da andre verdenskrig brøt ut flyttet familien til Oslo, og bosatte seg på Uranienborg.

Sølvi Wang som vokalist med Egil Monn-Iversens orkester ved Den norske swingklubb på slutten av 1940-tallet.

Fire år gammel debuterte Sølvi Wang som vokalist med orkesteret på restaurant Regnbuen, med faren som kapellmester. Sin første radioopptreden hadde hun åtte år gammel med Jens Book-Jenssen og Kristian Haugers orkester.^[8][9] Fra hun var 15–16 år sang hun fast med Øivind Berghs orkester, og ofte i Den Norske Swingklubb under ledelse av Lasse Gerlyng. Hun blant hovedattraksjonene da swingklubben feiret ettårsjubileum 30. november 1946^[10]. Hun studerte klaver ved Nils Larsens klaverskole og Rieflings klaverinstitutt, ballett hos Alfred Grimsgaard og vokal hos Anne Brown.^[9]

På Hegdehaugen gymnas traff hun sin fremtidige ektemann, komponist og produsent Egil Monn-Iversen. Wang og Monn-Iversen giftet seg i Uranienborg kirke den 25. juni 1951.

Jazz og musikk

I 1950, da Wang var 21 år, ble hun ansatt i NRKs grammofonarkiv som ekspert i jazz og dansemusikk på grunn av hennes kompetanse opparbeidet gjennom studier og musikkfremføring. Hun fikk ansvar for innkjøp og utvalg av plater i denne sjangeren, og valgte ut musikk som ble spilt i «Morgenmelodien» og i programposten «Dansemusikk på grammofon». Musikk- og skuespillerkarrieren tok raskt overhånd, og hun trakk seg fra stillingen i januar 1953. Hennes stilling i grammofonarkivet ble overtatt av jazzmusikeren Thorleif Østereng, mens Egil Monn-Iversen fikk ansvaret for oppsetningen av morgenkonserten.^[11]

Wang ble ansett som en av sin tids viktigste norske jazzvokalister. I 1955 kom Wang på annenplass i Norsk jazz’ kåring av «Norges beste kvinnelige jazzvokalist». Førsteplassen gikk til Nora Brockstedt, og tredjeplassen fikk Karin Krogh. Hun ble dessuten kåret til tredje beste kvinnelige jazzvokalist i 1952, 1953 og 1954; begge årene kom Nora Brockstedt og Inger Jacobsen på de to plassene foran Wang. Kåringene i årene 1952–1954 ble gjennomført av henholdsvis Verden rundt, Filmjournalen og Norsk Jazz.^[12]

Wang reiste i 1958 til Egypt og Gaza for å underholde FN-styrkene, og hun ble da den første kvinnelige fenrik i Gaza.

The Monn Keys

Fra venstre: Arne Bendiksen, Sølvi Wang, Per Asplin, Nora Brockstedt og Oddvar Sanne i The Monn Keys i 1954.

Foto: Riksarkivet

Sølvi Wang startet den humoristiske vokalgruppen The Monn Keys med Egil Monn-Iversen, og hun var den eneste av aktørene som var med i hele gruppens levetid fra 1940- til 1960-tallet.

Sammen med vokalgruppen dro hun på en rekke turneer til ulike land i Nord-Europa (inkludert Skandinavia, Island, Belgia, Nederland, Luxemburg, Vest-Tyskland, Sveits og Østerrike). Spesielt oppnådde gruppen stor suksess i Norge og Sverige.

Wang og The Monn Keys ble også Norges første internasjonale popeksport da de ga ut albumet «Dreamsville» i USA i 1960.^[13]

Hun var også en av medeierne i selskapet Egil Monn-Iversen AS, som i 1959 sto for 23 prosent av omsetningen i musikkbransjen i Norge. Selskapets virksomhet var i hovedsak plateutgivelser, musikkforlag, konsertbyrå, jukeboksoperatør og revy- og filmprodusent.

Egil Monn-Iversen i orkestergraven, og Sølvi Wang på scenen. 10. oktober 1955 i forbindelse med revyen «Kjør Storgata» på Chat noir.

Revy og komedie

Wang var med på en rekke revyer på Chat Noir og Edderkoppen teater i Oslo, både som en del av The Monn Keys og som soloartist, og deltok totalt i omtrent 30 ulike revyer og kabareter.

På revyscenen arbeidet hun blant annet tett med Leif Juster og Rolf Just Nilsen, og satte opp forestillinger separat med de to, eksempelvis forestillingen L/L Wang og Nilsen med Just Nilsen (1979) og Apropos det, ja med Juster (1967). Hennes one-man-show Song of Sølvi (1970) fikk også suksess.

Rolf Just Nilsen døde av hjerteinfarkt på scenen da han spilte i en forestilling av den suksessfulle cabareten L/L Wang og Nilsen sammen med Sølvi Wang. Det skjedde på Det norske teatret.

Den siste revyen Wang var en del av var Dag Frølands massive satsing Syvende himmel i 1983-84. Revyen hadde et stjernelag på scenen, i tillegg til Sølvi Wang, også Leif Juster, Dag Frøland, Elisabeth Grannemann og Arve Opsahl. 18 danserne var en del av showet, hvorav syv var hentet fra Broadway.^[14]

TV og film

Da NRK startet sine ordinære TV-sendinger i 1960 sto hun for en sentral del av underholdningstilbudet gjennom programmer som Slagerparaden og Prospektkortet. Disse programmene ble også populære i resten av Norden.^[15] Hun hadde dessuten flere roller i filmer og TV-serier.

Wang ble i 1963 i en nasjonal avstemning i Filmjournalen kåret til den tredje mest populære kvinnelige filmskuespilleren, uavhengig av land. Foran seg på listen hadde hun Brigitte Bardot og Grynet Molvig. I den kjønnsnøytrale listen havnet hun på en åttendeplass, rett bak Cliff Richard.^[16]

Hun var første nordmann noensinne som vant i den internasjonale TV-festivalen Rose D'Or, der hun fikk Chaplin- og pressepris i 1966 med humorprogrammet That's Entertainment. Denne seieren førte til at hun blant annet gjestet The Ed Sullivan Show i USA og Saturday Night at The London Palladium i Storbritannia. Episoden av The Ed Sullivan Show som Wang deltok i ble sendt 12. juni 1966, og ble distribuert ut til over 200 millioner seere i USA og Canada.^[17] Suksessen førte videre til at hun ble tilbudt en egen humorserie på BBC. Hun var også ønsket til ytterligere gjestespill på ITV, og både Palladium og Ed Sullivan ville ha henne som gjesteartist i minimum fire programmer hver. Hun valgte å si nei til flere internasjonale oppdrag for å prioritere familie og karriere i Norge. «That's Entertainment» ble vist på ulike TV-kanaler i Europa, deriblant BBC.^[18]

West Side Story på Det norske teatret i 1965. Sølvi Wang og Rikki Septimus i front.

Foto: Delphin, Alle Kvinner / Oslo bymuseum

Musikal og teater

I 1963 ble Wang hentet til Det Norske Teatret for å spille hovedrollen som «Gunvor Smikkstugun» i originaloppsetningen av musikalen Trost i taklampa. Opphavsmannen Alf Prøysen kalte henne «gulltrosten» etter å ha hørt og sett henne i denne rollen. Med denne rolleprestasjonen ble hun den første artisten som fremførte blant annet sangen Blåklokkevikua. Sølvi Wang sto også for originalutgivelsen av låta på vinyl^[19] og bidro sterkt til å gjøre låta til en umiddelbar landeplage^[20].

«Å, du trosten min... Skal du ut att og flyga nå da? På Sølvi Wang-venger. » - Alf Prøysen, 1963.^[21]

Suksessen førte til at Wang i 1964 ble fast tilknyttet teatret. Gjennom sitt engasjement ved teatret ble også hennes mann ansatt, og sammen skulle de to etablere en norsk musikaltradisjon med en suksesser ved teatret som Annie Get Your Gun, The King and I, West Side Story, Spellemann på taket, Bør Børson jr. og Ungen.^[22]

Æresbevisninger og ettermæle

Wang ble på 1980-tallet utnevnt til æresborger av Oslo av daværende ordfører Albert Nordengen, og i 1989 ble hun tildelt Leonardstatuetten, norsk revys høyeste utmerkelse. I 1983 ble hun tildelt Leif Justers Ærespris sammen med Jens Book-Jenssen, Bias Bernhoft og Per Lekang.

Både foran Chat Noir i Oslo, og på Liseberg i Göteborg, ble Sølvi Wang hedret med at et avtrykk av hendene hennes ble nedfelt i fortauet sammen med navnet hennes. I en folkekåring i 2015 ble Sølvi Wang kåret til den tiende vakreste norske kvinnen gjennom tidene.^[23][24]

Den siste rollen hun hadde på scenen var Golde i Spelemann på taket, i en oppsetning på Det Norske Teater som hadde premiere i 1987. I 1988 trakk hun seg tilbake fra scenen bare 59 år gammel – da hadde hun hele 51 års erfaring som artist.

Lars Saabye Christensen skrev etter hennes død i 2011 et dikt om Sølvi Wang. Diktet fikk tittelen «Sølvi denne gangen» og ble publisert i Dagbladet den 7. juni 2011.

Plateutgivelser

EP-er

• 1959 – Har du solskinn i ditt hjerte
• 1959 – Radio-favoritter

Andre utgivelser (utvalg)

• 1950 – «Music, Music, Music» (sammen med Arve Opsahl)
• 1950 – «Mitt dumme hjerte»/«Det er det jeg går og drømmer om» (HMV)
• 1950 – «Mona Lisa» (med Bent Masen og Egil Monn-Iversens orkester) (HMV)
• 1950 – «Dans da med meg» / «Vi Ser Forlite Til Hinanden» (sammen med Bent Masen og Egil Monn-Iversens orkester) (HMV)
• 1951 – «På kjærlighetsstien» (med Aage Braarud og Robert Levins orkester) (HMV)
• 1951 – «Sam's song» / «Røde roser blå fioler» (sammen med Bent Masen) (HMV)
• 1953 – «Barna i fjøset» (sammen med Botten Soot, Carsten Byhring, Egil Hagen og Lasse Kolstad) (HMV)
• 1954 – «Bimbo» (HMV)
• 1954 – «Kjære John» (HMV)
• 1955 – «Tre små piker i tresko» / «La-la-lu» (med Philips Danseorkester) (Philips)
• 1955 – «Banjoen er kommet hit igjen» / «Syng og le» (sammen med Arne Bendiksen) (Phillips)
• 1955 – «Hånd i hånd» (HMV)
• 1955 – «Bare 18 år»/«Bambini» (sammen med Arne Bendiksen og Philips Danseorkester) (Philips)
• 1956 – «Den største aspidistra jeg har sett» / «Fiskergutten Pedro» (med Philips underholdningsorkester) (Philips)
• 1956 – «Rock-and-Roll-valsen» / «Cirillino Ci» (med Philips danseorkester) (Philips)
• 1957 – «Hahaha hihihi» (Triola)
• 1957 – «Skipet skal seile i natt» (med den svenske artisten Olle Wester og Egil Monn-Iversens orkester) (Triola)
• 1957 – «Jag sänder mina tankar» (sammen med Olle Wester og Egil Monn-Iversens orkester) (Triola) (svensk utgivelse)
• 1957 – «Jag sender mine tanker» (sammen med Olle Wester og Egil Monn-Iversens orkester) (Triola) (norsk utgivelse)
• 1957 – «Piken, Jegeren Og Prisen» / «Innerst Jeg Undrer» (Triola)
• 1958 – «Då Är Det Sommar!» (Triola) (svensk utgivelse)
• 1959 - «Radiofavoritter» (Triola)
• 1959 – «Hvorfor kom det ingen Higgins inn i mitt liv?»/«Tvil» (Triola)
• 1960 – «Tom Pillibi» (Triola)
• 1960 – «Jo, jo – bevares vel» (sammen med Leif Juster og Sigurd Jansens orkester) (Triola)
• 1960 – «Alle andre får hverandre» (med Egil Monn-Iversens orkester) (Triola)
• 1961 – «Norges Grand Prix 1961» (med Nora Brockstedt og Per Asplin) (Triola)
• 1962 – «Fattigmannstrøst er å trøste seg sjøl»/«Twist oppi dalom» (Triola)
• 1962 – «Fat Mammy Brown» (Triola)
• 1966 – «Edelweiss»/«Sånt liker jeg best» (Nor-Disc)
• 1967 – «Sussebass»/«Klara og Sara og Trine» (sammen med Kari Diesen og Wenche Myhre under navnet Oslo Harmonikvartett) (Polydor)
• 1967 – 12 utvalgte Tom Lehrer-viser om-brutalisert til norsk av August Mauritzen (sammen med Ola B. Johannessen) (Decca)^[25]
• 1968 – «Fy fy nei nei huff huff så synd»/«Rock Around The Clock» (som en del av Oslo Harmonikvartett) (Polydor)
• 1968 – «Darum Bleibt Die Welt Nicht Stehn» (tysk utgivelse) (Decca=
• 1967 – «Klovnens sang» (Nor-Disc)
• 1972 – Norske toppartister (sammen med Wenche Myhre og Grynet Molvig) (Karussell)
• 1979 – «Jeg har mitt hjerte i Oslo» (en av flere artister)
• 2012 – «Sølvi Wang» (Normann Musikk)

The Monn Keys-utgivelser i utvalg

• 1951 – «Solskinn ombord»
• 1952 – «Øllebrød»
• 1953 – «Dyrene i Afrika»
• 1954 – «Hei Hå Nå Er Det Jul Igjen» (Musica)
• 1954 – «En liten dame fra Lillesand»
• 1954 – «Den lille skomaker»
• 1955 – «Tvi-dli-di» / «Oh el baion»
• 1956 – «Bella Notte»
• 1956 – «Husker du den gang» / «En liten blyg fiol» (Triola)
• 1958 – «Tulipaner fra Amsterdam» (Triola)
• 1958 – «Buona Sera»
• 1959 – «En glad calypso om våren» (Triola)
• 1959 – «Apekattene»/«Gløtt av Norge»
• 1960 – «Dreamsville» (Omega Records (utgivelse kun i USA))
• 1960 – «Milk Shake»/«Swingin' Sheperd Blues»
• 1961 – «Sucu Sucu» (Triola) (12 uker på VG-lista)
• 1961 – «Åh, Marie jeg vil hjem til deg» (Triola) (14 uker på VG-lista)
• 1961 – Here Are The Monn Keys (Warner Bros. (europeisk utgivelse av «Dreamsville»))
• 1961 – The Monn Keys synger Prøysen
• 1961 – «Springar er tingen»
• 1962 – «Stakkars store sterke karer»
• 1959 – «Mandalay»/«Å, mama!»
• 1963 – The Monn Keys, samleplate (Triola) (9 uker på VG-lista)
• 1968 – «Nå er det jul igjen» (sammen med Jens Book Jenssen) (RCA)
• 2015 – «The Monn Keys» (Normann Musikk)

Teater-, radio- og filmmusikk i utvalg

• 1957 – Fifty-fifty – orgininalcast fra Centraltheatret (RCA)
• 1963 – «Blåklokkevikua»/«Berre vent» (fra Trost i taklampa på Det norske teatret) (Triola)
• 1966 – The King and I – norsk originalcast (Nor-Disc)
• 1966 – Klatremus og de andre dyra i Hakkebakkeskogen – studiocast (RCA, originalutgivelse) (Musica, CD-utgivelse 1993)
• 1966 – «Edelweiss» / «Sånt Liker Jeg Best» (fra The Sound of Music) (NorDisc)
• 1968 – Spelemann på taket – norsk originalcast (Nor-Disc)
• 1969 – Doffens meritter – radiocast (NGK)
• 1969 – «Song of Norway fra Chat noir» (fra Chat noir-revyen "Den skal tidlig krøkes") (Cat)
• 1971 – «Alice i Eventyrland» (med Anne Lise Gjøstøl) (Disneyland)
• 1972 – Bør Børson jr. – originalcast (Polydor)
• 1973 – Ungen – originalcast (Polydor)
• 1973 – Askepott – studiocast (Disneyland)
• 1974 – Lyse øyeblikk fra Einar Schankes revyer på Chat Noir (Camp)
• 1975 – Jacques Brel er her i kveld og bur bra i Paris – norsk originalcast (Polydor)
• 1976 – Jeppe – originalcast (Polydor)
• 1979 – Så lenge skuta kan gå – originalcast (Polydor)

Sceneforestillinger i utvalg

År	Tittel	Sjanger	Teater	Rolle
1952	Over alle grenser	Revy	Chat Noir	Diverse roller
1953	Være, eller ikke være	Revy	Chat Noir	Diverse roller
1954	Revy-katta får liv igjen	Revy	Chat Noir	Diverse roller
1955	Kjør Storgata	Revy	Chat Noir	Diverse roller
1957	Fifty-fifty	Musikal	Centralteatret
1959	Det går på by'n	Revy	Chat Noir	Diverse roller
	Apekattene	Revy	Chat Noir	Diverse roller
1960	Folk skal trives	Revy	Chat Noir	Diverse roller
	Vi gratulerer – Norsk Dusteforbunds jubileumsrevy	Revy	Chat Noir	Diverse roller
1961	Vi jubler – Chat Noir 50-årsjubileum	Revy	Chat Noir	Diverse roller
	Vi skal trivas	Revy	Kabarethallen, Liseberg, Göteborg	Diverse roller
1962	Vår i byen	Revy	Chat Noir	Diverse roller
	Vi skal trivas	Revy	Chinatheatern, Stockholm	Diverse roller
1963	Trost i taklampa	Musikal	Det Norske Teatret	Gunvor Smikkstugun
	Under samme hatt	Revy	Edderkoppen teater	Diverse roller
1964	Ai, ai, for en artig krig	Musikal	Det Norske Teatret
	Den svarte katta	Revy	Chat Noir	Diverse roller
	Annie Get Your Gun	Musikal	Det Norske Teatret	Annie Oakley
	Det er jo så deilig...	Revy	Chat Noir	Diverse roller
1965	West Side Story	Musikal	Det Norske Teatret	Anita
	Pygmalion	Teater	Det Norske Teatret	Eliza Doolittle
1966	Lyse øyeblikk	Revy	Chat Noir	Diverse roller
	Ja, lystelig det er i nord	Revy	Kabarethallen, Liseberg, Göteborg	Diverse roller
	The King and I	Musikal	Det Norske Teatret	Anna
1967	Apropo det, ja (med Leif Juster og Sølvi Wang)	Revy	Norgesturné og Det Norske Teatret	Diverse roller
	Sus i sassafrasen	Teater	Det Norske Teatret	Caroline
1968	Spellemann på taket	Musikal	Det Norske Teatret	Golde
1969	Vi to! Vi to!	Musikal	Norgesturné og Det norske teatret
	Den skal tidlig krøkes	Revy	Chat Noir	Diverse roller
1970	Operette	Musikal	Det Norske Teatret	Fyrstinnen
	Sølvi Solo også kalt Sølvi!	Revy	Det Norske Teatret	Alle roller
1971	Song of Sølvi	Revy	Det Norske Teatret	Alle roller
	Flyktning 71	Veldedighetsgalla	Kungliga teatern, Stockholm
1972	Bør Børson jr.	Musikal	Det Norske Teatret	Jomfru Laura, Baronesse von Rosenhal, m.fl.
	Kjære Kolleger[26]	Revy	Riksteatret	Diverse roller, to-personsrevy sammen med Rolv Wesenlund
	Tolvskillingsoperaen[27]	Operette	NRK Radioteatret	Polly Peachum, dottera til Peachum
1973	Ungen	Musikal	Det Norske Teatret	Hønse-Lovisa
	Bør Børson jr.	Musikal	Det Norske Teatret	Jomfru Laura, Baronesse von Rosenhal, m.fl.
1974	Kjem du i kveld		Det Norske Teatret
1975	Det gode mennesket i Sezuan	Teater	Det Norske Teatret	Fru Shin
	Jacques Brel er her i kveld og bur bra i Paris	Kabaret	Det Norske Teatret
1976	Jeppe på Bjerget	Musikal	Det Norske Teatret	Nille
1978	Så lenge skuta kan gå	Kabaret	Det Norske Teatret
	Solstreif [28]	Revy	ABC-teatret	Diverse roller
1979	L/L Wang og Nilsen [29]	Revy	Det Norske Teatret	Diverse roller
1980	Jubileumsfest for Juster – 70 år	Revy	Chat Noir	Diverse roller
1981	L/L Wang og Nilsen [29]	Revy	Riksteatret (Norgesturné)	Diverse roller
1982	Kvitt ekteskap	Komedie	Det Norske Teatret	Tanta
	Dampen	Komedie	Oslo Nye Teater
	Dyrene i Hakkebakkeskogen [30]	Barneteater	Oslo Nye Teater	Bestemor Skogmus
1983	Syvende himmel [31]	Revy	Chat Noir	Diverse roller
1984	Send inn ein klovn! [32]	Kabaret	Det Norske Teatret
	Trost i taklampa [33]	Musikal	Det Norske Teatret	Tonetta
1986	My Fair Lady [34]	Musikal	Chateau Neuf	Mrs. Higgins
1987	Spelemann på taket[35]	Musikal	Det Norske Teatret	Golde

Filmer og tv-produksjoner (utvalg)

År	Filmtittel	Rolle
1953	Brudebuketten	Sanger
1954	Portrettet	Sanger
	Troll i ord	Sanger
1955	Klatremus i knipe	Bestemor Skogmus
1958	Et hundeliv med meg	Ugla og Bella
1960	Slagerparaden (TV)
1962	Operasjon Løvsprett	Oversøster Florence
	Lommeoperetten: Dollarprinsessen (TV)	Olga
	Lommeoperetten: Anything Goes (TV)	Reno Sweene
	Reveenka	Haren
1963	Prospektkortet (TV)
	Ballader (TV)
1964	Operasjon Sjøsprøyt	Eli Sæter, assistentlege
	Pappa tar gull	Pim, Laffens Kone
1966	That's Entertainment (TV)
	- Fire - (TV)
1967	Lørdagsfriing, busserull og blåklokker (TV)
	Melodier i Norden (TV)
1968	Mannen som ikke kunne le
	Musikken var ved Richard Rodgers (TV)[36]
1969	Housewarming party (TV)
1970	Balladen om mestertyven Ole Høiland	Hilda Hauge
	Bedside Story (TV)
1972	Norske byggeklosser	Fru Valle
1973	Sølvi : En seriøs vitenskapelig undersøkelse av syngedameyrket i dette århundre. (TV)[37]
1974	Bør Børson Jr.	Laura Isaksen
	Ungen	Hønse-Lovisa
	Dunderklumpen (norsk dub)	Moren
1976	Bør Børson II	Laura Isaksen
	Si det som det er: Sølvi Wang og Egil Monn-Iversen (TV)[38]	Seg selv
1978	Hvem har bestemt..!?	Fru Nelson
	Så lenge skuta kan gå (TV)
1979	Musikk for meg - kanskje for deg? (TV)[39]	Seg selv/solist
1980	Musikkspill (TV)
	Når lysene tennes (TV)
1981	Gjøgler i studio (TV)	Alle roller
1984	Med skrivekløe på skråplanet (TV)[40]
	På trappene i kveld - Runar Borge (TV)[41]
1985	Fjernsynet jubilerer (TV)[42]
2000	Hele Norges Sølvi - Wang, selvfølgelig! (TV)[43]	Seg selv

Sølvi Wang som deltaker i Melodi Grand Prix

År	Tittel	Plassering i den norske finalen
1961	Far cha-cha	Nr. 4
1961	Ingen blomster til meg	Nr. 5

Referanser

1. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 6. desember 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Find a Grave, oppført som Solvi Wang, Find a Grave-ID 70879531, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ Svend Erik Løken Larsen. «Sølvi Wang - Utdypningsartikel». Store norske leksikon. Besøkt 17. november 2011. 
4. MÜRER, ANNETTE (30. april 2000). «Sølvi, selvfølgelig!». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 5. desember 2021. 
5. «Sølvi Wang døde tirsdag». Aftenposten. 31. mai 2011. Besøkt 17. november 2011. 
6. Ramsey, Robert (2004). Høvik verk : det gode sted å vokse opp. [R. Ramsey]. 
7. «Norman Henry Esiason». geni_family_tree (på engelsk). Besøkt 8. august 2020. 
8. Berit Vikdal (19.11.1977). «Mr. og Mrs. Showbiz». Aftenposten. 
9. ^ «Hele Norges Sølvi - Wang, selvfølgelig». 22. oktober 2022. Besøkt 13. februar 2023. 
10. «Den norske swingklubb». Aftenposten. 05.12.1946. s. 3. 
11. Hans Fredrik Dahl og Henrik G. Bastiansen (1999). «Ungdom, jazz, fart». Over til Oslo. Cappelen. s. 206. ISBN 8202176441. 
12. Bjørn Stendahl og Johs Bergh (1997). Cool, kløver & dixie. Oslo: Norsk jazzarkiv. s. 321-323. ISBN 82-90727-06-2. 
13. Dreamsville - The Monn Keys på Amerikatur, Musikk fra Norge, 26. februar 2013
14. «Dag Frøland». www.lydmagi.no. Arkivert fra originalen 29. juli 2020. Besøkt 28. juli 2020. 
15. Aftenposten Radio&TV – Slagerparaden 1960-80 (15.2.1980, s.16)
16. Leif Ove Larsen (1998). «Folkelapskaus med stjerneappell». Moderniseringsmoro : romantiske komedier i norsk film 1950-1965. Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen. s. 317. ISBN 82-578-0397-9. 
17. Aftenposten (14. juni 1966). «Billedtekst til fotografi 12095979 fra Aftenposten». Aftenposten. Besøkt 13. desember 2010. 
18. Turban (11.06.1966). «Sølvi på vei inn i stjernehimmelen!». NÅ. 
19. Rockheim. «Blåklokkevikua / Bære vent (fra 'Trost i taklampa') « Sølvi Wang « Rockipedia» (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. oktober 2020. Besøkt 8. august 2020. 
20. «Trost i taklampa - før og no». BAKTEPPET (Issuu) (på engelsk). Det Norske Teatret. 2014. Besøkt 14. november 2023. 
21. Røsbak, Ove (1997). Alf Prøysen. Gyldendal. s. 330. ISBN 8205253315. 
22. «Det Norske Teatret 75 år: 1963-1988». www.nb.no. Besøkt 8. august 2020. 
23. Ingeborg Heldal (04.11.2015). «Hun er tidenes vakreste norske kvinne». side2.no. 
24. Lars Sørnes (04.11.2015). «– Steike, det va itj verst!». Stjørdalens blad. ^{[død lenke]}
25. «Sølvi Wang, Ola B. Johannessen - 12 utvalgte Tom Lehrer-viser om-brutalisert til norsk av August Mauritzen» (på engelsk). 1967. Besøkt 13. november 2023 – via Discogs. 
26. «Kjære Kolleger». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 27. desember 2023. 
27. «Tolvskillingsoperaen». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 27. desember 2023. 
28. «Solstreif». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 5. desember 2021. 
29. ^ «L/L Wang & Nilsen». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 5. desember 2021. 
30. «Dyrene i Hakkebakkeskogen». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 5. desember 2021. 
31. «Syvende himmel». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 5. desember 2021. 
32. «Send inn ein klovn». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 5. desember 2021. 
33. «Trost i taklampa». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 5. desember 2021. 
34. «My fair Lady». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 5. desember 2021. 
35. «Spelemann på taket». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 5. desember 2021. 
36. «Musikken var av Richard Rodgers». 30. september 2015. Besøkt 5. mars 2023. 
37. «"Sølvi"». 21. november 2015. Besøkt 5. mars 2023. 
38. «Si det som det er! - Sølvi Wang og Egil Monn-Iversen». 6. november 2014. Besøkt 5. mars 2023. 
39. «9. september 1979». 15. januar 2016. Besøkt 5. mars 2023. 
40. «Med skrivekløe på skråplanet». 24. oktober 2015. Besøkt 5. mars 2023. 
41. «På trappene i kveld - Runar Borge». 24. oktober 2015. Besøkt 5. mars 2023. 
42. «20. august 1985». 29. juni 2015. Besøkt 5. mars 2023. 
43. «Hele Norges Sølvi - Wang, selvfølgelig». 22. oktober 2022. Besøkt 5. mars 2023. 

Eksterne lenker

• (en) Sølvi Wang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Sølvi Wang på Internet Movie Database
• (no) Sølvi Wang hos Sceneweb
• (sv) Sølvi Wang i Svensk Filmdatabas
• (en) Sølvi Wang hos The Movie Database
• (en) Sølvi Wang på Discogs
• (en) Sølvi Wang på MusicBrainz