teglfly | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Diarsia spp. Hübner, 1821 | |||
Populærnavn | |||
teglfly | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Familie | Nattfly | ||
Underfamilie | Noctuinae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 85, seks arter i Europa, fire eller fem i Norge | ||
Habitat: | mest i skog og på heier | ||
Utbredelse: | den palearktiske sone, Sørøst-Asia, Ny-Guinea, Australia, New Zealand, Nord-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Teglfly (Diarsia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Noctuinae. Fire eller fem arter er funnet i Norge, alle er forholdsvis vanlige i Sør-Norge. Vanligst er skogteglfly (Diarsia mendica), som kan finnes nær sagt over alt og ofte er ganske tallrikt. To av de norske artene, bringebærteglfly og engteglfly, er meget vanskelige å skille, noen eksperter mener de bare er former av samme art.
Middelsstore (vingespenn 28 – 45 mm), kraftige nattfly, vanligvis gulbrune eller rødbrune på farge. Forvingene har tydelig krum ytterkant. Nyre- og ringmerkene er vanligvis tydelige, området mellom dem som oftest mørkere enn resten av vingen. De fleste artene er ganske variable i fargen.
Larvene lever på løvtrær, busker og urter av mange arter. Disse artene finnes mest i skog og på heier, gjerne der det er litt fuktig. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra midtsommer til tidlig høst.
Slekten er utbredt over det meste av den palearktiske sone, i Nord-Amerika og Sørøst-Asia. Det finnes også noen få arter i Ny-Guinea, Australia og New Zealand. Det største artsmangfoldet er i Øst-Asia, der nær halvparten av artene hører hjemme. I Europa forekommer seks arter, fem av dem også i Norge.