Teglfly

teglfly
bringebærteglfly (Diarsia rubi)
Nomenklatur
Diarsia spp.
Hübner, 1821
Populærnavn
teglfly
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieNattfly
UnderfamilieNoctuinae
Økologi
Antall arter: ca. 85, seks arter i Europa, fire eller fem i Norge
Habitat: mest i skog og på heier
Utbredelse: den palearktiske sone, Sørøst-Asia, Ny-Guinea, Australia, New Zealand, Nord-Amerika
Inndelt i

Teglfly (Diarsia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Noctuinae. Fire eller fem arter er funnet i Norge, alle er forholdsvis vanlige i Sør-Norge. Vanligst er skogteglfly (Diarsia mendica), som kan finnes nær sagt over alt og ofte er ganske tallrikt. To av de norske artene, bringebærteglfly og engteglfly, er meget vanskelige å skille, noen eksperter mener de bare er former av samme art.

Middelsstore (vingespenn 28 – 45 mm), kraftige nattfly, vanligvis gulbrune eller rødbrune på farge. Forvingene har tydelig krum ytterkant. Nyre- og ringmerkene er vanligvis tydelige, området mellom dem som oftest mørkere enn resten av vingen. De fleste artene er ganske variable i fargen.

Larvene lever på løvtrær, busker og urter av mange arter. Disse artene finnes mest i skog og på heier, gjerne der det er litt fuktig. De voksne sommerfuglene flyr om natten fra midtsommer til tidlig høst.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt over det meste av den palearktiske sone, i Nord-Amerika og Sørøst-Asia. Det finnes også noen få arter i Ny-Guinea, Australia og New Zealand. Det største artsmangfoldet er i Øst-Asia, der nær halvparten av artene hører hjemme. I Europa forekommer seks arter, fem av dem også i Norge.

Systematisk inndeling / europeiske arter

[rediger | rediger kilde]
Treliste
  • Norges sommerfugler – Nattfly [1]
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Utbredelsesdata: [4]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata