Torborg Nedreaas
| Torborg Nedreaas | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. nov. 1906[1][2] Bergen[2] | ||
| Død | 30. juni 1987[1][2] (80 år) Nesodden[2] | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, manusforfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1964) Thorleif Dahls pris (1986) Mads Wiel Nygaards legat (1966) | ||
Torborg Nedreaas (født 13. november 1906 i Bergen, død 30. juni 1987 på Nesodden) var en norsk forfatter. Hun var egentlig utdannet musikklærer, men skrev en rekke romaner, noveller, hørespill og stykker for Fjernsynsteatret. Flere av bøkene hennes har miljø- og naturskildringer fra Leirvik, der hun tilbrakte flere somre i barndommen. Klasseforskjeller og fattigdom er et sentralt tema i hele hennes forfatterskap.
Hennes forfatterskap ble belønnet med flere priser, og i 1972 ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris.[3][4][5][6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Torborg Nedreaas var født på Minde i Bergen, i «en liten rønne», men siden flyttet hun til Møhlenpris som hun i bøkene sine omdøper til «Sølverstad». Hun bodde i Bergen i årene 1906-40, minus tre år i København sammen med sin mor og stefar, etter at foreldrene skilte seg. Dette gjenkjennes i flere av hennes noveller og romanene om Herdis. Hun beskrev også klassemotsetningene som var så tydelige på det sammensatte Møhlenpris, og hvordan forretningsdrivende i Bergen tjente på krig.[7]
Som tolvåring begynte Nedreaas å dikte opp dramatiske fortellinger for å underholde klassevenninnene. Som ung satset hun på musikken, og brukte adskillige timer hver dag ved klaveret. Hun var en tid elev av Sverre Jordan. Etter endt skolegang gikk hun husmorskole. Hele livet var Nedreaas en flittig leser, og i ungdomsårene tok hun franskkurs for å kunne lese Balzac på originalspråket. Hun holdt ellers meget av forfattere som Knut Hamsun, August Strindberg, Cora Sandel og Amalie Skram. I tillegg til fransk hadde Nedreaas gode kunnskaper i dansk, tysk og engelsk. I sitt første ekteskap var hun elev ved Kunst- og håndverksskolen i Bergen, der hun lærte tegning.
Nedreaas ble skilt fra sin første mann i 1938, og under krigen flyttet hun med sine to sønner til sin mor i hennes barndomshjem på Stord sør for Bergen. Morfaren Leon Herschel var jødisk; han døpte seg samtidig med sin datter Augusta, mor til Nedreaas - flere år før han giftet seg med Augustas mor. To av hans søsken omkom i Theresienstadt. Nedreaas' oldeforeldre var de ortodokse jødene Karl og Anna Herschel, som kom til Bergen i 1850-årene fra Galicia. Karl Herschel var klokkehandler og grossist for jødiske handelsreisende («omførselshandlere»). [8] Nedreaas mente hun var tryggere for jødeforfølgelse på Stord, der hun forsørget familien ved matauk som fiske, syarbeid og skribentvirksomhet for ukeblader. Hun debuterte med novellesamlingen Bak skapet står øksen i 1945, der de fleste av novellene hentet motiv fra krigstiden. Mer enn krigslitteratur i vanlig forstand er dette beretninger om dem som ikke var direkte involvert i krigshandlinger, men likevel betalte en høy pris for å leve i et okkupert land.
Hun var blant forfatterne som levde seg inn i tyskerjentenes situasjon. Som journalist intervjuet Willy Dahl henne om dette i Arbeidet; Dahl hadde fremlagt samme syn i et gymnassamfunn høsten 1945, der han fikk mye medhold. Opinionen gikk i retning av at det fikk være måte på hevnlyst; men under okkupasjonen var ikke kjærlighet hevet over politikk, for tyskerjentene gikk på sin måte fiendens ærend.[9]
I 1945 utga hun også novellesamlingen Før det ringer tredje gang - nokså oversett og nedvurdert som stoff publisert i ukeblader. Under krigen skrev Nedreaas seriøse noveller for Magasinet, mens Allers fikk noveller der hun forsøkte å unngå de gjengse formlene for ukebladnoveller - og Hjemmet endte opp med noveller hun vurderte som så underlødige at ikke en eneste fikk plass i bokutgivelsen. Etter krigen tok Nedreaas sterk avstand fra ukebladnoveller som sløvende, «fiks ferdigsydde dagdrømmer» slik at leseren bare kan «skru av for sin egen hjernevirksomhet». Litteraturforsker Willy Dahl mener tvert om at hennes arbeider hevet det litterære nivået i krigsårenes ukepresse, som Dahl var samtidig leser av.[10]
På Stord hadde hun truffet Aksel Bull Njaa (1905-93) som var medlem av Norges kommunistiske parti (NKP) og ble hennes ektemann i 1947. De bosatte seg på Nesodden, der de overtok Arnulf Øverlands hus. Nedreaas var da også med i NKP, men både hun og mannen ble ekskludert i 1949, under Furubotn-saken. Nedreaas var tydelig preget av begge verdenskrigene, deres følger for nordmenn og påvirkning på samfunnsklassene. Ekteparet var radikale kommunister og fremtredende NATO-motstandere, som det merkes i De varme hendene fra 1952, med advarsel om militær blokkdannelse og beredskapslovene. Boken skildrer et Norge med amerikanske militærbaser og undertrykkelse av venstreorienterte, selv om kommunistene glorifiseres som de eneste som yter motstand.[11]
Nedreaas-stipendet
[rediger | rediger kilde]Torborg Nedreaas-selskapet innstiftet 2020 et stipend i forfatterens navn. Formålet er å støtte «forfattere, kritikere, journalister, studenter, lærere, kunstnere og andre som ønsker å fordype seg i Nedreaas’ forfatterskap eller produsere noe som er i hennes ånd». Det ble for første gang utdelt til skuespiller, regissør og dramatiker Kjersti Elvik og forfatter Adelheid Eshitok Seyfarth Gulbrandsen i 2021, og beløp seg til 30 000 kroner.[12] I 2022 mottok komponist Kari Telstad Sundet stipendet, i 2023 gikk det til filmarbeider Alicia Eidesund, mens det i 2024 ble tildelt litteraturviter Gerd Todesen. Da ble stipendsummen også økt til kr 40 000.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Bak skapet står øksen – noveller (1945), (Digibok fra NB)
- Før det ringer tredje gang – noveller (1945)
- Av måneskinn gror det ingenting – roman (1947)
- Trylleglasset – noveller (1950)
- De varme hendene – roman (1952)
- Stoppested – noveller (1953)
- Det dumme hjertet – hørespill (produsert 1954, reprise 1955) (basert på novellen Richter, utgitt i 1953)
- Madame – hørespill (produsert 1956, reprise 1957)
- Siste stasjon – hørespill (produsert 1958, reprise 1958 og 1967)
- Musikk fra en blå brønn – roman (1960)
- Historien om en liten historie — hørespill (produsert 1963, reprise 1963)
- Skomakeren og hans lest, fjernsynsteaterstykke (1964)
- Den siste polka – noveller (1965)
- Ytringer i det blå – kåserier (1967)
- Ved neste nymåne – roman (1971)
- Vintervår – essays (1982)
- Gjennom et prisme – tekster i utvalg (1983)
- Noveller – og noen essays – noveller, essays (1995)
- Jeg skal ha revansje– og andre noveller, Aschehoug (2024), ISBN 9788203451126
- Hennes fire hørespill og ett som NRK ikke har sendt ble utgitt av Aschehoug Forlag i 1976
Priser
[rediger | rediger kilde]- Kritikerprisen 1950 for Trylleglasset
- Doblougprisen 1964
- Mads Wiel Nygaards legat 1966
- Det Norske Akademis Pris 1986
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 20538, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Torborg_Nedreaas[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ringnes, Haagen (1988). Reflekser i Trylleglass. ISBN 8202184541.
- ^ Eriksen, Helge (1979). Nedreaas. Aschehoug. ISBN 8203115942.
- ^ Jahr, Inger (1997). Samfunnskritikk og moralisering : implisitt og eksplisitt tendens i sentrale deler av Torborg Nedreaas' forfatterskap. Novus. ISBN 8270992844.
- ^ Nordens svale : festskrift til Torborg Nedreaas på 70-årsdagen. Aschehoug. 1976. ISBN 8203087515.
- ^ Silje Norevik: «Beskrev det politiske i drømmene», Bergens Tidende 13. november 2006
- ^ [1] Torill Steinfeld: «Det var faktisk nokså trist med den nesen». Jødisk identitet og assimilasjon i Torborg Nedreaas' Musikk fra en blå brønn og Ved neste nymåne
- ^ Willy Dahl: «Kjærlighet i krigstider», Bergens Tidende 9. april 2008
- ^ Bjørn Ivar Fyksen: «Torborg Nedreaas i våre drømmer», Klassekampen 7. desember 2024
- ^ Iversen, Irene: «Torborg Nedreaas» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 16. juni 2025 fra [2]
- ^ «Nedreaasstipendet 2021». Torborg Nedreaas-selskapet. 19. mars 2021. Arkivert fra originalen 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Torborg Nedreaas på Internet Movie Database
- (no) Torborg Nedreaas hos Sceneweb
- (no) NRK: Lydfiler med Torborg Nedreaas
- (no) Torborg Nedreaas-selskapet
- (no) Norgeslexi: Torborg Nedreaas
- (no) Friheten: Torborg Nedreaas – mennesket og forfatteren
- (no) Jan Erik Østlie: Nedreaas og Nesodden
- (no) Digitaliserte bøker av Nedreaas og om Nedreaas i Nasjonalbiblioteket.