Vedblomsterfluer

Vedblomsterfluer
Xylota segnis
Nomenklatur
Xylota Meigen, 1822
Populærnavn
vedblomsterfluer
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer, Aschiza, fluer
Økologi
Antall arter:		108, 12 i Europa, 11 i Norge
Habitat:		skog
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i
Xylota abiens Xylota caeruleiventris Xylota florum Xylota ignava Xylota jakutorum Xylota meigeniana Xylota segnis Xylota suecica Xylota sylvarum Xylota tarda Xylota triangularis Xylota xanthocnema

Vedblomsterfluer (slekten Xylota) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter over 100 kjente arter, 11 av dem er funnet i Norge. De er knyttet til skog, larvene lever i råtnende ved.

Utseende

Middelsstore til ganske store (de nordiske artene 8–17 mm), slanke, svarte blomsterfluer, bakkroppen som oftest med gule eller røde partier. Kroppen virker nesten naken bortsett fra sidene av thorax som er tydelig hårete. Fasettøynene er nakne og møtes i pannen hos hannene. Antennene er festet på et kort fremspring i pannen og er nokså korte, det tredje leddet rundet. Ansiktet er nesten flatt uten markert midt-knøl, tett bestøvet. Thorax er rektangulær, tydelig lengre enn bred, matt svart, skuldrene med lys bestøvning. Bakkroppen er avlang, med matt svart grunnfarge, gjerne med gule eller sølvfargede flekker, eller de midterste leddene kan være helt røde eller oransje. For- og mellombeina er svarte og gule, baklårene helt svarte, bakleggene oftest mer eller mindre gule. Hannenes baklårringer (trochantere) har en bakoverretted spore. Baklårene er noe fortykkede, leggene noe krummede. Vingene er glassklare, vingemerket lysbrunt.

Levevis

Disse fluene finnes i fuktige løvskoger. Larvene lever i råtten ved. De voksne fluene finner man gjerne mellom blader på løvtrær, de flyr ikke så mye, men løper omkring. De besøker ikke blomster like hyppig som mange andre blomsterfluer, men kan slikke i seg pollen som er falt på bladene. De ser også ut til å bruke mye tid på å sole seg. Den klart vanligste arten i Norge er vanlig vedblomsterflue (Xylota segnis), de fleste av de andre artene er nokså sjeldne.

Utbredelse

Slekten finnes i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis (der det ikke finnes høyere insekter).

Systematisk inndeling / europeiske arter

Treliste

• Fluer (Brachycera)
  • Muscomorpha
    • høyerestående fluer [Cyclorrhapha)
      • Aschiza
        • familie blomsterfluer (Syrphidae)
          • underfamilie Eristalinae
            • gruppe Xylotini
              • slekten vedblomsterfluer, Xylota Meigen, 1822
                • Xylota abiens Meigen, 1822 – finnes i Skåne, ikke funnet i Norge
                • mørk vedblomsterflue, Xylota caeruleiventris Zetterstedt, 1838 – kroppen helmørk, bare ett sikkert norsk funn, fra Oslo for over 100 år siden
                • lang vedblomsterflue, Xylota florum (Fabricius, 1805) – Østlandet og Sørlandet
                • rød vedblomsterflue, Xylota ignava (Panzer, 1798) – bakkroppen skarpt rød. Funnet i Østfold, Akershus og Hedmark.
                • barvedblomsterflue, Xylota jakutorum Bagatshanova, 1980 – mørk art, utbredt nord til Nordland, forholdsvis vanlig
                • ospevedblomsterflue, Xylota meigeniana Stackelberg, 1964 – Østlandet, isolerte funn fra Sogn og Fjordane og Nordland
                • vanlig vedblomsterflue, Xylota segnis (Linnaeus, 1758) – bakkroppen rødoransje. Vanlig i hele Norge bortsett fra Finnmark
                • svart vedblomsterflue, Xylota suecica (Ringdahl, 1943) – mørk art, bare funnet i Pasvik i Norge
                • stor gullhale, Xylota sylvarum (Linnaeus, 1758) – Østlandet og Sørlandet, også i Hardanger, stor art, bakkroppsspissen med gylne hår
                • lundvedblomsterflue, Xylota tarda Meigen, 1822 – nord til Nordland, mangler i fjellet
                • granvedblomsterflue, Xylota triangularis Zetterstedt, 1838 – bare funnet i Pasvik i Norge
                • liten gullhale, Xylota xanthocnema Collin, 1939 – finnes ved Kristiansand

Litteratur

• Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
• Falck, M. 2011. Criorhina berberina (Fabricius, 1805) new to Norway, with a note on the distribution of Xylota ignava (Panzer, 1789) (Diptera, Syrphidae). Norwegian Journal of Entomology 58: 122-123.
• Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
• Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
• Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
• Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker

• (en) vedblomsterfluer i Encyclopedia of Life
• (en) vedblomsterfluer i Global Biodiversity Information Facility
• (no) vedblomsterfluer hos Artsdatabanken
• (sv) vedblomsterfluer hos Dyntaxa
• (en) vedblomsterfluer hos Fauna Europaea
• (en) vedblomsterfluer hos Fossilworks
• (en) vedblomsterfluer hos ITIS
• (en) vedblomsterfluer hos NCBI
• (en) Kategori:Xylota – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• www.syrphidae.com/ – the Syrphidae website Arkivert 11. november 2020 hos Wayback Machine.
• Norsk entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

Autoritetsdata