Virgohamna

Virgohamna på kartet over Svalbard
Virgohamna
Virgohamna
Virgohamna på kartet over Svalbard

Virgohamna (tidligere Virgohavn) er et sted på Danskøya, nordvest på Svalbard. Virgohamna har vært en nederlandsk hvalfangsstasjon og utgangspunkt for Salomon August Andrées og Walter Wellmans forsøk på å nå Nordpolen. I 1973 ble Virgohamna en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Stedsnavnet har plassen fått etter Andrées dampskip og transportfartøy «Virgo».

Kart over Albert I Land med Virgohamna angitt.

Nederlandsk hvalfangststasjon

[rediger | rediger kilde]

Virgohamna var i 1636 til om lag 1660-årene en nederlandsk hvalfangststasjon, den gang under navnet Harlinger kokerij. Ikke mange år etter var hvalen nesten forsvunnet fra fjordene og de nære kyststrøkene ved Svalbard. For å fange hval måtte man langt til havs og landstasjonen mistet sin betydning. I 1671 beskrives landstasjonen som sterkt forfalt. I dag er det kulturminner bestående av spekkovner, trevirke, deponier av jernfilspon og metallskrot i Virgohamna.

Hydrogenballongen «Örnen» på vei nordover etter å ha lettet fra Virgohamna.
Walter Wellman fotografert på et av sine luftskip i forbindelse med polarekspedisjonene med Virgohamna som utgangspunkt.
Walter Wellmans luftskip «America».
Tyske turister fra damperen «München» går i land, sommeren 1925.

Andrées ballongferd

[rediger | rediger kilde]
Se utdypende artikkel her: Andrées ballongferd

Den svenske ingeniøren Salomon August Andrée gjorde et forsøk på å nå Nordpolen med en hydrogenballong i 1896 og 1897 med Virgohamna som base.

Et første forsøk på å gjennomføre ekspedisjonen ble gjort fra Danskeøya på Spitsbergen i 1896, men vinden blåste ikke i riktig retning og førte ikke ballongen mot nord. Besetningen vendte hjem til Sverige høsten 1896. En av ekspedisjonens medlemmer, Nils Ekholm, fremholdt at data samlet inn på Svalbard om sommeren viste at ballongen ikke ville kunne holde seg svevende så lenge som antatt. Han foreslo da at ballongen måtte erstattes av en langt større ballong. Da Andrée ikke etterkom dette, trakk Ekholm seg fra ekspedisjonen. Han ble erstattet av ingeniøren Knut Hjalmar Ferdinand Frænkel. Den opprinnelige ekspedisjonens fotograf, Nils Strindberg, fortsatte som medlem. Andrée skaffet også en reserve til ekspedisjonen, løytnant Vilhelm Swedenborg.

Den 11. juli 1897 blåste vinden rett mot nord, og Andrée startet ferden sammen med Frænkel og Strindberg med ballongen «Örnen». Andrées idé var at tre slepeliner strukket fra ballongens gondol skulle bremse ballongens hastighet slik at den ikke lenger reiste med vindens hastighet. Når linene bremset farten, skulle ballongen i teorien kunne styres ved hjelp av seil montert over gondolen.

Straks etter starten oppstod det problemer da slepelinene (som var delt på midten med skrueforbindelser av messing) skrudde seg løs. Besetningen skjøtet da sammen de gjenværende linene og forsøkte å bruke en styreline. Imidlertid hadde besetningen ved start fått panikk da ballongen ble presset ned mot havoverflaten og derfor kastet altfor mye ballast. I praksis var «Örnen» da umulig å styre. I tillegg frøs fuktighet til is på ballongen og tynget den svært mye. Etter to dagers ferd strandet ekspedisjonen på isen. De hadde da nådd 82° 56´ N.

I tre måneder slet Andre og hans to besetningsmedlemmer seg til fots over isen, først mot Franz Josef land, senere mot Spitsbergen. De slo til slutt leir på Kvitøya. Der døde de en etter en. Det er antatt at de døde av trikinforgiftning, blyforgiftning og utmattelse, samt væsketap.

Skjelettene etter ekspedisjonsmedlemmene samt deres verktøy og dagbøker ble funnet i 1930 på Kvitøya av Bratvaag-ekspedisjonen.

Andrée og hans ekspedisjon har satt mange fysiske spor etter seg i Virgohamna. Her ligger rester etter ballonghuset og gassanlegget i form av spiker, bolter, vaier, plankebiter, bardunfester og hauger med rustent jernfilspon.

Walter Wellmans tre luftskipsforsøk

[rediger | rediger kilde]

Virgohamna var også base for amerikaneren Walter Wellmans forsøk på å dra til Nordpolen med luftskip i 1906, 1907 og 1909. Wellman bygde luftskipshangar, hus og gassproduksjonsanlegg. Wellman og hans mannskap var pionerer innen luftskipsteknologien og konstruerte løsninger som var langt forut for sin tid. Men ikke alt gikk som det skulle. I 1906 var ikke luftskipet tett og motorene fungerte ikke. I 1907 lettet luftskipet, men falt etter kort tid ned på Smeerenburgbreen. I 1909 steg luftskipet «America» opp og svevet nordover samme vei som Andrées «Örnen» 12 år tidligere. Men så gikk slepelinen av og falt ned på isen. Vinden begynte å bli besværlig, og etter en stund havnet også luftskipet på isen. Rittmester Gunnar Isachsen med marinefartøyet «Farm» var i nærheten og kom til Wllmann og hans mannskap til unnsetning.

Lengst vest i Virgohmna ligger restene etter Wellmans base. Her er restene av den store hangaren han bygde for luftskipet America, bolighus, kasser og tønner med jernfilspon til hydrogengassanlegget, rustne bensinfat, jernskrap i alle størrelser og fasonger, verktøy, utstyr og annet materiell.

Virgohamna i dag

[rediger | rediger kilde]

Slitasjeskadene etter turisme de senere år er store, og sommeren 2000 ble det innført restriksjoner på ferdselen slik at bare mindre grupper på maskimalt tolv personer med guide og skriftlig tillatelse fra Sysselmesteren på Svalbard får gå i området. Området er også godt skiltet for å redusere slitasjen. Sysselmannen inkluderte kulturminnene her i et særskilt miljøovervåkingsprogram implementert i årene 1997-2009, med egne tiltak for å dokumentere, måle, og forebygge miljøslitasje på kulturminnene.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kulturminneplan for Svalbard 2013-2023 Arkivert 26. desember 2013 hos Wayback Machine. - Sysselmannen på Svalbard, Rapport 1/2013, side 48 og 65.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]