Wolfgang Larrazábal | |||
---|---|---|---|
Født | 5. mars 1911[1] Sucre | ||
Død | 27. feb. 2003[1] (91 år) Caracas | ||
Beskjeftigelse | Soldat, politiker | ||
Embete | |||
Parti | Democratic Republican Union | ||
Nasjonalitet | Venezuela | ||
Signatur | |||
Wolfgang Larrazábal (født 5. mars 1911 i Carupano, Venezuela, død februar 2003) var kommandør av den venezuelanske marinen og ble innsatt som president i Venezuela etter avsettelsen av Marcos Pérez Jiménez, den 23. januar 1958.
Han ble utdannet ved Pestalozzi Institute of Maracaibo. Mellom 1928 og 1932 studere han ved sjøkrigsskolen i Venezuela. Mellom 1942 og 1945, var Larrazábal kaptein på diverse skip tilhørende den venezuelanske marinen. Senere ble han utplassert som kommandant på en marinebase i Puerto Cabello. I 1949, var han maritim attaché i den venezuelanske ambassaden i Washington D.C. Larrazábal tjente også som direktør for National Institute of Sport i perioden 1952-1955, og fra 1958, var han sjef for den venezuelanske marinen.
Etter å ha styrtet diktatoren Marcos Pérez Jiménez, ble Larrazábal utnevnt som midlertidig president for militærjuntaen, den 23. januar 1958. Hans tid som president var preget av en nødplan, designet for å forbedre de ugunstige økonomiske forholdene under avkastningen av demokratiet i landet. I løpet av sine siste år innen politikken, var han en kraftig motstander av president Hugo Chávez og hans politikk. Jiménez døde i Caracas, i en alder av 91 år, den 27. februar 2003.