Arbeiderpartiet | |||
|---|---|---|---|
| Land | Sør-Afrika | ||
| Grunnlagt | 1910 | ||
| Nedlagt | 1958 | ||
| Hovedkvarter | Bloemfontein | ||
Arbeiderpartiet (afrikaans Arbeidersparty) var et politisk parti i Sør-Afrika som var politisk aktivt fra 1910 til omkring 1958.
Arbeiderpartiet ble opprettet i januar 1910, noen måneder før dannelsen av Unionen Sør-Afrika. Partiet oppsto som en fusjon mellom de to mindre Arbeiderpartiene i Kapp-provinsen og Transvaal. Den første partilederen var Fredrik Hugh Cresswell. Partiet hadde fokus på å beskytte de hvite arbeidernes rettigheter overfor de fargede arbeidere (etnisk sorte og innvandrere fra Asia). Partiet var dermed helt fra begynnelsen en tilhenger av raseskille og diskriminering.
På slutten av 1923, da det regjerende South African Party var presset for sin håndtering av opptøyer blant de svarte og Rand-opprøret, gjorde Arbeiderpartiet en koalisjonsavtale med Nasjonalistpartiet som ble ledet av James Barry Munnik Hertzog. I valget 17. juni 1924 vant partiet 18 plasser med 13,4% av stemmene. Cresswell og Thomas Boydell ble inkludert i regjeringen.
I 1928 ble partiet delt i to grupperinger – Hoofbestuursgroep og Cresswelliete – etter en krass strid som følge av forskjellige meninger om partiets politiske fundament samt personlige motsetninger i ledelsen. I valget 18. juni 1929 fikk disse to grupperingene henholdsvis 3 og 5 representanter. Selv om Nasjonalistpartiet oppnådde flertall i dette valget valgte de likevel å gi Cresswelliete to poster i regjeringen.
Splittelsen vedvarte inn i det såkalte koalisjonsvalget 17. mai 1933, men etter sammenslåingen av Nasjonalistpartiet og South African Party 5. desember 1934 i United Party, mistet grupperingene fra Arbeiderpartiet mye av sin politiske relevans. Kun to kandidater fra hver gruppe ble innvalgt, og til tross for at partiet ble gjenforent foran valget i 1938 fikk de da bare tre representanter.
Partiet gjorde det vesentlig bedre i valget 7. juli 1943 og fikk da 9 representanter. Dette ble fulgt opp med 6 plasser i 1948 og 5 i 1953. Ved valget i 1958 med fikk de med bare 2 kandidater kun 0,24% av de totale antall stemmer og følgelig ingen representanter. Virksomheten opphørte kort tid etter uten at partiet formelt ble nedlagt.