Bredsnutebiller

Bredsnutebiller
Løvsnutebillen Phyllobius argentatus
Nomenklatur
Entiminae (Otiorhynchinae)
Populærnavn
bredsnutebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieSnutebiller
Økologi
Antall arter: 12 000, 65 i Norge
Habitat: terrestrisk, på planter
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Bredsnutebiller (Entiminae, før ofte kalt Otiorhynchinae) er en artsrik gruppe av snutebiller som vanligvis er lett kjennelige på at snuten er høyst dobbelt så lang som bred, og at antennene er knebøyde. En del arter opptrer som skadedyr.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (de fleste 3 – 12 mm) snutebiller, lettest å kjenne på at snuten er høyst dobbelt så lang som bred, og at antennene er forholdsvis lange og knebøyde. Kroppen er mer eller mindre skjellkledt, som oftest brunlig, men av og til metallisk grønn. Hodet er forholdsvis stort og bredt med små fasettøyne, som vanligvis er flate, men kan være kjegleformet utstikkende (hos slekten Strophosoma). Snuten er bred og noe flattrykt, enkelte har neppe synlig forlenget snute i det hele tatt. Antennene, som sitter festet nær snutespissen, er temmelig lange og slanke, og ender i en klubbe som bare er litt bredere enn antennesvøpen. Hos en del slekter (særlig Otiorhynchus) åpner gropene som antennene sitter festet i oppover, og antennefestene er synlige ovenfra. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, bredest rundt midten, med rundede sider. Oversiden er høyt hvelvet og ofte dekket med små knøler. Dekkvingene er enten ovale eller parallellsidige med tydelige skuldre. De har tydelige punktrader og også ofte rader av oppstående, hårlignende skjell. Hos en del arter er dekkvingene sammenvokst. Flygevingene er i så fall tilbakedannede, og de kan ikke fly. Beina er middels lange og ganske kraftige. Forlårene har ofte én eller flere tenner på undersiden, mellom- og baklårene er kølleformede.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Larvene lever i jorden, av ulike slags røtter, mens de voksne billene gnager på blader og knopper av mange forskjellige planter. De voksne billene har et allsidig kosthold, og er sjelden knyttet til spesielle plantearter.

Parthenogenese

[rediger | rediger kilde]
Veksthussnutebille (Otiorhynchus sulcatus)

Parthenogenese (jomfrufødsel) er utbredt mellom bredsnutebillene, særlig i nordlige områder. Hos flere arter forekommer hanner lenger sør, mens det bare er funnet parthenogenetiske hunner i Norden. Disse hunnene har vanligvis intakte kjønnsorganer inkludert sædbeholdere (spermatheca), noe som tyder på at parthenogenesen er et nyervervet trekk. Det at de ikke trenger å pare seg for å formere seg kan være en klar overlevelsesfordel i områder med ugunstig klima.

Skadedyr

[rediger | rediger kilde]

Bredsnutebillene kan være brysomme skadedyr både som rotetende larver og som bladetende voksne. Typisk for denne gruppen er at de ikke spesialiserer seg på ett spesielt planteslag, men kan angripe en rekke forskjellige hagevekster og frukttrær. En særlig brysom art i Norge er veksthussnutebillen (Otiorhynchus sulcatus), som gjør skade ikke bare i veksthus, men også utendørs. Andre arter av rotsnutebiller (slekten Otiorhynchus) kan også gjøre betydelig skade. Arter av slektene Phyllobius og Polydrusus, som ofte er metallisk grønne, kan gjøre en del skade på frukttrær i år der de er tallrike.

Ertesnutebillen (Sitona lineatus) kan gjøre skade på vekster i erteblomstfamilien, som erter og kløver.

To eksemplarer av bredsnutebilla Philopedon plagiatus fra Tjøme som viser den brede snuten.
Foto: Magne Flåten
Bredsnutebilla Tropiphorus elevatus som viser hodet og de knebøyde antennene som kan legges inn i en fure bakover for ikke å være i veien når det er trangt.
Rognesnutebille Otiorhynchus scaber

Systematisk inndeling / norske arter

[rediger | rediger kilde]
Liophloeus tessulatus
Ertesnutebille (Sitona lineatus)
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om bredsnutebiller, s. 381-385.
  • Nettressursen Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [1] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata