Dennis Banks

Dennis Banks
Født12. apr. 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leech Lake indianerreservat[2]
Død29. okt. 2017[1][2]Rediger på Wikidata (80 år)
Mayo Clinic[5]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller, aktivist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of California[2]
PartiPeace and Freedom Party
NasjonalitetUSA
GravlagtBattle Point Cemetery[6][7]
Dennis Banks på Commons

Dennis Banks (født 12. april 1932 i Leech Lake indianerreservat, død 29. oktober 2017 i Rochester i Minnesota i USA[8]) var en amerikansk skuespiller, forfatter og aktivist. Han var anishinaabe og ble født på Leech Lake indianerreservat i nordre Minnesota. Banks er også kjent som Nowa Cumig (Naawakamig), som var hans navn på ojibwaspråket.

Arbeid med AIM

[rediger | rediger kilde]

I 1968 var Banks med å stifte American Indian Movement (AIM), som blant annet hadde som formål å beskytte indianernes tradisjoner og levesett og å ta rettslige skritt for å beskytte indianernes traktatfestede rettigheter, slik som rett til fiske, fangst og dyrking av villris.

Banks tok del i 1969–1971-okkupasjonen av Alcatraz. I 1972 deltok han i organisering av «Trail of Broken Treaties» som var en kolonne med kjøretøy som gikk over hele USA og endte i Washington, D.C. med det formål å sette søkelyset på indianernes tilstand. Kolonnens deltakere forventet å få møte med kongressmedlemmer om relevante saker. Myndighetene nektet forøvrig å møte representanter fra gruppen, noe som resulterte i at indianerne tok beslag i og okkuperte hovedkontoret til Bureau of Indian Affairs.

Banks sto også i spissen for bevegelsen på Pine Ridge indianerreservat i Sør-Dakota i 1973 som forsøkte å få avsatt den korrupte formannen som var utnevnt av de føderale myndighetene. Disse aktiviteten førte til okkupasjonen av Wounded Knee med en beleiring som varte 71 dager og som vekket oppmerksomhet over hele USA. Banks var hovedforhandlerene og en av lederne for indianernes Wounded Knee-styrker.

Under Banks' lederskap ledet AIM i 1973 en protest i Custer i Sør-Dakota som rettet seg mot en rettssak der en hvit mann ble frikjente for å ha myrdet en indianer. Som et resultat av hans engasjement i Wounded Knee og Custer ble Banks og 300 andre arrestert og ble stilt for retten. Han ble frikjent for Wounded Knee-anklagene, men ble dømt for å ha oppmuntret til bråk og for fysiske overgrep under konfrontasjonen i Custer. Banks gikk under jorda for å unngå fengsel og organiserte en bevæpnet AIM-gruppe som inkluderte Anna Mae Pictou Aquash som var mistenkt for å være en FBI-angiver. Hun ble senere funnet drept. Han fikk amnesti i California av daværende guvernør Jerry Brown, som nektet å utlevere han til Sør-Dakota. Han mottok også finansiell støtte fra skuespiller og AIM-sympatisør Marlon Brando.

Utdannelse og karriere

[rediger | rediger kilde]

I perioden Banks tilbrakte i California, fra 1976 til 1983, tok han en 2-års universitetsgrad på University of California, Davis og underviste ved Deganawida Quetzecoatl University (DQU), et indiansk-styrt institutt for alternativ høyere utdanning, der han ble den første indianske universitetsrektor. Han etablerte også det første «spiritual run» fra Davis til Los Angeles i 1978, som per 2008 er en årlig begivenhet. Våren 1979 underviste han ved Stanford University. Etter at guvernør Brown forlot guvernørembetet fikk Banks i 1984 opphold hos Onondaga Nation i den nordlige delen av New York. Under tiden i New York organiserte Banks «the Great Jim Thorpe Longest Run» som var et løp fra New York til Los Angeles der formålet var å få gjeninnsatt gullmedaljen Thorpe hadde vunnet i OL i 1912 og gi denne til Thorpes familie.

I 1985 forlot Banks Onondaga for å overgi seg til myndighetene i Sør-Dakota og sonet 18 måneder i fengsel. Da han ble frigitt jobbet han en periode som narkotika- og alkoholrådgiver på Pine Ridge Indian Reservation. I løpet av 1987 ble gravrøvere stoppet under deres graving etter verdigjenstander på indianske gravsteder. Banks ble tilkalt for å organisere en begravelsesseremoni. Hans aktiviteter resulterte i at delstatene Kentucky og Indiana vedtok strenge lover mot gravskjending.

Banks har hatt roller i filmene War Party, The Last of the Mohicans og Thunderheart. Musikkutgivelsen Still Strong, som inneholder Banks' originalverk såvel som tradisjonelle indianske sanger, ble ferdigstilt i 1993. Banks' musikk finnes også på andre album: Peter Gabriels Les Musiques du Monde, Peter Matthiessens No Boundaries.

I 2006 ledet Banks Sacred Run 2006[9], som gikk fra Alcatraz utenfor San Francisco til Washington, D.C.. Deltakerne fulgte den eldgamle indianske tradisjonen med å viderebringe en melding om «land, liv og fred» fra landsby til landsby. De reiste over 160 kilometer hver dag og kom inn i Washington, D.C. på Jordens dag, 26. april 2006. De tok en sydlig rute gjennom USA, i solidaritet med de som hold på med gjenoppbygning etter orkanene Katrina og Rita. Det ble holdt større tilstelninger langs ruten i Albuquerque, New Orleans og Washington, D.C. I årene siden «The Longest Walk» i 1978 har Sacred Run blitt en internasjonal begivenhet. Sacred Run 2006 hadde deltakere fra Japan, Australia, Irland og Canada såvel som fra USA.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dennis Banks & Richard Erdoes. Ojibwa Warrior: Dennis Banks and the Rise of the American Indian Movement, Norman, Oklahoma: University of Oklahoma Press. ISBN 080613691X

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Dennis James Banks, BNF-ID 144886130[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6h712bk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0052139, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nytimes.com, besøkt 22. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 184767867, besøkt 11. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.redlakenationnews.com, besøkt 22. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Langer, Emily (31. oktober 2017). «Dennis Banks, founder of American Indian Movement, dies at 80». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 2. november 2017. 
  9. ^ (en)SACRED RUN 2006 - San Francisco to Washington, D. C., 2/10/06-4/22/06 (Earth Day)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]