Engblomsterfluer (Melanogaster)

«Engblomsterfluer» har flere betydninger.
Engblomsterfluer
Melanogaster hirtella (hunn)
Nomenklatur
Melanogaster
Rondani, 1857
Populærnavn
engblomsterfluer
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Antall arter: 12, 7 i Europa, 2 i Norge
Habitat: fuktige enger
Utbredelse: Holarktis, Afrika
Inndelt i
Melanogaster hirtella (hann)

Engblomsterfluer (slekten Melanogaster) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter minst 12 kjente arter, to av dem forekommer i Norge. De er små, kullsvarte blomsterfluer som man oftest finner på våte enger og sumper.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (6–9 mm), blanke, dypt svarte blomsterfluer. Hodet er temmelig stort, fasettøynene nakne. Antennene er nokså små, mørke på farge i motsetning til artene i slekten Chrysogaster, som de ellers ligner sterkt på. Ansiktet er nesten flatt, munnkanten litt framskytende. Hos hannen møtes fasettøynene i pannen, hos hunnen er de temmelig bredt adskilte, mellom den er det en lengdefure og flere korte, skråstilte tverrfurer, men disse er mindre tydelige enn hos Chrysogaster-artene. Kroppen er sparsomt kledt med korte, mørke hår og virker ved første øyekast naken. Beina er svarte, slanke, nokså korte. Bakkroppen er avlangt-oval, litt mer avlang enn hos Chrysogaster, på sidene litt metallglinsende. Vingene er noe tilspissede ytterst, i alle fall delvis formørket rundt midten.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Disse fluene finnes på åpne, fuktige steder som fuktenger, myrer og sumper. Larvene, som har et kort ånderør, er funnet på grunt vann i sumper. Ånderøret er spisst og kan stikkes inn i stenglene til ulike sumpplanter, slik at de kan skaffe seg luft fra luftrør i plantene. De voksne fluene flyr ganske lavt over bakken og besøker gjerne blomster. I Norden flyr de mellom mai-august.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten forekommer i den palearktiske sone og Nord-Amerika.

Systematisk inndeling med nordiske arter

[rediger | rediger kilde]

De ulike artene er ikke enkle å skille fra hverandre, og det er fortsett noe uklart hvor mange arter som finnes innen denne gruppen.

Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
  • Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
  • Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]