Erik Poppe

Denne artikkelen omhandler filmregissøren. For onkologen, se Erik Poppe (onkolog).
Erik Poppe
Født24. juni 1960Rediger på Wikidata (64 år)
Oslo (Norge)[1]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmfotograf, fotograf, filmprodusent, filmmanuskriptforfatter Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[2]
Utdannet vedDramatiska institutet
SøskenTine Poppe[3]
NasjonalitetNorge
Medlem avDet europeiske filmakademiet[2]
UtmerkelserBibelprisen (2009)
Arne Skouens Ærespris (2010)
Filmkritikerprisen (2005) (for verk: Hawaii, Oslo)
Filmkritikerprisen (2009) (for verk: De usynlige)
Filmkritikerprisen (2014) (for verk: Tusen ganger god natt)
IMDbIMDb
Erik Poppe på Commons

Erik Poppe (født 1960) er en norsk filmregissør, manusforfatter og førsteamanuensis i filmregi. Poppe er mest kjent for sin Oslo-trilogi (Schpaaa, Hawaii, Oslo og De usynlige) samt Tusen ganger god natt, Kongens nei og Utøya 22. juli.[4] Poppe har mottatt en rekke utmerkelser og nominasjoner for sitt arbeid. Fire ganger har Poppe mottatt Filmkritikerprisen, og Amandaprisen for årets kinofilm tre ganger; For Hawaii, Oslo (2005), Tusen ganger god natt (2014) og Kongens nei (2017).

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Erik Poppe vokste opp i Portugal og Norge. Han startet sin karriere som nyhetsfotograf i Verdens Gang (VG) og Reuters fra 1982 til 1989.[5] Etter avsluttet utdannelse som filmfotograf ved Dramatiska Institutet i 1991, arbeidet han som regiassistent på Bille Augusts tv-serie Den Goda Viljan. Flere av hans reklamefilmer for Wasa, IKEA, Farris, VG, Lotto, Posten, Widerøe og Telenor mottok flere priser. Fra 1990 til 2000 var Poppe regissør av musikkvideoer for flere artister og selskap som EMI, Virgin Music, Propaganda Films og PolyGram Filmed Entertainment.

Erik Poppe arbeidet som filmfotograf på enkelte spillefilmproduksjoner frem til 1995 og ble tildelt «Kodak Award» ved Moskva internasjonale filmfestival. Han mottok tittelen Årets Filmfotograf for sitt arbeid på Bent Hamers debutfilm Eggs. Mellom 2001 og 2010 gjennomførte Poppe ulike regifaglige utviklingsprosjekter ved Den danske filmskolen, Høgskolen på Lillehammer og Den norske filmskolen.[6] I 2015 avsluttet Erik Poppe et tre-årig post-doktorgrad-stipendiat og prosjektprogram, underlagt «Program for Kunstnerisk Utviklingsarbeid», som førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer (HiL)/Den norske filmskolen.

Debut og gjennombrud

[rediger | rediger kilde]

Poppe debuterte som spillefllmregissør med Schpaaa i 1998. Manuskriptet ble skrevet i samarbeid med Hans Petter Blad med inspirasjon av Arne Skouens Gategutter fra 1949 og fikk generelt god mottakelse blant anmelderne, men ble kritisert av Morgenbladet. Schpaaa ble vist som en del av sideprogrammet «Panorama» ved Den internasjonale filmfestivalen i Berlin. Filmen ble nominert til Amanda for beste film, samt til årets beste nordiske film ved filmfestivalen i Gøteborg og mottok flere internasjonale filmpriser. Filmen regnes som en av de sentrale norske spillefilmene i slutten av 1990-årene.[trenger referanse] Filmen er kjent for sitt ledende musikkspor Unforgivable Sinner av Lene Marlin Pedersen.

Enkelte funn fra forarbeidet med Schpaaa dannet utgangspunktet for noen av nøkkelhistoriene i Poppes neste spillefilm Hawaii-Oslo (2004).[trenger referanse] Her ble samarbeidet med manusforfatter Harald Rosenløw Eeg etablert, og filmens flettverksstruktur skildrer fem ulike historier om kjærlighet og vennskap. Året etter ble Hawaii-Oslo valgt som Norges kandidat i Beste fremmedspråklige film til Oscar-utdelingen og mottok en rekke Amandanominasjoner. Filmen introduserte publikum for en rekke nye skuespillere i sentrale filmroller som Jan Gunnar Røise, Trond Espen Seim, Silje Torp Færavaag og Evy Kasseth Røsten.

Annerkjennelse i Norge og utlandet

[rediger | rediger kilde]

De usynlige (2008) er den tredje filmen i rekken av det som enkelte journalister døpte til «Poppes Oslo-trilogi», og alle tre filmene er filmet i området Grønland, Tøyen og Grunerløkka i Oslo sentrum. Pål Sverre Valheim Hagen debuterte som skuespiller i filmen. Erik Poppe mottok den norske filmkritikerprisen, samt nominert til syv Amandapriser, hvor filmen vandt for beste musikk og beste klipp. De usynlige, som på engelsk heter Trouble water, ble valgt ut som åpningsfilm på Michael Moores egen festival Traverse City Film Festival i Michigan i USA. Moore ble veldig begeistret over filmen om den "sjelden vakker"[7] og betegnet den som årets sterkeste film[trenger referanse]. Videre sier han: "Vi klarer ikke tenke oss en bedre film til å åpne festivalen vår".

Under filmfestivalen Hamptons International Filmfestival i 2008 mottok filmen både hovedprisen og publikumsprisen.[8] Noen dager senere ble det klart at Hollywood-selskapet Warner Bros. hadde kjøpt rettighetene til filmen for å lage en amerikansk versjon.[trenger referanse] [7]

Den amerikanske skuespilleren Alec Baldwin og Erik Poppe under prisutdelingen i Hamptons Film Festival.

Tusen Ganger God Natt (2013) var Poppes første engelskspråklige film. Erfaringer som konfliktfotograf i Kongo og Afghanistan skapte grunnlaget for spillefilmen, og den er delvis en selvbiografisk historie. I filmen lot Poppe en kvinne være sitt alter ego; spilt av den franske skuespillerinnen Juliette Binoche, samt en rekke andre utenlandske celebriteter som Nikolaj Coster-Waldau og Larry Mullen jr. Da filmen hadde verdenspremiere på Montreal Film Festival vant den «The Special Grand Prix of The Jury», og Binoche ble kåret til beste kvinnelige hovedrolleinnehaver. Hjemme i Norge mottok filmen en rekke priser, som blant annet Kinosjefenes pris, Sølvklumpen og Amandaprisen, begge for beste film, samt Filmkritikerprisen for tredje gang.

Historiske filmer og nyere tid

[rediger | rediger kilde]

Kongens nei (2016) er basert på de dramatiske hendelsene fra tyskerne invaderte Norge 9. april 1940 til kong Haakon VII tre døgn senere avslo å forhandle med tyskerne. I 2016 ønsket Kong Harald og dronning Sonja å avslutte markeringen av sitt 25 års jubileum på tronen med et arrangement som skulle være åpent for alle.[trenger referanse] De inviterte til åpen førpremiere i Slottsparken på Kongens nei, tre dager før filmen hadde ordinær premiere på norske kinoer. Mellom 10 000 og 12 000 mennesker møtte frem til den utendørs førpremieren om kvelden den 21. september 2016.[trenger referanse] Filmen ble valgt som Norges kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film til den 89. Oscar-utdelingen[trenger referanse] og ble kortlistet som en av åtte filmer for en endelig nominasjon til Oscar. Filmen vant fem priser under Kanonprisen 2016 i forbindelse med filmfestivalen Kosmorama og åtte priser under Amandaprisen i 2017. Filmen var frem til 2020 filmen med mestvinnende Amandapriser, og flest nominasjoner i 12 kategorier.[9] Erik Poppe mottok samme år den norske filmkritikerprisen for fjerde gang.

Filmen Utøya 22. juli skildrer hendelsene på Utøya den 22. juli 2011 og kom ut i 2018. Den hadde ordinær kinopremiere under én måned etter Per Fugelli - siste resept. Filmen fremstår som et fiksjonsverk bygget på virkelige hendelser. Historien blir fortalt i én tagning og bygger på vitnebeskrivelser fra overlevende. Noen av de overlevende var kritiske til en filmatisering av Utøya-tragedien. Filmen ble utvalgt til hovedkonkurransen ved Berlinalen (den internasjonale filmfestivalen i Berlin) og skapte debatt under den internasjonale premieren. The Guardians filmkritiker Jonathan Romney utpekte filmen til sin favoritt i flere klasser.[10] Filmen ble av sentrale journalister og filmkritikere omtalt som årets sterkeste film og som kandidat til «Gullbjørnen». Filmen mottok seks nominasjoner i Amandaprisen i 2018, blant annet i klassene «beste film» og «beste regi».

I 2021 får Poppe produksjonsstøtte for et nytt historisk filmdrama, Quislings siste dager, med premiere høsten 2024.[11] Uformelt blir filmen regnet som en del av Poppes filmtrilogi Et skjørt demokrati.[12]

Øvrige arbeider

[rediger | rediger kilde]

Erik Poppe var konseptuerende regissør for dramaserien Brigaden i 2002. Dette var en TV-dramaserie i 26 episoder for NRK. Brigaden mottok Amanda-prisen for beste tv-drama i 2003.

Siden begynnelsen av 2002 har Poppe reist til enkelte konfliktområder mellom spillefilmproduksjonene. De korte dokumentar- eller reportasjefilmene omhandler flyktningspørsmål fra konfliktområder som Somalia, Kongo, de østlige delene av Afghanistan og de nordlige delene av Pakistan.

Stein i Lomma er en oversettelse av teaterstykket Stones in his Pockets, opprinnelig skrevet av Marie Jones og oversatt av Ragnar Olsen for Hålogaland Teater i 2005. En oppdatert versjon av stykket var utgangspunktet for Erik Poppes debut som teaterinstruktør for Riksteateret høsten 2018. I Poppes produksjon spilte Hallvard Holmen og Øystein Martinsen de til sammen 30 ulike rollene i stykket.

Filmprosjekter under arbeid

[rediger | rediger kilde]
  • I februar 2024 melder Rush Print om Poppes neste filmprosjekt har arbeidstittel Red Moon Rising, med originalmanus av Jon Fosse. Poppe ble kjent med filmmanuset allerede i 1998, og selve produksjonen av filmen går i gang i september senere i år.[13]
  • Filmen Quislings siste dager er i postproduksjon med premiere høsten 2024, og vil være kandidat til Cannes-festivalen.[13]

Karikaturstriden

[rediger | rediger kilde]

Etter at aviser i januar 2015 valgte å trykke karikaturtegninger av Muhammed som et svar på angrepet mot Charlie Hebdos redaksjon i Paris, stilte Poppe spørsmål ved hvilke rett en har til kollektivt å krenke en hel gruppe mennesker:

”Ytringsfriheten handler ikke bare om den friheten vi har til å uttrykke oss, men om hvordan vi forholder oss til det faktum at våre ytringer krenker, diskriminerer eller mobber den som ikke kan forsvare seg. Respekt må vike for friheten. Vi har vår fulle rett til å krenke, mobbe eller såre. Men vi kan også la være, uten at dette har noe med å gi avkall på vår ytringsfrihet. Vi har rett til å ytre og trykke, men ikke plikt til å ytre og trykke.”[14]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Som filmregissør

[rediger | rediger kilde]

Som manusforfatter

[rediger | rediger kilde]

Som fotograf

[rediger | rediger kilde]
  • 1995 – Eggs
  • 1991 – Det vakre i det brutale

Som teaterregissør

[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Utvalgte priser tildelt Erik Poppe for sine filmverk:

Pris / Arrangør Årstall Filmtittel Kategori Resultat
Amandaprisen … Den norske filmfestival[17][18] 1999 Schpaaa Beste norske spillefilm Nominert
2005 Hawaii, Oslo Beste norske kinofilm Vant
Beste regi Nominert
2009 De usynlige Beste regi Nominert
2014 Tusen ganger god natt Beste norske kinofilm Vant
Beste regi Nominert
2017 Kongens nei Beste norske kinofilm Vant
Beste regi Nominert
2018 Utøya 22. juli Beste norske kinofilm Nominert
Beste regi Nominert
Andreasprisen … Den norske filmfestivalen, Film & Kino og Vårt Land 2004 Hawaii, Oslo[19] Vant
2008 De usynlige[19] Vant
2022 Utvandrerne[20] Vant
Berlinale (Filmfestivalen i Berlin) 1999 Schpaaa Publikumsprisen (Panorama) Nominert
2017 Kongens nei Publikumsprisen (Panorama Special) Nominert
2018 Utøya 22. juli[21][22] Gullbjørnen (Beste film) Nominert
Bernhard Wicki Award … International Filmfest Emden 2009 De usynlige (Troubled Water) Vant
2018 Utøya 22. juli Bronse Vant
Bibelprisen … Det norske bibelselskap 2009 De usynlige Vant
Dhaka International Film Festival 2008 De usynlige Spirituality Section Award / Best Fiction Award Vant
Filmkritikerprisen … Norsk Filmkritikerlag[23] 2005 Hawaii, Oslo Vant
2009 De usynlige Vant
2014 Tusen ganger god natt Vant
2017 Kongens nei Vant
Filmkritikerprisen i Haugesund … Norsk Filmkritikerlag 2004 Hawaii, Oslo[24] Vant
Fritz Gerlich Preis … München International Filmfestival 2014 Tusen ganger god natt (Tausendmal gute Nacht) Vant
Gabrielprisen … Den danske kirke 2009 De usynlige[25] Vant
Göteborg Film Festival 1999 Schpaaa Årets beste nordiske film Vant
Gullfisken (arrangør) 1996 Finsnekkeren (Farris)[26] Sølvfisken (månedspris) Vant
2005 Nøtteknekkeren (Aker) Gullfisken (hovedprisen) Vant
Hamptons International Filmfestival 2008 De usynlige Golden Starfish Award (Hovedprisen) Vant
2008 De usynlige Audience Award (Pulikumsprisen) Vant
Kanonprisen … Kosmorama festivalen 2008 De usynlige[27][28] Beste regi Nominert
Kodak Award, The … Moscow International Film Festival[29][trenger referanse] 1994 Eggs Cinematography Vant
Libertas Film Festival 2009 De usynlige (Troubled Water)[trenger referanse] Audience Award Vant
Likestillingsrådet og Forbrukerombudets pris 1996 Tanks (Farris)[30] Vant
Lions, International Advertising Festival 1992 EMS[31][32] Bronse-pris Vant
Movies on War 2013 Tusen ganger god natt Nominert
2015 Kongens nei[33] 1. pris Vant
Napoli Film Festival 1999 Schpaaa Vesuvio (hovedprisen) Vant
Nordisk råds filmpris 2005 Hawaii, Oslo Nominert
Oscar … Academy of Motion Picture Arts and Sciences 2017 Kongens nei Beste fremmedspråklige film Kortliste
Silver Dolphin … Festroia (Festival Internacional de Cinema de Troia) 2005 Hawaii, Oslo[34] Best director Vant
Sølvklumpen … Norske Kinosjefers Forbund 2008 De unsynlige Beste norske kinofilm Vant
2013 Tusen ganger god natt Beste norske kinofilm Vant
2016 Kongens nei Beste norske kinofilm Vant
2018 Utøya 22. juli Beste norske kinofilm Vant
Taipei Film Festival 2005 Hawaii, Oslo New Talent Competition[trenger referanse] Nominert
Faith in film-prisen … Tromsø internasjonale film festival 2018 Per Fugelli - Siste resept[35] Vant
Trysil kommunes kulturpris 2016 Kongens nei Vant

Andre utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Festivalvisning

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.europeanfilmacademy.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «FAMILIEN POPPE TIL NORDIC LIGHT International festival of photography 2016», besøkt 26. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ 60 års omtale i Aftenposten 24. juni 2020
  5. ^ Poppe (foto), Elin Reffhaug Craig og Tine (12. oktober 2013). «Poppe: - Litt skummelt å utlevere familielivet». www.budstikka.no (på norsk). Besøkt 31. mars 2022. 
  6. ^ Svendsen, Trond Olav (17. februar 2022). «Erik Poppe». Store norske leksikon. Besøkt 31. mars 2022. 
  7. ^ a b «– «De usynlige» er sjeldent vakker». www.aftenbladet.no. 28. juli 2009. Besøkt 27. mars 2024. 
  8. ^ «Alec Baldwin til VG Nett: - deUsynlige er en fantastisk film!». www.vg.no (på norsk). 20. oktober 2008. Besøkt 25. mai 2019. 
  9. ^ Revheim, Hanna Huglen (21. juni 2017). «Her er de nominerte til årets Amandapriser». NRK. Besøkt 27. mars 2024. 
  10. ^ Romney, Jonathan (25. februar 2018). «Berlin film festival 2018 roundup | Jonathan Romney». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 25. mai 2019. 
  11. ^ AS, TV 2 (12. mai 2021). «Erik Poppe lager spillefilm om Quisling». TV 2. Besøkt 27. mars 2024. 
  12. ^ «Presenterte Quisling-film i Cannes». Dagsavisen (på norsk). 25. mai 2022. Besøkt 27. mars 2024. 
  13. ^ a b Redaksjonen (22. februar 2024). «Poppe skal regissere originalmanus av Fosse.». Rushprint. Besøkt 28. mars 2024. 
  14. ^ «Vi har all rett til å krenke. Men vi har ingen plikt.». www.aftenposten.no. Besøkt 31. mars 2022. 
  15. ^ Poppe, Erik; Lie, Anders Danielsen; Carlehed, Lisa. «Quislings Siste Dager». Paradox. Besøkt 4. januar 2024. 
  16. ^ «Katie Melua : concert under the sea : the documentary film | WorldCat.org». search.worldcat.org (på engelsk). Besøkt 20. mars 2024. 
  17. ^ «Liste over Amandavinnere». Den Norske Film Festival i Haugesund (på norsk). Besøkt 29. mars 2024. 
  18. ^ Kemp, Anders (23. juni 2005). «Nominert til 4 Amanda». VG (på norsk). Besøkt 29. mars 2024. 
  19. ^ a b «Vinnere av Andreasprisen». Den Norske Film Festival i Haugesund (på norsk). Besøkt 28. mars 2024. 
  20. ^ «Får årets Andreaspris: – Jeg ønsker å løfte fram betydningen av å tro». Vårt Land (på norsk). 25. august 2022. Besøkt 28. mars 2024. 
  21. ^ Granbo, Kristin (20. februar 2018). «Disse konkurrerer mot Poppes «Utøya» i Berlin». NRK. Besøkt 29. mars 2024. 
  22. ^ «Utøya 22. juli | U – July 22 - Competition 2018». www.berlinale.de (på engelsk). Besøkt 29. mars 2024. 
  23. ^ «Filmkritikerprisen for beste norske langfilm – Norsk filmkritikerlag». Besøkt 29. mars 2024. 
  24. ^ «Filmkritikerprisen i Haugesund – Norsk filmkritikerlag». Besøkt 29. mars 2024. 
  25. ^ «Menighedsraad». www.menighedsraad.dk (på dansk). Besøkt 28. mars 2024. 
  26. ^ Reklamefilm laget av Bates B&S
  27. ^ «Max Manus med fem priser». aftenposten.no. 10. mars 2009. Besøkt 31. mars 2021. 
  28. ^ «Filmbransjen på linje med folket: «Max Manus» topp-nominert!». vg.no. 19. februar 2009. Besøkt 31. mars 2021. 
  29. ^ «Hawaii, Oslo». europeanfilmawards.eu (på engelsk). Besøkt 27. mars 2024. 
  30. ^ Reklamefilm laget av Bates B&S.
  31. ^ Reklamefilm laget av New Deal.
  32. ^ «Norwegian Post: "EMS" Film by New Deal - AdsSpot Advertising Archive». AdsSpot.me (på engelsk). Besøkt 24. mars 2024. 
  33. ^ «Årets vinnere av Movies on War-pitchen.». Rushprint. 15. november 2023. Besøkt 29. mars 2024. 
  34. ^ Sandy Mandelberger (06.06.2005). «The Film Festivals portal». Besøkt 28. mars 2024. 
  35. ^ «Faith in Film-prisen». Tromsø Internasjonale Filmfestival. Besøkt 29. mars 2024. 
  36. ^ «Tofifest » Programme 2016». www.tofifest.pl. Besøkt 29. mars 2024. 
  37. ^ «Schpaaa | Schpaa - Panorama 1999». www.berlinale.de (på engelsk). Besøkt 24. mars 2024. 
  38. ^ «2005年 第七屆 台北電影節片單». taipeiff124.taipeiff.org.tw. Besøkt 28. mars 2024. 
  39. ^ «Kongens Nei | The King's Choice - Panorama Special 2017». www.berlinale.de (på engelsk). Besøkt 24. mars 2024. 
  40. ^ «Utøya 22. juli | U – July 22 - Competition 2018». www.berlinale.de (på engelsk). Besøkt 24. mars 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Alf Kristian Tellefsen 		Vinner av Bibelprisen fra Det Norske Bibelselskap
 Neste mottaker:
Inger Lise Rypdal