Ernst Lerch

Ernst Lerch
Født19. nov. 1914[1]Rediger på Wikidata
Klagenfurt[2][1]
Død1997Rediger på Wikidata
Klagenfurt
BeskjeftigelsePolitibetjent, kafevert Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[2]
NasjonalitetØsterrike
Det tyske riket[2]
Medlem avSchutzstaffel (1934–)[1][3]
Ernst Lerch på Commons

Ernst Lerch (født 19. november 1914 i Klagenfurt, død 1997) var en østerriksk SS-offiser og kafevert som medvirket til holocaust. Lerch ble stilt for retten i Østerrike flere år etter krigen, men ble ikke dømt.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Mellomkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

I 1931-1934 arbeidet Lerch som kelner i Paris, Sveits og Ungarn.[4] I 1934 reiste han hjem til Klagenfurt hvor han sluttet seg til det illegale, østerrikske SS. På kafe «Lerch» i Klagenfurt møtte han Ernst Kaltenbrunner og Odilo Globocnik. Mens han offisielt arbeidet på foreldrenes kafe arbeidet han i virkeligheten for etterretningen innenfor østerriksk SS (organisert av Globocnik). Kafe Lerch var i praksis en base for nazistene i området. Lerchs og Globocniks nettverk i Kärnten ble det viktigste rekrutteringsgrunnlaget til Globocniks SS-kontor i Lublin.[4][5]

Etter Anschluss rykket han opp til Hauptsturmführer ved Reichssicherheitshauptamt (RSHA) i Berlin i 1938.[5][6] Lerch giftet seg i Berlin med Globocnik og Oswald Pohl som forlovere. Han arbeidet et par år ved RSHAs sikkerhetspoliti og ble i 1941 sendt til Krakow, deretter til Lublin.[4]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Høsten 1941 begynte han å arbeidet for Odilo Globocnik i Lublin. Lerch var Globocniks personlige adjutant og kontorsjef.[6][7] Lerch hadde med seg kone og barn til Lublin.[8] Globocnik møtte sin første forlovede Grete Michner, datter av den kjente nasjonalisten Emil Michner, på «Cafe Lerch» i Klagenfurt. Kafeverten, Ernst Lerchs far, var også en ivrig nasjonalist.[9] Etter krigen forsøkte Lerch å gjemme seg i fjellene i Kärnten sammen med Globocnik.[6]

Han var en av de sentrale personer under Aksjon Reinhardt (tysk: Aktion Reinhard) der godt over 1 million mennesker ble myrdet, og var ansvarlig for «jødiske forhold» og massemord på jøder i generalguvernementet (Generalgouvernement). Lerch hadde blant annet ansvar for å avvikle togtransporten med jøder til drapsanleggene. Etter at massakrene under Aksjon Reinhardt var fullført flyttet en god del av SS-personalet i 1943, blant andre Odilo Globocnik, Hermann Höfle og Lerch, til Nord-Italia, med base i Risiera di San Sabba rett utenfor Trieste. Der drev Globocnik jakt på partisaner og gjenværende jøder. Lerchs rolle i San Sabba er uklar. Han var noen uker midlertidig politisjef i Rijeka.[4][5][6][10] Han beskrives som en vennlig, grundig og velorganisert mann.[11]

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]
Lerchs kafe var populær og blant andre Udo Jürgens begynte sin karriere der i 1950-årene. Foto fra Eurovision Song Contest i 1966 som han vant. France Gall til høyre.

Lerch ble rett etter krigens slutt (slutten av mai 1945) arrestert sammen med Globocnik, Georg Michalsen og Hermann Höfle.[4] Han nektet for å ha hatt noe med holocaust å gjøre. Etter å ha flyktet fra fengsel (trolig ble han sluppet diskret fri[4]) i Wolfsburg holdt han seg skjult fra 1947 til 1950, og levde deretter som en fri mann i Østerrike. Vesttyske etterforskere ble forundret over at Lerch var på frifot. Han drev familiebedriften kafe «Lerch» fra 1950, og gjorde den til en populær danserestaurant der Udo Jürgens begynte sin karriere. Simon Wiesenthal presset på for at myndighetene i Østerrike skulle etterforske Lerch.

I 1972 ble det innledet straffesak mot Lerch for hans aktiviteter under krigen. Lerch nektet for alt - han hadde ikke gjort noe, han kjente ikke til noe og mente at det måtte være en forveksling. Påtalemakten i Østerrike mente i utgangspunktet han var en «skrivebordsforbrytrer». Noen av vitnene hevdet at Lerch personlig hadde ledet massehenrettelser. Rettssaken ble av uklare grunner utsatt på ubestemt tid etter to dagers forhandling og ikke gjenopptatt. Saken ble lagt bort for godt i 1976. Simon Wiesenthal fikk fra justisministeren opplyst at saken var henlagt. Ifølge avisene Kronen Zeitung og Washington Post planla Mossad i 1980-årene å drepe Lerch med en bilbombe. Attentatet skal ha blitt godkjent av statsminister Menachem Begin i 1977. Planen ble skrinlagt av politiske grunner.[7][12] [13][14][15][16] Det er uklart hvorfor østerrikske myndigheter ikke forfulgte saken. En mulig grunn er at de mange milde dommene mot naziforbrytere ble oppfattet som en skandale og myndighetene kan dermed ha funnet det enklest å ikke fullføre rettssaken.[17]

I 2017 ble teaterstykket «Tanzcafe Treblinka» satt opp i Klagenfurt med referanse til Lerchs rolle i Generalguvernmentet (med drapsanlegget Treblinka) og at Lerch etter krigen uhindret gjenopptok et sivilt virke.[18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c skannet fil på Wikimedia Commons
    Ernst Lerch SS career.jpg

    [Hentet fra Wikidata]

  2. ^ a b c skannet fil på Wikimedia Commons
    Ernst Lerch Questionnaire.jpg

    [Hentet fra Wikidata]

  3. ^ GND-ID 136445314[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f Daša Drndić (2007): Trieste. Houghton Mifflin Harcourt
  5. ^ a b c Perz, B. (2015). The Austrian Connection: SS and Police Leader Odilo Globocnik and His Staff in the Lublin District. Holocaust and Genocide Studies, 29(3), 400-430.
  6. ^ a b c d Wiesenthal, Simon (1989). Rettferd, ikke hevn: erindringer. Cappelen. ISBN 8202119707. 
  7. ^ a b «"Tanzcafé Lerch": Vom Nazi-Treffpunkt zu Udo Jürgens' Bühne». Die Presse (på tysk). 23. desember 2014. Besøkt 4. juli 2019. «Gemeinsam mit Globocnik wurde Lerch nach der Kapitualtion 1945 verhaftet. Während sich sein Kärntner Kamerad Globocnik mit Zyankali vergiftet hatte, gelang Ernst Lerch die Flucht aus dem Gefängnis. 1950 kam er schließlich zurück ins Gastronomiegeschäft – der Massenmörder übernahm den väterlichen Betrieb und wurde Cafébesitzer. Aus dem Lokal seines Vaters machte Lerch das beliebte „Tanzcafé Lerch“: das Lokal, in dem der junge Unterhaltungsmusiker Udo Jürgens erste Bühnenerfahrung sammeln würde. Lerch zahlte ihm dafür fünf Schilling die Stunde.» 
  8. ^ Poprzeczny (2004) s. 96.
  9. ^ Poprzeczny (2004) s. 20-21.
  10. ^ Webb, C. (2014). The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance. Columbia University Press.
  11. ^ Poprzeczny (2004) s. 96-97.
  12. ^ «Landesgericht Klagenfurt : NS-Verfahren - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum». collections.ushmm.org. Besøkt 18. desember 2021. «Postwar court records of Nazi-related cases in the state court of Klagenfurt, Austria for the years 1970 to 1973. The collection includes the case against Ernst Lerch and Helmut Pohl for the murder of 2 million Jews under Aktion Reinhardt, which was dismissed in 1976.» 
  13. ^ Poprzeczny (2004) s. 100.
  14. ^ Skal svare for mordene på 1,5 millioner jøder. Arbeiderbladet, 16. mai 1972, s10. «Hvis jødemorderne fra kommando Reinhardt skulle frifinnes ville det være en politisk og moralsk skandale av rang. Myndighetene er tydelig nervøse, ikke minst fordi delstaten Kärnten der prosessen finner sted, var temmelig brunfarget under krigen.»
  15. ^ https://www.washingtonpost.com/outlook/why-the-mossad-failed-to-capture-or-kill-so-many-fugitive-nazis/2017/09/22/e74b964c-9e30-11e7-9c8d-cf053ff30921_story.html
  16. ^ «Mossad wollte NS-Schergen Murer und Lerch töten». krone.at (på tysk). 1. juni 2018. Besøkt 4. juli 2019. «Der israelische Geheimdienst Mossad hat im Jahr 1980 die Tötung zweier gesuchter österreichischer NS-Kriegsverbrecher in der Steiermark und Kärnten beabsichtigt. Franz Murer, der als „Schlächter von Wilna“ traurige Berühmtheit erlangte, hätte auf seinem Bauernhof bei Gaishorn im Bezirk Liezen erschossen werden sollen, Ernst Lerch, ein Mitorganisator des Massenmords an 1,8 Millionen polnischen Juden, sollte mit einer Autobombe in Klagenfurt liquidiert werden.» 
  17. ^ Fulbrook, M. (2018). Reckonings: Legacies of Nazi Persecution and the Quest for Justice. Oxford University Press.
  18. ^ «„Tanzcafe Treblinka“ in Kammerlichtspielen». kaernten.orf.at (på tysk). 25. januar 2017. Besøkt 4. juli 2019. «In der Kammerlichtspielen Klagenfurt hat am Donnerstag Werner Koflers „Tanzcafe Treblinka“ in einer Inszenierung von Ute Liepold Premiere. Es geht um einen Sturmbannführer aus Klagenfurt, der nach dem Krieg unbehelligt ein Tanzcafe leitete.» 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Poprzeczny, J. (2004). Odilo Globocnik, Hitler’s Man in the East. McFarland, Jefferson North Carolina.