Gerd Grieg

Gerd Grieg
Født21. apr. 1895[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bergen
Død9. aug. 1988[1][2][3]Rediger på Wikidata (93 år)
Norge
BeskjeftigelseSkuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleNordahl Grieg (1940–1943) (avslutningsårsak: ektefelles død)[4]
Ragnvald Ingebrigtsen (1922–1940)[4]
FarAdam Egede-Nissen
MorGoggi Egede-Nissen
Søsken
6 oppføringer
Oscar Egede-Nissen
Stig Egede-Nissen
Aud Richter
Ada Kramm
Lill Egede Nissen
Gøril Havrevold
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Aktive år1910–1955
IMDbIMDb
Gerd Grieg på Commons
Gerd Egede-Nissen (nr. tre fra høyre) som fru Løven ved en oppføring av Gunnar Heibergs Gerts have på Nationaltheatret i 1917. Tegning av Henrik Rom.

Gerd Grieg (pikenavn Egede-Nissen; født 21. april 1895 i Bergen, død 9. august 1988) var en norsk skuespiller og instruktør som også ble en anerkjent motstandskvinne under den andre verdenskrig.

Hun var datter av NKP-nestoren Adam Egede-Nissen og Goggi Egede-Nissen. Hun var søster av skuespillerne Aud Richter, Ada Kramm, Oscar Egede-Nissen, Stig Egede-Nissen, Lill Egede-Nissen og Gøril Havrevold.

Skuespilleriet

[rediger | rediger kilde]

Gerd debuterte på Nationaltheatret som 15-åring i 1910, som Lersol i eventyrspillet Kongens hjerte. Hun slo straks gjennom og spilte en rekke store roller på Hovedscenen fram til 1917. I 1913 var hun i flere korte stumfilmer laget av den danske August Blom. I 1917 startet hun sine fem år i Berlin for å spille inn filmer for sin søster Aud Egede-Nissens filmselskap, der Auds mann, Georg Alexander, var involvert.[5] Hun vendte tilbake til Norge i 1922 og giftet seg, samt hadde gjestespill ved ulike teatre før hun returnerte til Nationaltheatret i 1928. Gerd Grieg hadde flere gjestespill i utlandet, spesielt bemerket gjorde hun seg ved opphold på Det Kongelige Teater i København i 1933 og 1946.

Gerd Grieg var en av sin generasjons viktigste Ibsen-skuespillere, og spilte ledende roller som Hedda, Hilde Wangel, Irene, Svanhild, Ella Rentheim og Rebekka West. Hun var også en stor Bjørnson-tolker, og gestaltet karakterer som Birgit Rømer og Tora Parsberg. I 1937 hadde hun en sterk tolkning av Lucretia i Holbergs Den vægelsindede. Grieg spilte også Schillers Maria Stuart, Viola i Shakespeares Helligtrekongersaften, tittelrollene i Kjeld Abells Anna Sophie Hedvig og Amalie Skrams Agnete, samtidig som hun tok på seg krevende operetteroller som Rosalinde i Flaggermusen og Hanna Glawari i Den glade enke. Gerd Grieg satte også opp teaterstykker, deriblant fem stykker ved det islandske nasjonalteater Þjóðleikhúsið som ble innviet i 1950.[6]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Fra 1922 til 1940 var hun gift med kirurgen Ragnvald Ingebrigtsen (1882–1975) som var en god del eldre. Hun fikk ry på seg som norsk teaters femme fatale, og hennes navn var knyttet til flere mer eller mindre pikante «sosietetsskandaler» i mellomkrigstiden. Forholdet til kollegaen Odd Frogg (1901–34) kulminerte med at han tok sitt eget liv ved å hoppe fra et tak og etterlate seg en papirlapp med påskriften «G.E.N.I.», som kan ha stått for «Gerd Egede-Nissen Ingebrigtsen».[7] Gerd hadde fra nyttår 1935 vært sammen med forfatter og senere motstandsmann Nordahl Grieg (1902–43) som hun hadde kjent siden 1931.[8]

Gerd og Nordahl Grieg

Etter skilsmissen fra kirurgen giftet de to seg, men han døde i 1943 da bombeflyet han satt i, ble skutt ned over Berlin. Gerd og Nordahl hadde før det rukket å møte Franklin D. Roosevelt i USA. Gerd forble aktiv i den norske motstandsbevegelsen i London og på Island under andre verdenskrig.[8] Krigsnervene og savnet av ektemannen medførte at hun etter krigen kun sporadisk opptrådte som skuespiller og instruktør. Hun trakk seg tilbake fra scenen i 1955 og ga i 1957 ut en bok om sitt og ektemannens samliv: Nordahl Grieg, slik jeg kjente ham.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

For sesongen 1940/41 vant hun Kritikerprisen.[9] Grieg ble i 1944 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for «fremragende personlig innsats for norsk kunst under krigen».[10] Grieg ble også hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.[10] Og hun ble kåret til stor ridder av Den islandske falkeorden og mottok den danske Kong Christian Xs erindringsmedalje for deltakelse i krigen 1940–45.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gerd_Grieg[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Gerd Grieg, geb. Nissen, FemBio-ID 11811, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b filmportal.de, oppført som Gerd Egede-Nissen, Filmportal-ID 483cab1d600d4531918e0819fd940846, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Mona Vaagan, Norske filmsøstre den 28. januar 2013.
  6. ^ Lyche, Lise: «Gerd Grieg» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. juli 2022 fra [1]
  7. ^ Edvard Hoem (1989). Til ungdommen: Nordahl Griegs liv. Oslo: Gyldendal. ISBN 820518405 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  8. ^ a b Vold, Helge (1941-) (1983). Nordahl Grieg om seg selv. [Stabekk]: Den norske bokklubben. s. 183. ISBN 8252510507. 
  9. ^ Grieg, Gerd i Hvem er Hvem, 1973.
  10. ^ a b Norges Statskalender 1986 s. 541.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]