José María Merino Sánchez
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Lenker til andre språkversjoner i teksten. |
| José María Merino Sánchez | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | José María Merino Sánchez 5. mars 1941[1]  (83 år)La Coruña | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, litteraturkritiker, romanforfatter, novelleforfatter | ||
| Utdannet ved | Universidad Complutense de Madrid | ||
| Utdannelse | Jurist | ||
| Ektefelle | María del Carmen Norverto | ||
| Barn | María Merino, Ana Merino | ||
| Nasjonalitet | Spanjol | ||
| Språk | Spansk | ||
| Medlem av | Real Academia Española[2] | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Premio Nacional de Literatura Infantil y Juvenil (1993)
National Novel Prize (2013) Premio de la Crítica de Castilla y León (2013) (neste: José Antonio Abella, forrige: Antonio Colinas, Olegario González de Cardedal) Premio Castilla y León de las Letras (2008) Premio Salambó (2007) Premio Torrente Ballester (2006) Premio de la Crítica Española (1986) Premio Nacional de las Letras Españolas (2021) Q130852616 (2022) | ||
José María Merino Sánchez (født 5. mars 1941 i La Coruña, Spania) er en spansk forfatter og akademiker. Merino har skrevet både noveller, romaner, poesi og essay. Han er en verdsatt forfatter for sin litterære kultivering og for sitt høye antall utgivelser. I 2013 vant han den Nasjonale Fortellerprisen (Premio Nacional de Narrativa).
Biografi
[rediger | rediger kilde]José María Merino Sánchez' far var medlem av Federación Universitaria Escolar i den spanske provinsen León, og måtte flykte til provinsenGalicia under borgerkrigen på grunn av sin støtte til republikanerne. Den øvrige familien ble med til Galicia, og José Ma Merino ble født der. Men etter at borgerkrigen var over flyttet familien tilbake til Léon, og José María Merino vokste opp der.[3][4][5]
Etter barndom- og ungdomstiden i León, flyttet José Ma Merino til Madrid for å studere. Den fremtidige forfatteren ble uteksaminert i Jus på Universidad Complutense de Madrid og begynte sin karriere i familiens advokatfirma, men begynte senere å jobbe i Kunnskapsdepartementet frem til 1976. Problemet var at han ikke følte noen særlig entusiasme for hans jobb, han hadde alltid hatt en større interesse for litteratur og for det kulturelle – og etterhvert fant han seg en jobb hos UNESCO der han jobbet noen år med ulike prosjekter der de jobbet med ulike temaer som angikk Latin-Amerika. Mellom 1987 og 1989 jobbet han som direktør for Litteratursenteret i Kulturdepartementet. Han ble senere leder for Fundación de la Lengua Española, samt ærespresident i la Fundación del Libro Infantil y Juvenil Leer León. Han er medlem av Real Academia Española (RAE).[4][5].
José María Merino er gift med Carmen Norverto Laborada, og sammen har de døtrene María Merino og Ana Merino.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Som barn leste Merino mye ulik litteratur og poesi. Han likte også å se filmer på kino, men han var særlig glad i å lese fortellinger. Han var veldig glad i skjønnlitteratur og allerede som barn ønsket han å imitere de forfatterne han beundret, og slik begynte han å prøve seg frem som forfatter [6]. I senere tid publiserte han tekster og artikler gjennom jobben sin og ulike prosjekter, men det han er mest kjent som er hans verk som forfatter av romaner, fortellinger og mikro-fortellinger. José Ma Merino publiserte sin første roman i 1976: "Novela de Andrés Choz".
Merino har presisert at han alltid har lest mange fortellinger, men at han også var glad i poesi og at mye av hans inspirasjon kom fra poesien – han begynte dermed sin forfatterkarriere med å skrive poesi. Hans far var også glad i å lese poesi. José María Merino publiserte sitt første verk med poesi i 1972 og det het ”Sitio de Tarifa” [7].
Som forfatter har han prøvd ulike sjangre. Han har skrevet verk innenfor skjønnlitteratur, både romaner for voksne, barn og ungdommer, han har skrevet mikro-fortellinger, essayer, poesi og memoarer. Merino har også samarbeidet og vært medforfatter på andres bøker. I noen av bøkene hans har han skrevet om ulike temaer i én og samme bok, for eksempel i bøkene “La Trama Oculta” og “Las Mascotas del mundo transparente” kan man lese både realistiske temaer, fantasi, mini-fortellinger, barnehistorier og historier med tidsmessige forandringer (reising i tid) [8].
Litterære verk
[rediger | rediger kilde]Merino er kjent for å skrive fiksjon og fantasifortellinger. Han har ofte skrevet om temaer som omhandler det fiktive og rare, fremfor det realistiske. Som forfatter ønsket han å vise en blanding av realisme og det rare. Hans begrunnelse var for det første at han alltid har hatt en interesse for slike typer fortellinger og at han alltid har hatt et forhold til det rare og overnaturlige, helt siden barndommen. Merinos andre argumentert for å skrive fantasi er at han mener det finnes en underliggende ide om det overnaturlige i det virkelige liv – og at litteraturen er god å bruke for å leke seg med disse ideene [7]. Merino ønsket også å naturalisere det overnaturlige gjennom sin litteratur og argumenterte for at det overnaturlige ikke bare handler om å finne opp spøkelser, men å akseptere at det finnes elementer av det overnaturlige som er en del av våre liv; og at mange ganger er det overnaturlige en metafor for det virkelige liv. José Ma Merino konsentrerte seg derfor om det overnaturlige i sine verk, og mener det er noe som bryter inn i virkeligheten vår på uforklarlige måter [7].
Innenfor hans egen skjønnlitteratur representerer han også dystopisk litteratur. José María Merino er kjent for å være en stor leser og forfatter av dystopisk litteratur [9]. Et av hans mest kjente dystopiske verk kalles ‹‹Mañana Todavía. Doce distopías para el siglo XXI››. Ordet ‹‹dystopi›› var ikke et offisielt ord i den offisielle spanske ordboken RAE før José María Merino kom inn på banen og jobbet i prosessen med å offentliggjøre ordet med en tydelig definisjon [10]. I dag, takket være forfatteren og akademikeren [11], kan du slå opp definisjonen i RAE som:
1. f. Fiksjonell fremstilling av et fremtidig samfunn med negative egenskaper som forårsaker menneskelig fremmedgjøring [11].
En annen definisjon av ‹‹dystopi›› laget av forfatteren selv er:
«En tenkt fremstilling av et fremtidig samfunn med negative egenskaper som er årsaken til moralsk fremmedgjøring» [12].
Medlem av Det spanske akademiet
[rediger | rediger kilde]José María Merino ble medlem av Det kongelige spanske akademiet (Real Academia Española) den 27. mars 2008, da setet som Claudio Guillén hadde hatt ble ledig.[13] Under opptaksseremonien den 19. april 2009 holdt han en tale med tittelen Ekte fiksjon (Ficción de verdad).[14] Fra 2010 til 2015 var han visesekretær i Akademiet.[3] Den 1. desember 2016 ble han valgt som inn i Akademiets styre.[3][15]
Fra 2010 til 2017 hadde han vervet som «tesorero» i Asociación de Academias de la Lengua Española (ASALE), som er et samarbeidsorgan mellom akademiene i ulike spanskspråklige land.[3]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Erindringer
[rediger | rediger kilde]- 1998: Intramuros
- 2006: Tres semanas de mal dormir
Poesi
[rediger | rediger kilde]- 1972: Sitio de Tarifa
- 1973: Cumpleaños lejos de casa
- 1983: Mírame Medusa
- 1987: Cumpleaños lejos de casa
Noveller
[rediger | rediger kilde]- 1976: Novela de Andrés Choz
- 1980: Los caminos del Esla, junto con Juan Pedro Aparicio
- 1981: El caldero de oro
- 1982: Cuentos del reino secreto
- 1985: La orilla oscura
- 1987: Artrópodos y Hadanes
- 1990: El viajero perdido
- 1991: El centro del aire
- 1991: Las palabras del mundo y otros relatos
- 1992: Los trenes del verano (No soy un libro)
- 1992: Trilogía Crónicas mestizas: El oro de los sueños; La tierra del tiempo perdido; Las lágrimas del sol
- 1994: Cuentos del barrio del refugio
- 1995: La edad de la aventura
- 1996: El cuaderno de hojas blancas
- 1996: Las visiones de Lucrecia
- 1997: 50 cuentos y una fábula
- 1997: Cuentos
- 1997: Cuentos de la calle de la Rúa, junto con Juan Pedro Aparicio y Luis Mateo Díez
- 1997: Regreso al cuaderno de hojas blancas
- 1998: Silva leonesa
- 1998: Cuentos del reino secreto
- 1999: Cuatro nocturnos
- 1999: La casa de los dos portales y otros cuentos
- 1999: Los narradores cautivos
- 1999: La memoria tramposa
- 2000: Los invisibles
- 2000: Novelas del mito
- 2002: Días imaginarios
- 2003: El heredero
- 2003: Ficción continua
- 2004: Cuentos de los días raros
- 2005: El anillo judío y otros cuentos
- 2005: Cuentos del libro de la noche
- 2006: El lugar sin culpa
- 2007: La glorieta de los fugitivos
- 2007: Palabras en la nieve: un filandón, junto con Luis Mateo Díez y Juan Pedro Aparicio
- 2007: El viaje secreto
- 2008: Las puertas de lo posible
- 2008: Cuentos del gallo de oro junto con Luis Mateo Díez y Juan Pedro Aparicio
- 2009: La sima
- 2012: El río del Edén
- 2016: Fulgores de ficción: palabras, miradas, lecturas
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 236566[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Quiénes son los miembros de la RAE y cómo se organizan», verkets språk spansk, utgitt 9. mars 2023, besøkt 15. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Real Academia Española (RAE) (2018). ««José María Merino. Silla m»». Real Academia Española (RAE). Besøkt 11. mai 2020.
- ^ a b «José María Merino». El Podér de la Palabra. 2020. Besøkt 11. mai 2020.
- ^ a b «José María Merino. Biografía». Escritores.com. 15. oktober 2013. Besøkt 11. mai 2020. «José María Merino nació en La Coruña el 5 de marzo de 1941. Su padre era miembro de la Federación Universitaria Escolar y por sus ideas republicanas tuvo que abandonar León para refugiarse en Galicia, donde nació el futuro escritor. Tras la guerra, la familia se instaló de nuevo en León.»
- ^ CEUMEDIA (22. mai 2014). «José María Merino, académico [Videoklipp]». YouTube. Besøkt 11. mai 2020.
- ^ a b c FUNDACIÓN JUAN MARCH (2. mars 2019). «José María Merino: "Cada libro es un viaje". [Videoklipp]». Besøkt 11. mai 2020.
- ^ Periodistadigital (6. desember 2015). «José María Merino, autor de 'La trama oculta' y 'Las mascotas del mundo transparente'.». YouTube. Besøkt 11. mai 2020.
- ^ Arjona, David (27. juni 2017). ««A la sombra del futuro».». El Cultural. Besøkt 11. mai 2020.
- ^ Costa, Jordi (10. oktober 2014). ««El tiempo de la distopía»». Besøkt 11. mai 2020.
- ^ a b Real Academia Española (RAE) (2014). ««Distopía».». RAE. Besøkt 11. mai 2020.
- ^ Morán, David (5. august 2014). ««Literatura distópica: cuando el futuro es una pesadilla».». www.abc.com. Besøkt 11. mai 2020.
- ^ «José Luis Borau y José María Merino, nuevos académicos de la Lengua». El País (på spansk). 27. mars 2008. ISSN 1134-6582. Besøkt 6. november 2020.
- ^ «Discurso de ingreso en la RAE de José María Merino - YouTube». www.youtube.com. Besøkt 6. november 2020.
- ^ «Renovación de cargos académicos en la Junta de Gobierno de la RAE». Real Academia Española (på spansk). 1. desember 2016. Besøkt 6. november 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) José María Merino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) José María Merino på Internet Movie Database