Ny-Hellesund
| Ny-Hellesund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Høyde o.h. | 2 meter | ||
 Ny-Hellesund 58°03′15″N 7°50′30″Ø | |||
.jpg)
.JPG)
Ny-Hellesund er ei uthavn i Søgne i Kristiansand kommune i Agder fylke, bestående av tre hovedøyer med gode havne- og innseilingsforhold. Øyene heter: Monsøya, Helgøya og Kapelløya.[1]
Stedet har 10-15 fastboende, og er dermed intet tettsted. Sommerstid er det et yrende liv av sommergjester i hus, hytter og naust. Det er stor båttrafikk gjennom hovedsundet, Hellesundet. I tillegg legger et stort antall båtturister seg til for et døgn eller tre, ikke minst er det fine havneforhold i den store, lune pollen mellom Helgøya og Kapelløya.
Ny-Hellesund regnes som en av landets best bevarte uthavner. Fylkeskonservatoren i Vest-Agder igangsatte fredning av kulturmiljøet Ny-Hellesund i 2009. Uthavnen ble fredet ved Kongelig resolusjon den 21. oktober 2016.[2]
Øyene
[rediger | rediger kilde]Kapelløya
[rediger | rediger kilde]Kapelløya (Kabeløya på gamle sjøkart) ble kalt «Vester Heløe» frem til 1640. Navneendringen har sammenheng med at det ble bygd et kapell her som stod frem til 1760. I tilknytning til kapellet var det kirkegård hvor «strandvaskere», dvs sjøfolk som drev døde i land etter forlis, fikk sitt siste hvilested. Kirkegården var i bruk til 1830. På Kapelløya ligger også «Det kongelige privilegerte gjestgiveri».
Mellom Kapelløya og Helgøya går Olavsundet som etter sagnet ble dannet da Olav den hellige slo med sverdet sitt mot fjellet på flukt fra forfølgere.
Helgøya
[rediger | rediger kilde]På Helgøya ligger eiendommen «Havbugta» hvor forfatteren Vilhelm Krag tilbragte store deler av året fra 1917 og frem til han døde 10. juli 1933.
Helgøya er også kjent for de store vardene på toppen av øya; silhuetten av disse gjorde uthavna identifiserbart fra sjøen. Motivet var Søgnes kommunevåpen.
Det store kystfortet som ble anlagt på øya under andre verdenskrig er også en attraksjon for besøkende.
Monsøya
[rediger | rediger kilde]På Monsøya, som er den største av de tre øyene, ligger «Vilhelm Krags brygge». Brygga stod ferdig i 1939 som et uvanlig, men nyttig minnesmerke over forfatteren som hadde en eiendom i Ny-Hellesund først fra 1904 til 1906 og siden bodde store deler av året i uthavnen.
I det gamle skolehuset på Monsøya etablerte skuespilleren Knut Walle Udhavn Teater hvor han i en årrekke spilte monologer for 30 tilskuere per forestilling.
Høsten 2006 var gården til Kåre Karlsen på Monsøya sted for innspilling av TV2 sin realityserie, Farmen.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Ny-Hellesund var en viktig havn i seilskutetiden med gjestgiveri, handel, fiske og hummerfangst. Stedet hadde losstasjon og tollstasjon. Gjestgiveriet fikk kongelig bevilling i 1690. Huset som i dag er kjent som det kongelige privilegerte gjestgiveriet, hadde privilegier fra 1766. Tidligere var privilegiet knyttet til eiendommen "Tønvold" ved St. Olavs strand. Slektene Falck, Reymert og Langfeldt er særlig knyttet til de gamle gjestgiveriene i Ny Hellesund.
Losvesenet i Norge ble organisert på 1720-tallet og det ble opprettet losstasjon i Ny-Hellesund. Behovet for lokalkunnskap i manøvreringen fremgår også av dagens farvannsbeskrivelse: «Svært urent farvann med mange holmer og skjær. Relativt åpent farvann mellom de større øyene. Utenom disse løpene er farvannet vanskelig manøvrerbart.»
Farvannet var spesielt krevende den gangen seil var eneste fremdriftsmiddel. I tiden fra 1833 til 1915 omkom 19 av 74 av losene som hørte til Ny-Hellesund distrikt. I 1890 ble losoldermannstillingen overført til Kristiansand. Losstasjonene ble nedlagt i 1965. De to sørlandsslektene Langfeldt og Reymert dominerte gjennom flere slektsledd los-, skipper,- og redermiljøet i Ny Hellesund.
Ny-Hellesund fikk omgangsskole omkring 1775. Fast skole kom på 1820-tallet, først i leide lokaler. I 1835 var det første skolehuset ferdigbygd. Skolen ble nedlagt i 1963.
I 1790 fikk Ny-Hellesund fast tollstasjon. Tollstasjonen ble nedlagt i 1963.
Johan Martin Nielssen og Amaldus Nielsen er norske malere som har skildret Ny-Hellesund.
Kystfortet
[rediger | rediger kilde]Under andre verdenskrig anla de tyske okkupantene et kystfort på Helgøya. Hensikten med anlegget var å beskytte kysttrafikken og den vestlige innseilingen til Kristiansand.
Arbeidet ble påbegynt i 1942 og blant annet deltok sovjetiske krigsfanger i arbeidet. Kilder opplyser at det var 80 krigsfanger på øya.
Fortet ble i sin tid kalt «Norges lille Gibraltar». Fortet hadde en bemanning på 150. Det var bestykket med fire 10,5 cm kyst-artillerikanoner (K 331) som hadde en rekkevidde på ca. 12 km. Til nærforsvar fantes maskinkanoner, bombekastere, flammekastere, mitraljøser og maskingevær. Videre var fortet utstyrt med radar, lyskastere og røykanlegg. Alt i alt ble det anlagt 31 bygninger i tre og 26 skuddsikre steinbunkere på området.
Avdelingen ble satt opp som en uavhengig artillerienhet i Tyskland i juli 1942. Den ble overført til Norge i mars 1943. Enheten som var del av Artillerieuntergruppe Sögne var underlagt Hærens kystartillerigruppe i Mandal.
Fortet ble nedlagt i 1945, alle bygninger revet, utstyret fjernet og anleggene forsøkt visket ut i de følgende 30-40 år. I 1987 startet Forsvarshistorisk Forening i Kristiansands-regionen restaurering. Flere 10,5 cm M/13 Schneiderkanoner er på plass i stillinger. Forsvarsstillinger, løpegraver, veier og tunneler i området er sikret og utbedret, slik at området er lettere tilgjengelig.
Okkupasjonsmakter rev ned de to originale vardene på toppen av Helgøya og etter krigen ble disse erstattet av to kopier.
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ny-Hellesund på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ Kongelig resolusjon om fredning av uthavnen Ny-Hellesund, besøkt 9. juli 2017